Rektor Petter Aasen ved Høgskolen i Sørøst-Norge får kritikk for å kutte støtten til det øverste studentdemokratiet ved høgskolen. Foto: Ketil Blom Haugstulen
Rektor Petter Aasen ved Høgskolen i Sørøst-Norge får kritikk for å kutte støtten til det øverste studentdemokratiet ved høgskolen. Foto: Ketil Blom Haugstulen

Får jus-kritikk for inngrep i studentdemokratiet

Sørøst-rektor Petter Aasen får kritikk for å kutte støtten til det øverste studentdemokratiet ved høgskolen. — Etisk uakseptabelt og etter alt å dømme ulovlig, mener jusprofessorer. Aasen mener han burde grepet inn før.

Publisert   Sist oppdatert

Det var en paff parlamentsforsamling som satt igjen etter at rektor Petter Aasen hadde innledet møtet med å frata det sentrale studentdemokratiet ved Høgskolen i Sørøst-Norge all administrativ og økonomisk støtte, med umiddelbar virkning.

Les også: Rektor kuttet all støtte

Rektor Petter Aasens avgjørelse kommer etter lang tid med uro i parlamentet ved høgskolen. Han viste i sin innledning til et opprørt administrativt støtteapparat, rapporter fra bedriftshelsetjenesten, og reaksjonene til de to ansatte som ledelsen hadde stilt til parlamentets disposisjon for å rydde opp.

I tillegg mente han at studentparlamentet etter hans syn kun hadde benyttet tre prosent av sin totale møtetid på å diskutere faktisk politikk.

Konklusjonen etter alt dette var at rektor Aasen mente at det sentrale demokratiet ikke hadde oppfylt sin side av samarbeidsavtalen de har inngått med høgskolen. Han tok deretter med seg de fire administrative ansatte og forlot møtet.

Denne inngripen er et brudd mot mye av grunntankene i hvordan institusjonene skal fungere, og i hvordan studentenes med-bestemmelse og innflytelse skal fungere.

Hans Fredrik Marthinussen
Professor, Juridisk fakultet, UiB

Det er ikke rektor eller styrets sak å evaluere kvaliteten av arbeidet i student-demokratiets organer, og klart et utenforliggende og usaklig hensyn hvis man bruker dette som begrunnelse for å nekte å gi økonomisk
støtte.

Jan Fridthjof Bernt
Professor, Juridisk fakultet, UiB

    Bryter med grunntanken i norsk høyere utdanning

    Hans Fredrik Marthinussen, professor ved Det juridiske fakultet ved Universitetet i Bergen (UiB), mener at universitets- og høyskoleloven bygger på en tydelig grunntanke om studentdemokratiets rolle:

    — Studentdemokratiet skal stå sentralt i studentenes innflytelse og medbestemmelse, noe som er viktig på norske høyere utdanningsinstitusjoner.

    Han mener det betyr at institusjonene har en plikt til, innen rimelige rammer, å legge til rette for at demokratiet kan fungere.

    — Dersom man først tilrettelegger, er det helt uakseptabelt at institusjonens ledelse griper inn og aktivt forsøker å påvirke prosesser i studentdemokratiet gjennom økonomiske pressmidler, som i denne saken. Denne inngripen er et brudd mot mye av grunntankene i hvordan institusjonene skal fungere, og i hvordan studentenes medbestemmelse og innflytelse skal fungere, sier han, og legger til:

    — Det er mulig at rektor kan gjøre dette, men det bryter med denne grunntanken. Det er etisk uakseptabelt å gjøre det på denne måten.

    — Hva betyr dette for en institusjon som søker universitetsakkreditering, med alt det innebærer?

    — Jeg kjenner ikke til detaljene i hva som skal til for å bli akkreditert som universitet, men jeg synes ikke at denne måten å behandle et studentdemokrati på er noe som viser den modenheten som bør forventes fra noen som ønsker å bli et universitet, svarer Marthinussen.

