Fortsatt lave søkertall: Vil ha nasjonalt kompetansesenter

(Innlegget er først publisert hos Dagsavisen Nye meninger.)

Mesterbrev trengs like mye som mastergrader, er ett av kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksens mantra.

Arbeidslivsorganisasjonene har lenge advart om at Norge vil stå overfor en dramatisk mangel på fagarbeidere. Bare innenfor bygg- og anleggsfagene vil vi i 2030 mangle 30.000 fagarbeidere, melder NHO, basert på SSBs beregninger. LO påpeker at behovet innenfor eldreomsorg, psykisk helse- og rusomsorg bare vil øke i årene som kommer.

Opposisjonen slutter seg til NHO, LO og regjeringens ønsker. Det er også bred politisk enighet om at utdanningen av fagarbeidere må skje i tett samarbeid med arbeidslivet.

Vi vet at Norge ikke kan tilby den billigste arbeidskraften. I stedet må vi levere den beste. For å sikre at våre fagarbeidere får kompetansen de trenger for å møte fremtidens globale arbeidsmarked, trenger vi høyt kvalifiserte yrkesfaglærere med oppdatert kunnskap.

Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) har Nordens største yrkesfaglærerutdanning. Hos oss kan fagarbeidere med mesterbrev ta en treårig bachelor, PPU, master eller phd i yrkespedagogikk. At veien kan gå videre til en doktorgrad, viser at yrkesfagveien slett ikke er noen blindvei. Ikke mange andre institusjoner for høyere utdanning har professorer med bakgrunn som frisør eller rørlegger.

Med yrkesfagløft og yrkesfaglærerløft viser regjeringen vilje og evne til å sette inn konkrete tiltak. Og de ser ut til å ha effekt.

Etter ti år med nedgang var det i Oslo i 2016 en markant økning i antall søkere til yrkesfag. Stipendordningen for fagarbeidere som vil bli yrkesfaglærere ser også ut til å fungere etter hensikten. Etter at ordningen ble innført for to år siden, har vi nå god søkning til de utdanningene det tidligere har vært nærmest umulig å rekruttere nok studenter til, det vil si til elektro, teknologi og industriell produksjon og bygg- og anleggsteknikk.

Samtidig er det ingen grunn til å avblåse krisen ennå. Søkningen til yrkesfag er fortsatt altfor lav. Det er også stort underskudd på kvalifiserte yrkesfaglærere.

En undersøkelse HiOA og NTNU gjennomførte i 2013 viste at mer enn 1.000 yrkesfaglærere tilsatt i videregående skole ikke har lærerutdanning. De fleste av dem innenfor teknologiske fag – de samme fagene skolene har mest bruk for lærere til – og de områdene der næringslivet har størst behov for fagarbeidere. Dette er et underskudd det tar tid å fylle opp.

Som en del av forskningsprosjektet ba vi et ekspertpanel beskrive hva som skal til for å styrke fag- og yrkesopplæringen. De la særlig vekt på tettere samarbeid mellom skole og arbeidsliv, relevans for yrkene, fleksibilitet i opplæringen, god lærerkompetanse og en tydeligere verdsetting av yrkene.

I våre møter med skoler og arbeidsliv ser vi et stadig større behov for kompetanseutvikling på nye områder innenfor yrkesfag. Bilmekanikere og elektrikere er like utsatt for den raske teknologiske utviklingen og digitale omstillingen som andre yrker. Derfor er det avgjørende å stadig oppdatere og fylle på med kunnskap både på skolen og underveis i yrkeslivet. Det samme gjelder forskning på feltet. Det er for å komme disse behovene i møte i dette vi ønsker å etablere et nasjonalt kompetansesenter for yrkesfag ved HiOA.

Målet er å styrke nødvendig samarbeid mellom høyere utdanning, skole og arbeidsliv, bygge opp felles forskningsbasert kompetanse og samle og systematisere erfaringer. Arbeidet ved senteret skal bidra til å styrke fagligheten i yrkesfaglærerutdanningen og utvikle gode etter- og videreutdanninger for yrkesfaglærere og for arbeidslivet for øvrig.

Opplæringen, både den grunnleggende og høyere utdanning, kan gis i økt tilknytning til arbeidsplassene. For å sikre at flere fagarbeidere, instruktører og yrkesfaglærere tar etter- og videreutdanning, må utdanningsinstitusjonene ut der disse gruppene er. Gjennom senteret kan vi i enda større grad utvikle utdanningstilbudene i samarbeid med bedriftene og skolene.

Vi har allerede gode erfaringer med samarbeid med arbeidsgiverforeninger, fylkeskommuner, fagskoler om utdanning av yrkesfaglærere. Slike samarbeidsrelasjoner er også av betydning for å få opp aktuelle og viktige utviklings- og forskningstemaer.

Kompetansesenteret skal være et miljø der også bedrifter og arbeidsliv kan få nødvendig kompetanseutvikling. Her skal vi lede og koordinere kompetanseutvikling innenfor feltet, utvikle kompetanse og drive etter- og videreutdanning for skole, opplæringskontor, bedrifter m.m. i et livslangt perspektiv. I tillegg skal vi drive forskning på yrkesfag på høyt nivå.

Vi håper at både partene i arbeidslivet og våre utdanningspolitikere også ser behovet for et nasjonalt kompetansesenter for yrkesfag. På HiOA står vi klare til å følge opp.