Hvorfor skrive HiOAs historie

I 2019 kan Høgskolen i Oslo og Akershus feire jubileum. Det er da 25 år siden de to høyskolene som i dag danner HiOA ble etablert. Samtidig er høyskolen kanskje blitt et universitet.

Prosjektet om HiOAs historie har som mål å styrke forståelsen av og å øke refleksjonen over det utdanningssystemet og de kunnskapsområdene som har ligget til grunn for høyskolen(e) og den eventuelle etableringen av et universitet. Blikket rettes både mot de enkelte kunnskapsområdene og utdanningene, mot høyskolesystemet i Oslo og Akershus og mot HiAk, HiO og HiOA.

For høyskolen vil en slik historie kunne være med på å skape en felles identitet gjennom en refleksjon over og forståelse av HiOAs spesielle situasjon og posisjon. Som en utdanningsinstitusjon med vitenskapelige ambisjoner, må også historien om institusjonen være vitenskapelig og forskningsbasert. Den må problematisere og kritisk undersøke høyskolenes forhistorie, tilblivelse og utvikling.

Det identitetsskapende må ikke være et mål i seg selv, men være et resultat av en forskningsprosess som også gir plass til mangfold og ulike tilknytninger. Det er bare gjennom et forskningsprosjekt og en faglig solid framstilling det kan skapes en felles identitet som kan svare til høyskolens ambisjon om å bli et universitet.

Et slikt forskningsprosjekt vil også ha en verdi utover høyskolens egne rekker. Det vil gi en større forståelse for høyskolen som en sentral samfunnsinstitusjon. Her utdannes de yrkesgruppene eller profesjonene som utgjør mye av ryggraden i velferdsstaten. Hvordan dette har blitt gjort, hvilke kunnskaper og verdier disse yrkesutøverne har blitt tilført og hvilken forskning som samtidig har foregått i tilknytning til dette, har hatt en vesentlig betydning for samfunnsutviklingen.

Forhistorien til, etableringen av og utviklingen av de to høyskolene fram mot en felles høyskole og et eventuelt universitet er en viktig del av nyere norsk utdanningshistorie. Etableringene og den videre utviklingen må sees i sammenheng med den nasjonale utdannings- og forskningspolitikken.

En studie av HiOAs historie vil derfor også gi et viktig bidrag til denne historien. Andre høyskolehistorier har konsentrert seg om det viktige elementet av desentralisering og distriktsutbygging som lå i høyskoleutviklingen på 1970- og 1980-tallet og plassert høyskolene i et regionalt perspektiv. Våre to høyskoler ble derimot etablert i den mest sentrale delen av landet med utgangspunkt i allerede tunge og etablerte utdanningsmiljøer. Flere viktige temaer og problemstillinger kan reises ut fra et slikt perspektiv.

(Innlegget er også publiser på Messels blogg Rom for historien).