Leder for Norsk studentorganisasjon, Anders Kvernmo Langset, og landsstyret, vil at kunnskapsministeren trekker forslag om nasjonale deleksamener. Foto: Cicilie S. Andersen
Leder for Norsk studentorganisasjon, Anders Kvernmo Langset, og landsstyret, vil at kunnskapsministeren trekker forslag om nasjonale deleksamener. Foto: Cicilie S. Andersen

Krever at forslag om nasjonal deleksamen blir trukket

Norsk studentorganisasjon kaller forslag om nasjonal deleksamen ensretting og overformynderi, og vil at regjeringen trekker forslaget umiddelbart.

Publisert Oppdatert

(Oppdatert med nye kommentarer fra statssekretær Bjørn Haugstad)

Norsk studentorganisasjon (NSO) hadde landsstyremøte i helgen. En av sakene var en resolusjon om prosjektet «nasjonal deleksamen», og NSO starter med å slå fast at de nasjonale deleksamener regjeringen foreslår er å slå spiker i kisten for faglig frihet. 

I forslaget om nasjonale deleksamener ligger det også en lovhjemmel som vil gi departementet myndighet til å pålegge utdanningsinstitusjonene å avholde nasjonale deleksamener i alle typer utdanninger, og at resultatet kan føres på vitnemålet.

Tvinger gjennom deleksamen?

Det har etter at punktet om karakter på vitnemålet ble offentlig, blitt spekulert i om dette siste lovfestes for å tvinge de institusjonene som ikke ønsker disse eksamener velkommen til likevel å avholde prøvene.

Les også: Foreslår karakter fra nasjonal deleksamen på vitnemål

Leder for Norsk studentorganisasjon (NSO), Anders Kvernmo Langset, svarer på spørsmål om hvordan han oppfatter saken som følger:

— Det står i høringen at departementet ønsker karakteren på vitnemålet «for å sikre at gjennomføringen blir best mulig». Det virker helt klart at de på denne måten vil tvinge institusjonene til å gjennomføre deleksamenene, enten de vil eller ei, sier Langset og legger til:

— Vi frykter nasjonale deleksamener vil føre til en standardisering av det faglige innholdet i studiene. Det er også et angrep på den akademiske friheten til institusjonene, og det legger opp til rangering mellom lærestedene.

— Går utover studentene

NSO-lederen mener det ikke er greit at ministeren sin konflikt med fagmiljøene skal gå utover studentene på denne måten. Han hevder også at forslaget legger opp til forskjellsbehandling, og studentene før og etter prøveprosjektet vil ende med forskjellige vitnemål.

— Det er helt unødvendig når dette i følge regjeringen selv er et prøveprosjekt. Det er grunn til å stille spørsmål om hvor reelt prøveprosjektet er, om regjeringen allerede har bestemt seg for at dette skal gjennomføres i storskala.

Redd for ensretting

I resolusjonen fra NSO trekker organisasjonen fram at etter deres mening bryter de nasjonale deleksamener med prinsippet om akademisk frihet og institusjonell autonomi. De skriver også:

«NSO mener det er et mål at utdanningene skal holde god kvalitet uavhengig av hvor det er, men innholdet nødvendigvis ikke skal være det samme. NSO er svært bekymret for hvordan nasjonale eksamener vil standardisere det faglige innholdet i studiene. All høyere utdanning skal være forskningsbasert. Alle fagmiljø skal ikke være like, de skal ha ulik profil. Dette gjenspeiles naturlig nok i hvordan den faglige profilen på studieprogrammene er bygget opp.» 

Faglig relevant sammenlikning

Regjeringen har bestemt at det skal innføres nasjonale deleksamener i grunnskolelærerutdanningene for 1.-7. trinn og 5.-10. trinn, sykepleierutdanningen og bachelor i regnskap og revisjon.

Statssekretær Bjørn Haugstad forklarer overfor Khrono at hensikten med slike nasjonale deleksamener er å gi fagmiljøer muligheten til å sammenlikne seg med liknende fagmiljøer.

Han trekker fram at resultatene fra deleksamenene også vil gi bedre informasjon om studentenes kunnskapsnivå, og departementet tror studentene selv ha nytte av å vite mer om hva det faglige nivået til studiestedene er.

Uenig i NSO-påstand

Statssekretær Bjørn Haugstad reagerer på flere av påstandene til NSO og Langset.

NSO hevder i Khrono 31.mai at innføringen av nasjonale deleksamener «er et angrep på den akademiske friheten til institusjonene». Jeg er uenig. Matematikken det undervises i er den samme ved alle landets grunnskoler. Det må gjenspeiles i kompetansen studentene får ved lærerutdanningene. Likeledes er det grunn til å anta at anatomien til pasientene som sykepleiere kommer i kontakt med, i liten grad lar seg påvirke av UH-institusjoners faglige frihet, sier Haugstad og legger til:

— Det samme kan sies om kravene til god revisjonsskikk. Selv når vi sjekker det som utvilsomt må være felles, så er det mange muligheter for institusjonene til å utøve sin faglige frihet og å gi ulik prioritering til forskjellige deler av rammeplanene, dog innenfor den begrensning at hele rammeplanen skal dekkes på en god måte.

Haugstad understreker at det selvsagt ikke er vanskelig å finne eksempler på fag eller emner hvor nasjonal deleksamen kan virke ensrettende og som en trussel mot faglig frihet.

— Derfor har vi ikke tenkt å la det gå inflasjon i slike eksamener, sier Haugstad.

NSO sitt krav

I sin resolusjonen krever NSO videre at regjeringen trekker sitt forslag om en lovhjemmel som gir departementet myndighet til å pålegge institusjonene obligatoriske nasjonale deleksamener som kan føres på studentenes vitnemål. 

— Hvordan vil dere jobbe med denne saken rundt deleksamener videre?

— Vi vil bruke resolusjonen på høringen som nå er ute, samt ta det opp i vår dialog med politisk ledelse i departementet. Vi jobber også for å støtte medlemslagene sitt lokale arbeid her, sier Langset har oppfordringen klar til lokale studentledere:

— Vi oppfordrer alle studentdemokratier til å fremme NSOs resolusjon, og ta dette opp med sitt rektorat og til å diskutere det i fagmiljøene. Det er viktig at vi sier i fra når det kommer forslag både vi og mange av de ansatte reagerer på.

— Mer og bedre veiledning

— Hvilke andre midler kunne kunnskapsministeren tatt i bruk for å oppnå det han ønsker, nemlig høyere og likere faglig behandling av studentene?

— Departementet burde kreve at det skal være sensorveiledning i alle emner. Det er svært mangefullt i dag, og disse burde presisere hva som skal vektlegges i vurderingen. NSO mener også det skal være minst to sensorer på alle eksamener, hvorav minst én  ekstern. Til sist burde UHRs karakterpaneler prioriteres, for å samkjøre karakternivået innen de ulike utdanningene, svarer Langset og legger til:

— Vi mener også at vurdering er en del av læringsprosessen. Institusjonene burde ha mindre, ikke mer fokus på avsluttende eksamene i slutten av et studieår. Det er læringen vi er ute etter, og den blir ikke best ved å spare opp alt du har lært gjennom året til en diger, avsluttende eksamen. Ingenting av dette blir bedre med å innføre nasjonale deleksamener, understreker NSO-lederen.

Velkommen til vårt kommentarfelt
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)

Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!
Powered by Labrador CMS