HiOA svikter på tilrettelegging

Det er trist å se en person med funksjonsnedsettinger slite med å ta del i arbeidslivet, noe kastingen av et medlem av arbeidsutvalget (AU) med Aspergers syndrom i forrige uke viser.

I etterkant har det vært alt fra gode saklige argumenter til dårlige spydige kommentarer om saken og hvem som har skylda. Er det personen med Aspergers, de andre  arbeidsutvalgs-medlemmene, eller hele Studentparlamentet ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA)? Jeg mener det ikke er noen av dem. Mangel på tilstrekkelig og riktig tilrettelegging for personer med funksjonsnedsetting ved HiOA svikter.

Les også: Fremmer mistillit mot eget AU-medlem

En person med Aspergers har problemer med for eksempel sosiale interaksjoner, vansker med å kommunisere og forestille seg fremtidige problemstillinger som blir generalisert. Når strategien i dette tilfellet var å gå i dialog å spørre personen med Aspergers om hvordan en skal tilrettelegge, blir vel dette feil strategi?

Her burde en søkt hjelp fra eksperter i større grad, spesielt når en vet at variasjonene innenfor Aspergers-spekteret er svært forskjellige og en ikke kan jobbe etter teori i boka. Kanskje er ikke de nevnte problemene det personen sliter med, men ekspertise kan i større grad fastslå og gi råd.

Søker du opp definisjonen på nedsatt funksjonsevne på Store norske leksikon, og hva slags rettigheter de har, er artikkelen skrevet av ansatte ved Høgskolen i Oslo og Akershus, ironisk nok. Saken blir nesten for dum når en vet hvilken kunnskap HiOA sitter på, med tanke på tilrettelegging.

Høgskolen har flere professorer og spesialister på huset med interessefelt for fysiske og psykiske tilrettelegginger i arbeidslivet og i andre deler av livet, men selv klarer de ikke å tilrettelegge med forebyggende tiltak annet enn å gå i dialog.

Les også: Parlamentet kastet Sæbø

I etterpåklokskap sier det seg kanskje selv at det å gå i dialog for å tilrettelegge for en person med Aspergers ikke er det rette. Så er spørsmålet, hvem burde løst dette? Skal ansvaret ligge hos tre studenter på snaut 30 år med lite eller ingen kompetanse på området?

Jeg mener HiOA må ha en klar plan om å hente inn ekspertise på feltet når de får ansatte som trenger tilrettelegginger av denne typen. Ved et slikt samarbeid kunne de utarbeidet en fremtidsplan for å lære opp og trygge hverdagen for alle som jobbet i arbeidsutvalget (AU), ikke bare personen med Aspergers.

Det er en tankevekker etter denne saken hvor vanskelig det er for personer med funksjonsnedsettelser å delta i vårt arbeidssystem. Samtidig mener jeg HiOA må etterstrebe en kultur med mangfold på arbeidsplassen. HiOA oppfordrer til mangfold i studentmassen og bør derfor gå foran som et godt eksempel på arbeidsmarkedet.

Her bør det ligge en god forebyggende plan klar, en plan like selvfølgelig som funksjonell utforming for personer med fysiske nedsettelser. Planen vil sannsynligvis variere fra person til person, derfor må en søke ekspertise før saken ender der denne endte.

Dessverre sitter vi igjen med lærdom og en kastet person med Aspergers denne gangen, noe som er svært trist. Uansett håper jeg HiOA som en stor organisasjon med mange arbeidstakere og studenter, bør vise mangfoldet av samfunnet. Hvor saken går videre, er jeg spent på. Personen skal fortsatt jobbe ved høgskolen ut juni. La denne planen være mye bedre.