Tusen takk til alle lærerne

En av sommerens snakkiser har vært hvordan superlærer Håvard Tjora sa at landets lærere hadde fått «en real spyttklyse i ansiktet» fra kunnskapsministeren. Tjora fikk opp sommertemperaturen skikkelig i begynnelsen av fellesferien da han kritiserte regjeringen fordi lærere med godkjent lærerutdanning og mange års erfaring, brått ble avskiltet. Plutselig, etter mange år i klasserommene, var de ikke lenger kvalifisert til å være lærere.

Årsaken var at kompetansekravene for undervisning, som SVs Kristin Halvorsen innførte da hun var kunnskapsminister under den rødgrønne regjeringen, ble gitt tilbakevirkende kraft av den blåblå regjeringen i 2014. Det var en ekstremt dårlig beslutning av de blåblå, og nå merkes konsekvensene.

Det er tverrpolitisk enighet om at vi må satse på å gi lærerne mer kompetanse. Men det er i hvorfor og hvordan det skal gjøres, at vi ser tydelige politiske skiller.

SV innførte kompetansekrav for undervisning, etablerte et varig system for etter- og videreutdanning i tett dialog med kommunene og lærernes organisasjoner, og økte rekrutteringen til læreryrket. Høyre, på sin side, har kommet på kant med lærene i en rekke saker som kunne ha gitt skolen flere lærere til å undervise barna våre.

Under Torbjørn Røe Isaksen har det blitt færre kvalifiserte lærere. Der tallet på ufaglærte lærere gikk ned under den rødgrønne regjeringen, har andelen økt med nesten 40 prosent under dagens regjering. Da er det underlig at de innfører rigide inntakskrav til lærerutdanningen mens studieplasser står tomme, og at de avskilter tusenvis av høykompetente lærere fordi de mangler noen få studiepoeng. Håvard Tjora, med sine seks års høyere utdannelse og 18 års undervisningserfaring, er en av dem.

Høyre og Frp, med støtte fra Venstre, påpeker at de ikke vil ha flere lærere, men bedre lærere.

Dette kan vanskelig forstås på en annen måte enn at de mener landets lærere i dag er for dårlige. Elever, lærere og foreldre er kritiske til at det ikke gjøres mer for å sikre skolen flere kvalifiserte lærere og at elevgruppene ikke blir for store. I dag erfarer mange elever å sitte i overfylte klasserom med både 25, 26, ja til og med over 30 elever pr. lærer.

Da sier det seg selv at det blir vanskelig å se og følge opp hvert enkelt barn på en god måte, selv med 60 studiepoeng ekstra på vitnemålet. Når man ikke lytter til lærere med flere års godkjent høyskole- og universitetsutdanning og lang yrkeserfaring, kan det ikke kalles annet en forakt for den kompetansen denne yrkesgruppen besitter.

SV lytter til dem som kjenner skolehverdagen best og vi har tillit til den jobben landets lærere gjør for å utdanne og danne framtidens arbeidstakere, ledere og samfunnsborgere. Vi er enige med elevene og lærerne om at mer tid til hvert enkelt barn er viktig for å skape en bedre skole.

Derfor vil vi innføre en nasjonal regel som sikrer maksimalt 15 elever per lærere på 1.-4. trinn og 20 elever per lærere på 5.-10. trinn på hver skole. Alle lærere skal gis mulighet for å få faglig påfyll gjennom et mangfold av kompetansegivende tiltak. Vi vil endre bestemmelsen som har avskiltet ferdigutdannede lærere og det rigide mattekravet for å komme inn på lærerutdanningene skal erstattes av fornuftige opptaksregler.

Vi har mye å takke lærerne for, som til tross for mange og motstridende krav fra skolemyndigheter og samfunnet rundt, hver dag gjør en forskjell i unge menneskers liv. De vet hva som trengs, og de sier ifra om at lærernes rammevilkår må forbedres, om skolen skal kunne oppfylle sitt samfunnsmandat.

Skal vi lykkes med å skape en skole som inkluderer alle og gir alle like muligheter for å lykkes, så må vi sørge for at skolen har tid og rom for å se den enkelte og kunne skape et godt og trygt læringsmiljø for alle. Da trengs det mange gode lærere – ikke fordi landets lærere i dag er for dårlige, men fordi de er altfor få.

Innlegget er først publisert i Dagsavisen.