Unge forskarar

Den gordiske modellen:
— Senior­­­­­ane har levd akademiske liv veldig ulike våre

Kan ein nordisk renessanse komme unge forskarar til unnsetning? Tja, konkluderte norsken, svensken og finnen.

— Geografisk er Norden ein stor region, sa Daria Gritsenko. Ho trur avstanden frå Finland til dei andre nordisk landa kanskje blir opplevd som større enn andre vegen.
Njord V. Svendsen
Tekst: Njord V. Svendsen
Publisert Sist oppdatert

— Det første eg tenker, er at du lett kunne ha bytta ut Noreg med Finland og enda med omtrent dei same skildringane og dei same talane, sa Daria Gritsenko, fjorårets vinnar av Nils Klim-prisen (Holbergprisens veslesøster).

Då hadde statsråd Ola Borten Moe nettopp hatt sin innleiingstale.

Gritsenko og to andre vinnarar av Nils Klim-prisen — og dermed per definisjon unge, nordiske forskarstjerner – og ein representant for Akademiet for yngre forskarar, møttest på tampen av Holberguken. På dagsorden stod spørsmålet om nordisk samarbeid som mogleg medisin for fag under press: Humaniora og samfunnsvitskapane slit med mangel på stillingar, finansiering og kanskje også status hos skattebetalarane, var utgangspunktet.

Gritsenko var, som dei andre, deltakarane ikkje i tvil. Det eksisterer eit nordisk fellesskap. Vi er ganske like. Systema er ganske like, folka, tenkemåten.

— Alle er einige om at også utfordringane er like i landa våre. Det interessante blir å sjå på korleis utfordringane blir møtt. Nokon gonger liknar måten vi møter problema på, andre gonger ikkje. Viruset vi nettopp har hatt, er eit eksempel i så måte, sa Gritsenko.

Borten Moe og the elephant

I innleiingstalen frå statsråd Ola Borten Moe, som ifølgje Gritsenko lett kunne gått heim i Finland, sa han:

— Your work makes a difference, før han briefly ville address the elephant in the room.

Heile den nordiske diskusjonen gjekk føre seg på engelsk, ein ikkje heilt uvesentleg ironi som vart eit par leddsetningar til del.

Elefanten i rommet var sjølvsagt sirkuset som utspelar seg kring det norske Forskingsrådet for tida.

Borten Moe slo fast at Forskingsrådet er i ein alvorleg situasjon, fordi dei har brukt meir pengar enn dei har.

— Vi må bruke midlar for å stabilisere situasjonen. Eg forstår at de er bekymra. Men eg kan forsikre om at det skal bli ei «soft landing», for det norske samfunnet og for dykk som unge forskarar, sa Borten Moe.

Han lova både å redusere omfanget av mellombelse stillingar – og sørge for ei kulturendring:

— Vi må bort frå «publish or perish»-kulturen, og mot ei meir holistisk tilnærming, sa Borten Moe.

Statsråd Ola Borten Moe vil ha kulturendring i akademia, mellom anna for å sikre jobbane til unge forskarar. Dessutan snakka han om Forskningsrådet.

Rektor ved Universitetet i Bergen, Margareth Hagen, refererte tal som viser at det er ei stykke fram dersom den nordiske samhandlinga skal bli som ho ein gong var:

For 20 år sidan kom kvar femte doktorgradsstudent i Noreg frå nabolanda. I dag kjem berre ein av ti frå Norden. Samstundes tar veldig mange fleire doktorgrad enn før, og 40 prosent kjem frå utlandet. Men for kvar danske er det tre kinesarar eller tyskarar.

Så like — og ulike

— Like, men likevel så ulike, altså, konstaterte ordstyrar og Norden-entusiast Hilde Sandvik, som ei første oppsummering av den nordiske samtalen.