    Sterkt problematisk

    Jusprofessor Jan Fridthjof Bernt, også ved UiB, viser til universitets- og høyskoleloven, og mener at HSN-ledelsens vedtak er sterkt problematisk av to grunner:

    — For det første betyr det at ledelsen nekter å gi noe bidrag til denne virksomheten, noe som vel er helt nødvendig for at lovens krav om at dette organet «kan drive sitt arbeid på en tilfredsstillende måte» skal være oppfylt. Allerede av denne grunn er vedtaket etter alt å dømme ulovlig, sier han, og fortsetter:

    — For det andre fremtrer den begrunnelsen som rektor gir for dette som svært problematisk, sier han, og viser til at Aasens uttalelser i Khrono onsdag.

    Aasen uttalte at HSN «ikke kan fortsette å betale for et parlament som tydelig ikke fungerer». Han hadde kommet frem til at parlamentet ifølge sakspapirer og protokoller kun har brukt tre prosent av sin tid på politisk arbeid, resten på organisatorisk og internt arbeid, og dermed ikke hadde oppfylt sin oppgave.

    — Det er ikke rektor eller styrets sak å evaluere kvaliteten av arbeidet i studentdemokratiets organer, og klart et utenforliggende og usaklig hensyn hvis man bruker dette som begrunnelse for å nekte å gi økonomisk støtte til virksomheten, sier Bernt, og legger til:

    — Uavhengig av om det er saklig grunnlag for denne kritikken, fremtrer dette som et ulovlig inngrep i studentdemokratiets virke.

    Stoppe en belastende arbeidssituasjon

    Petter Aasen understreker at han ikke har ønsket å påvirke politiske prosesser i studentdemokratiet.

    — Og vi har ikke trukket tilbake ressurser fra studentdemokratiet som sådan, men vil heller finansiere de delene av studentdemokratiet som vi vet at jobber systematisk og som fungerer godt i arbeidet med å representere studentene, sier han.

    Aasen mener at en av de tingene som ikke har kommet godt nok frem er at det er arbeidsmiljøet som er skapt av parlamentet, som også gjelder støtteapparat fast ansatt på HSN, ifølge ham er av en slik karakter at det blir en forsømmelse for ham som personalleder å ikke gripe inn:

    — Dette er ikke et angrep på studentdemokratiet. Tvert imot er det et nødvendig tiltak for å stoppe en veldig belastende arbeidssituasjon for medarbeidere som ønsker å bidra og bygge opp demokratiet. Når vi over tid må bruke bedriftshelsetjenesten for å hjelpe folk gjennom vanskelige helsemessige situasjoner som er skapt av prosesser i parlamentet, så er dét hovedbegrunnelsen for at vi har gjort som vi har gjort, sier han, og legger til:

    — I etterpåklokskapens lys burde vi nok ha grepet inn lenge før.

    (Foto: Ketil Blom Haugstulen)

    Ikke vært en spontan reaksjon

    — Har HSN-styret tatt stilling til denne saken, jf. punkt 5 i samarbeidsavtalen?

    — Nei, avgjørelsen i seg selv er en beslutning som måtte tas så raskt. Styret er orientert på overordnet nivå, og kobles inn i neste møte.

    — Har dere rådført med jurister før denne avgjørelsen?

    HSN har fattet en beslutning, men hva vi har gjort i forkant ønsker jeg ikke å kommentere. Dette har ikke vært en spontan reaksjon, men jeg ønsker ikke å kjøre polemikk mellom jurister i pressen, svarer Aasen.

    Til Marthinussens påstand om hva som forventes av et fremtidig universitet er Aasen blankt avvisende.

    — Jeg tror nok det har vært større konflikter enn dette mellom studentdemokratier og universiteter før, sier han.

    Departementet generelt

    Khrono har også vært i kontakt med Kunnskapsdepartementet angående spørsmålet om lovligheten.

    — Vi kjenner saken kun fra omtalen i Khrono, og har ikke grunnlag for å si at det har skjedd noe ulovlig, sier ekspedisjonssjef Toril Johansson, og legger til generelt:

    — Institusjonen skal legge forholdene til rette slik at studentorganene kan drive sitt arbeid på en tilfredsstillende måte. Institusjonenes ansvar for å tilrettelegge for studentorganene innebærer ikke at det er definert hvilke ressurser institusjonene skal stille til disposisjon eller i hvilket omfang. Dette må avgjøres etter en helhetlig og skjønnsmessig vurdering.