Studenter må også få dra nytte av gullet til SSB

Det er et problem at datamateriale til Statistisk sentralbyrå (SSB) er lite tilgjengelig for forskere. Dette er noe Tone Fløtten, Ingrid Helgøy, Sveinung Skule og Tanja Storsul belyser i sitt innlegg i Aftenposten,  og vi stiller oss bak den treffende kritikken i innlegget. Som utdanningsinstitusjon ønsker vi imidlertid å utvide fokuset ved å tilføye at begrensningene fra SSB ikke bare treffer forskere, men også våre viktigste aktører, nærmere bestemt studenter ved universiteter og høgskoler.

Ved Universitetet i Bergen vil vi gi våre studenter den beste forutsetningen de kan få. Det er mange fagfelt som bruker eller har bruk for data fra SSB, men utdanningen ved det samfunnsvitenskapelige fakultet viser nok det tydeligste behovet for en friere tilgang. For å forske på det norske samfunn trengs det datamateriale, og SSB produserer og forvalter store mengder av dette. Slik data gir enorme muligheter, og det er derfor forfatterne av det foregående debattinnlegget kaller datamaterialet og kunnskapen det representerer for Norges gull.

Anne Lise Fimreite, professor i statsvitenskap og daværende prorektor ved UiB, skrev i en kronikk i 2014:

«Ved siden av dataenes opplagte betydning for oss forskere, har generasjoner av studenter skrevet oppgaver på ulike studienivå med utgangspunkt i registerdata. Oppgavene har ofte representert nye og originale forskningsbidrag, samtidig som de har utdannet kandidatene i databehandling og metodikk. Jeg vil ikke nøle med å karakterisere våre registerdata som en like avgjørende infrastruktur for samfunnsforskningen som det for eksempel laboratoriefasiliteter er for kjemikere, biologer og medisinere.»

Poenget hennes kunne ikke vært gjort tydeligere, og problemet er som vi ser av vedvarende karakter. Fimreite avsluttet kronikken med å foreslå en løsning om at SSB ga tilgang på sine data gjennom abonnement, slik at enkeltindivider ikke måtte betale i dyre dommer for å kunne bruke disse. Forslaget kokte dessverre bort i kålen.

Slik Fløtten, Helgøy, Skule og Storsul påpeker, møter forskere en stor utfordring med hensyn til behandlingstid for søknad om tilgang til data. Dette er ofte et enda større problem for studenter. Med dagens behandlingstid, vil selv en doktorgradsstipendiat risikere å få dårlig tid, mens en masterstudent med to års studietid, ikke en gang kan vurdere å benytte seg av SSBs datamateriale.

Økonomiprofessor Hans Hvide kommenterer også i Dagens Næringsliv at forskerne ved SSB til nå har hatt et fortrinn på tilgang til deres egen data. En skulle tro at studenters bidrag vil berike SSBs arbeid, både ved å være kvalitetssikrende, men også med nytenkning og originale bidrag slik Fimreite påpeker i sin kronikk.

En bedret tilgang for studenter ved universitetene, ville gi dem flere fortrinn på en nasjonal arena. Innsyn i data benyttet i pågående og etablert forskning vil åpne for studenters deltakelse i den nasjonale forskningstradisjonen. De vil kunne utfordre hverandre og fagpersoner, og dette er tross alt et av de mest sentrale trekkene ved å skape kvalitetstung forskning. Ved å kunne gå et forskningsmateriale etter i sømmene, vil de på denne måten stille med like muligheter som forskere til å være kritiske til forskning, og slik også lære seg til å bli gode kritiske tenkere.

Det er for tiden en nasjonal og internasjonal pågang mot at offentlig forskning skal tilgjengeliggjøres for allmennheten. Dette er et prinsipp som også SSB bør ta til etterretning fremover, for det vil være et betydelig grunnlag for å utdanne gode studenter, som i sin tur utgjør mange av fremtidens borgere.

(Innlegget er først publisert i Klassekampen 08.11.2017)