Professor Terje Lohndal, som representerte den nordiske forskingsorganisasjonen NordForsk, sa det slik:

— Mange av oss er opptatt av å sjå mot USA. Men det kan finnast store fordelar med å snu blikket mot våre eigen bakgard.

Han heldt fram med å peike på det uunngåelege, med amerikansk aksent, at forsking i dag er «a global game». Overalt i verda er frykta den same, at ein ikkje skal klare å kapre dei beste hovuda i heimlandet til forskinga. Det er ei utfordring som verkar å vere særleg prekær i Norden, ikkje minst i Noreg.

Ei anna, meir ukjent utfodring for dei som lever på svenske-, eventuelt norskegrensa, er denne:

— Lat oss vere ærlege, sa Daria Gritsenko.

— Vi lever i ein stor region. Å komme seg frå Helsingfors til Ålborg, det er ein ganske dryg tur. I Sentral-Europa kjem ein seg med tog ganske raskt alle stader. Men vi er fortsatt avhengig av fly. Ja, vi er mentalt nære i dei nordiske landa, men geografisk er vi faktisk ikkje så nære. Kanskje de i Skandinavia tenker litt annleis på det. Men vi som bur der borte med Baltikum …

For ikkje å jekke den gode nordiske stemninga for mykje ned, la ho raskt til at det er suverene akademiske ressursar i dei nordiske landa, og at ho sjølv hadde tileigna seg avgjerande kunnskap gjennom opphald i både Roskilde, Oslo og Århus.

«Veldig vanskeleg»

Hilde Reinertsen, forskar frå Universitetet i Oslo, som representerte Akademiet for yngre forskarar:

— Vi treng også dei små prosjekta som kan føre folk saman. Vi treng ein pluralisme, i tillegg til ERC (EU-stipend, red.merkn.) og dei store ordningane.

Og samfunnsforsking og humanistisk forsking er ikkje dyrt, samanlikna med mykje naturvitskapeleg forsking, med alle sine krav til avanserte instrument og infrastruktur. For «småpengar» er det mogleg å setje i gang store ting.

— Det er så mange strukturar som tvingar oss til vere individualistiske og tenke på eiga karriere i staden for å arbeide i lag, sa Reinertsen, og etterlyste det ho var del av der og då: dei mindre formata, sjølve samtalane, kontakten, som kan setje samarbeid i gang.

Hilde Reinertsen trur krigen i Ukraina er ei krise som igjen vil vise kor viktig humanistisk og samfunnsvitskapeleg forsking er.

Reinertsen peikte også på at dei unge stemmene må lyttast til. Ofte er responsen frå rektorane og andre leiarar i akademia avgrensa til at det er «veldig vanskeleg» å gjere noko med desse problema.

— Eg har mange gonger erfart at seniorane har levd akademiske liv veldig ulike våre. Så sjølv om alle er einig om utfordingane, er det veldig vanskeleg å finne fram til løysingar. Det er som ein gordisk knute som må kuttast over.

Er det realistisk å samle Norden til eit forskingsrike?

Fråveret av Grønland

Konklusjonen var eit slags tja, frå norsken, svensken og finnen. Dansken var ikkje med denne gongen.

Kanskje er det krigen i Ukraina som blir katalysatoren også i denne samanhengen, både for faga, og for tettare nordisk samarbeid, meinte Hilde Reinertsen.

— Vi har sett at med kvar ny krise blir vi humaniora og samfunnsvitskapane ekstremt relevante.

Ordstyrar Hilde Sandvik hadde merka seg at Grønland mangla på kartet som var laga til annonsen for arrangementet. Det var truleg ein grafisk glipp, men mangelen vart likevel eit aldri så lite symbolsk poeng i diskusjonen om alle fordelane – og barrierane – for nordisk samarbeid mellom forskarane.

ola borten moe nordisk samarbeid uib akademiet for yngre forskere holbergprisen 2022 nils klim-prisen norden nordforsk nyheter
LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Download on the App Store Tilgjengelig på Google Play
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS