Norsk studentorganisasjon-leder Håkon Randgaard Mikalsen mener sentralstyret i organisasjonen ikke fungerer etter hensikten. Foto: Ketil Blom Haugstulen
Norsk studentorganisasjon-leder Håkon Randgaard Mikalsen mener sentralstyret i organisasjonen ikke fungerer etter hensikten. Foto: Ketil Blom Haugstulen

Norsk studentorganisasjon vurderer sin struktur. Leder Mikalsen foreslår å legge ned sentralstyret.

Demokrati. Leder for Norsk studentorganisasjon, Håkon Randgaard Mikalsen, vil ha alle muligheter på bordet når studentene vurderer organisasjonens struktur. Ett forslag er å legge ned sentralstyret.

Publisert   Sist oppdatert

Norsk studentorganisasjon (NSO) er igang med en evaluering av hvor godt demokratiet i organisasjonen fungerer. I den forbindelse vil leder Håkon Randgaard Mikalsen ha alle muligheter på bordet:

Fakta

Norsk studentorganisasjon

Norsk studentorganisasjon (NSO) er en nasjonal interresseorganisasjon som jobber for en bedring av studentenes rettigheter.

NSO ble til da Norsk studentunion (NSU) og Studentenes landsforbund (Stl) slo seg sammen i 2010.

Avtroppende leder er Håkon Randgaard Mikalsen. Nåværende nestleder Marte Øien er valgt til ny leder og starter i jobben 1. juli.

NSO skal evaluere segs elv og sin egen struktur. Avtroppende leder Mikalsen mener man må vurdere å legge ned sentralstyret i organisasjonen.

— Jeg tror man må vurdere å legge ned sentralstyret og enten gjeninnføre et type landsstyre, eller se til Finland der man verken har sentralstyre eller politiske komitéer, men der man har mye mer tid til å ha samlinger for medlemslagene og jobber mer arbeidsgruppeorientert, sier Mikalsen.

Et landsstyre eller et sentralstyre er begge øverste beslutningsorgan i en organisasjon mellom årsmøtene, men førstnevnte er typisk bestående av langt flere representanter mens sistnevnte er færre og arbeider gjerne mer og oftere. NSO hadde tidligere landsstyre.

Når sentralstyret ikke fungerer slik kan det fremstå som bare et tungrodd byråkrati.
Håkon Randgaard Mikalsen
Leder, NSO

Mikalsen tror ikke at sentralstyret har fungert som det effektive og arbeidende organet det skulle bli da det ble innført for fem år siden.

— I dag er det veldig mye oppfølging av et sentralstyre som ikke har den samme tilknytningen til medlemslagene som landsstyret hadde. Et større landsstyre har en mer samlende funksjon og er en bredere rekrutteringsarena, legger han til.

Ikke kritikk av sittende sentralstyre

Mikalsen ønsker at medlemslagene skal ha en reell mulighet til medvirkning, og viser til at eksempelvis parlamentsleder ved UiT Norges arktiske universitet, Daniel Hansen Masvik, har uttrykt seg utilfreds.

— Egentlig synes jeg sentralstyret kan være helt suverent. Slik sentralstyret har jobbet med helt ny politikk på klimafronten har det fungert mer som et arbeidende sentralstyre, så dette er ikke kritikk av det sittende sentralstyret, men som en observasjon av sentralstyret over tid har det ikke fungert slik, og det er ingenting som tilsier at det skal fortsette heller, for klimasaken er spesiell.

— Og når det ikke fungerer slik kan det fremstå som bare et tungrodd byråkrati.

Man må tørre å se litt mer på hva vi kan gjøre uten å snu ting på hodet
Daniel Hansen Masvik
Påtroppende sentralstyremedlem, NSO

Mikalsen viser til at intensjonen var å ha et mer arbeidende og effektivt sentralstyre som skulle være en ressurs både for sentralleddet og medlemslagene. Men han tror ikke man har fått det til og han ser at mye av arbeidskapasiteten til kontoret sentralt går til å drifte sentralstyremøtene.

— Vi, og flere ute i organisasjonen, skulle gjerne sett at vi brukte mer tid på å følge opp og samle organisasjonen. I overgangen til sentralstyre har vi mistet det bidraget medlemslagene stod for.

Ser at sentralstyret tar energi

Avtroppende parlamentsleder ved UiT Norges arktiske universitet og påtroppende sentralstyremedlem, Daniel Hansen Masvik, synes det sender et veldig uheldig signal å kutte ut både sentralstyre og komitéer.

— Det forutsetter en veldig tillit til de politiske prosessene i NSO som jeg ikke tror finnes, sier han.

— Men hva med å heller gå for et større landsstyre bestående av representanter fra medlemslagene?

— Jeg tror det er viktig å komme nærmere medlemslagene. Det jeg har vært tydelig på i min kritikk er at dersom NSO hadde sagt fra dag 1 at man er utelukkende en lobbyorganisasjon så hadde det vært helt greit. Men når lederkandidatene i fjor sa at kontakt med medlemslagene er så viktig, så forventer man noe annet enn de har levert, svarer Masvik, og legger til:

— Jeg ser at arbeidet med sentralstyret tar energi som kunne vært brukt til oppfølging.

En jobb å gjøre

Leder av Studentparlamentet ved UiT Norges arktiske universitet, Daniel Hansen Masvik. Foto: Eva Tønnessen
Leder av Studentparlamentet ved UiT Norges arktiske universitet, Daniel Hansen Masvik. Foto: Eva Tønnessen

Masvik sitter til vanlig også i landsstyret til Pedagogstudentene, og viser der til en tidvis stor utskiftning av representantene, som gir utfordringer. Han mener også det med et landsstyre er fare for at man kan komme inn med bundet mandat, og at det er viktig å opprettholde den uavhengigheten sentralstyret nå har.

— Samtidig ser man utfallet fra resolusjonen om klima på landsmøtet nå, det var ikke standard klimapolitikk og det er vanskelig å se at det representerte alle studenter. Jeg tror NSO har en jobb å gjøre med å få studentene til å se at NSO jobber for alle.

Men han tror mye kan gjøres med sentralstyret slik det er i dag, og at mer bruk av korte høringer i organisasjonen kan hjelpe.

— Jeg vil utfordre sentralstyret på å legge mer trykk i arbeidet og stille mer krav til hverandre, og så vil jeg stille meg disponibel til å hjelpe andre medlemslagsledere. Jeg tror det er mye man kan gjøre uten de store strukturelle endringene. Man må tørre å se litt mer på hva vi kan gjøre uten å snu ting på hodet, sier Masvik.