Den khronovridde journalistikken

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Nettavisen Khrono er ti år og har funnet en nisje i markedet som i liten grad fikk oppmerksomhet tidligere. Under markeringen av jubileet fikk Khrono universitets- og høgskoleledere til å kommentere Khronos betydning for sektoren. Her vanket det mye ros og lite ris. Fra rektor og professor i journalistikk ved Høgskulen i Volda, Johann Roppen er det mest ros: «Khrono har blitt 10 år og viser ingen aldringstegn! Fortsatt breidt orientert og obligatorisk lesnad for alle i sektoren, inkludert den politiske leiinga i departementet. Det er slett ikkje alle sektorar som har ein slik felles arena, ei sjølvstendig nettavis som driv kritisk og oppsøkande journalistikk – også.»

Den mest kraftfulle kommentaren kom fra Gunnar Yttri, rektor Høgskulen på Vestlandet: «Khrono ti år? Utidig og tidig, seint og tidleg, usakleg og sakleg, einsidig og spissa, småleg og raus, lojal og kritisk, overflate og gravejournalistikk, trongsyn og innsyn, klikkagn og informasjon til gagn, tabloidisering og folkeopplysing, traust vidareforedling av gamle maktstrukturar og spanande nybrott, uthenging og lyssejting, poengtering og mytespinning, irritasjonsmoment og inspirasjonskjelde, møkaspreiar og gledespreiar.» Slik skisserte Yttri det vi kan kalle en khronovridd journalistikk.

LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

For i løpet av disse ti årene har Khrono utviklet en khronovridd journalistikk som i korthet går ut på at enhver nyhetssak skal minne leserne om tidligere nyhetssaker. En typisk Khrono-sak bringer noe nytt til torgs, og det forventer leserne og det ønsker de velkommen. Men så blir omtrent alle redaksjonelle saker vridd, og det handler om repetisjon. Disse sakene kan være positive og negative for den institusjonen nyhetsoppslaget handler om. Nyhetsoppslagene kan være etterrettelige og uetterrettelige. Langt på veg er det teknologien som Khrono bruker som gjør at sakene blir repetert, men det er bevisste journalistiske valg både når historiske lenker blir lagt til, og når brødteksten blir knyttet sammen med historier om objektet.

De etterrettelige er ikke noe problem, men de uetterrettelige er problematiske. De uetterrettelige nyhetssakene forblir det enten fordi institusjonen som får oppmerksomhet velger å ikke påpeke det uetterrettelige. Det kan skyldes at sakene er av en slik karakter at institusjonen ikke kan komme med korreksjoner fordi institusjonen er avskåret fra dette gjennom foreliggende regelverk og lover.

Nå er jo Khrono bare ti år, og det er i disse første årene at den khronovridde journalistikken er blitt dyrket og framført til glede og irritasjon. Men på et eller annet tidspunkt i løpet av de neste ti årene vil denne khronovridningen måtte forlates på grunn av at det kommer inn en ny redaktør med en ny redaksjonell politikk, at den kjeder leserne, at det repetisjonspregete nyhetsoppslaget blir for langt, eller at Khrono ser at journalistene er blitt historikere snarere enn journalister. Her vil naturligvis historikerne raskt konstatere at fortida ikke er hva den en gang var.