Må sikre nytt bygg for livsvitenskap

Publisert - Sist oppdatert

Rektor ved Universitetet i Oslo, Ole Petter Ottersen, forventer at beslutningstakerne ser behovet for nytt bygg for livsvitenskap både av hensyn til helse, miljø og sikkerhet, og bedre forskning, utdanning, verdiskaping og næringsutvikling.

I dag ble revidert nasjonalbudsjett for 2017 lagt fram. Universitetet i Oslo hadde håpet å se en egen post for det planlagte livsvitenskapsbygget. Jeg er selvsagt svært skuffet over at en slik post ikke var å finne. Men jeg forventer at budsjettbehandlingen sikrer at bevilgningen kommer på statsbudsjettet for 2018.

UiO har i lang tid jobbet målrettet med planene for et nytt livsvitenskapsbygg. Bygget er ett av to prioriterte bygg i Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning som har tverrpolitisk støtte i Stortinget.                                      

KS2-prosessen der eksterne konsulenter har vurdert om planlegging og kostnadene for bygget er realistiske, var ferdig ved nyttår. Revidert budsjett i dag var derfor første mulige tidspunkt for bevilgning. Vi hadde håpet at det var mulig at en bevilgning skulle komme nå slik at vi kunne gått i gang med byggeprosjektet til høsten.

I behandlingen av revidert budsjett legger jeg til grunn at Stortinget vil sikre forpliktende formuleringer om finansiering av det nye livsvitenskapsbygget i statsbudsjettet for 2018. Kunnskapsministeren har et spesielt ansvar for å berede grunnen for at så skjer – i tråd med prioriteringene i langtidsplanen.

Jeg forventer at beslutningstakerne ser behovet for nytt bygg både av hensyn til helse, miljø og sikkerhet og muligheten for bedre forskning, utdanning, verdiskaping og næringsutvikling.

Jeg forventer at beslutnings-takerne ser behovet for nytt bygg både av hensyn til helse, miljø og sikkerhet og muligheten for bedre forskning, utdanning, verdiskaping og nærings-utvikling.

Ole Petter Ottersen
Rektor, Universitetet i Oslo

Planene om et livsvitenskapsbygg startet for tre tiår siden da det ble fastslått at det måtte bygges en erstatning for dagens Kjemisk institutt og Farmasøytisk institutt. Disse instituttene holder til i bygg som er utdaterte og som ikke egner seg for laboratorievirksomhet.

Kunnskapsdepartementet valgte å innlemme den tverrfaglige livsvitenskapen i planleggingen av nytt bygg for kjemi og farmasi. Med dette gikk bygget fra å være en nødvendighet av hensyn til helse, miljø og sikkerhet og dårlig infrastruktur, til også å bli et strategisk verktøy for økt internasjonal konkurransekraft innen livsvitenskap. Livsvitenskap har stort et potensial for næringsutvikling og klyngedannelse og kan være et viktig element i omleggingen til en grønnere økonomi.

Tiden for et slikt bygg kunne ikke vært bedre. Vi har et økosystem med aktører fra akademia, helseforetak og næringsliv som jobber for å bygge ny næring basert på livsvitenskap. I dette inngår også å bygge en ny helsenæring. Her ser vi et taktskifte og betydelig vekst. Bygget skal blant annet bidra til å styrke samarbeidet mellom akademia, sykehus og næringsliv.

Som jeg nylig har skrevet har UiO:Livsvitenskap nå gitt støtte til såkalte konvergensmiljøer –  tverrfaglige forskningsgrupper som skal gå løs på store samfunnsutfordringer innen helse og miljø.

I senere runder vil de som får støtte til konvergensmiljø, kunne få lokaler i det planlagte livsvitenskapsbygget og sikre høy kvalitet på forskningen og innovasjonsarbeidet der.

Satsingen er også i gang med å se hva som må gjøres for å fremme innovasjon innen miljø og helse

Livsvitenskapsbygget skal:

  • sikre Norge økt internasjonal konkurransekraft innen livsvitenskap
  • bidra til verdiskaping, og fornyelse og omstilling, av norsk økonomi

Innlegget er først publisert på Ole Petter Ottersens blogg.

debatt

Har du noe på hjertet?

Send oss et debattinnlegg, en kronikk eller en meningsytring. Alle innlegg signeres med fullt navn og tittel.

Kina. Sommerens debatt om Konfutse-instituttet (CiB) ved Universitetet i Bergen (UiB) er både kjærkommen og viktig, og jeg bidrar mer enn gjerne til å holde den i live, skriver Torbjørn Færøvik.

#metoo. Kjell M. Brygfjeld, advokaten til Nils Rune Langeland, reagerer på at Khrono omtaler «Langelandsaken» i forbindelse med krav om tiltak mot seksuell trakassering i sektoren.

Lærarutdanning. Utdanningsforbundets bekymring for den type akademisering som føregår ved OsloMet er høgst relevant, skriv forskar Sigurd Haga.