Huseier ville ikke leie ut til muslimsk student

Et samfunn hvor en student ikke får leie en leilighet på grunn av hudfarge og religion er et samfunn jeg skammer meg over.

Velferdstinget i Stavanger har årlig en boligrådgivningstjeneste for studenter. I år fikk boligassistentene en henvendelse fra en muslimsk student som hadde problemer med å få seg et sted å bo. De hjalp ham umiddelbart med å finne en leilighet, og tok kontakt med utleierne. Utleierne fikk vite alt utenom studentens navn, ettersom det aldri var tema. En siste sjekk og signering av kontrakt var det som gjensto.

«Hvilken hudfarge har han, og han er vel ikke muslim?» ble boligassistent Christian Harmens Skjelbakken møtt med etter at han sa alt så bra ut og at studenten var klar til å signere kontrakten.

Utleierne ble fortalt at studenten var oppvokst i Stavanger, men av somalisk opprinnelse og muslim. Utleierne var da ikke interessert i å leie ut allikevel. Sjokkerte som resten av oss ble, var dette dessverre ikke nytt for studenten som har prøvd å finne seg et sted å bo i et halvt år.

Dette er et av mange eksempler på uakseptabel diskriminering av studenter med utenlandsk opprinnelse blir utsatt for. Hatefulle fordommer blir dannet om uskyldige mennesker kun basert på hudfarge og religion - rett og slett hvem man er født som.

Dette er ikke de verdiene jeg har vokst opp med og blitt glad i. Dette er ikke kjærlighet for medmennesker og toleranse. Hva skjedde med menneskerettighetene vi er så stolte av? Er ikke alle mennesker like mye verdt lenger? Gjelder religionsfriheten kun for de med samme religion?

I Norge er man forsiktige med å dra rasistkortet, men sannheten er at det fortsatt er tydelige skiller mellom «oss» og «dem». Et skille ikke alle opplever, men et skille som ødelegger livet til andre. Å oppleve nederlag etter nederlag, når man vet at det kun handler om hvem man er født som, må være en grusom opplevelse. En situasjon man skulle trodd var utrydda i et demokratisk land som Norge.

Jeg ønsker meg et land hvor alle har like muligheter: Et land hvor rase er ubetydelig. Et land hvor man er en del av fellesskapet uansett religiøs overbevisning. Ikke et land hvor en uskyldig ung student ikke er god nok fordi han er mørk.

Kampen mot rasisme er ikke over. Jeg skammer meg over at medmennesker blir møtt på denne måten.

Følg flere debatter i Khrono her.