Gi meg en skinnende visjon!

Professor Kristian Gundersen skriver i sitt innlegg «Utdanningskvalitet og magiske øyeblikk» at en visjon er kontraproduktivt i arbeidet med en bedre utdanning. Det er tydelig på dette tidspunktet at han ikke er enig med meg i at visjoner kan være et godt verktøy for å fremme utdanningen ved UiO, men jeg ønsker å stille ham et spørsmål, som styremedlem ved Universitetet i Oslo (UiO) - hvordan løfter vi egentlig den helhetlige utdanningskvaliteten ved UiO?

Dessverre vil ikke Gundersen få et fasitsvar fra meg i dette innlegget, da jeg er overbevist om at et fullverdig svar ikke vil få plass i ett enkelt debattinnlegg. Det ville i så fall ikke blitt et godt svar. Nettopp fordi det er et så omfattende og komplekst spørsmål. Jeg er likevel overbevist, som jeg skriver i mitt forrige innlegg, om at ansvaret for utdanningskvalitet må gjennomsyre hele organisasjonen - dermed også ledelsen – og at visjon kan være et virkemiddel på veien for å sette en retning for UiO som helhet.

UiOs akademiske mangfold er en av våre største fordeler. Derfor har vi en nærhetsmodell for styring og ledelse, hvor fakultetene i stor grad selv bestemmer over eget budsjett, prioriteringer og virkemidler. Likevel har institusjonen et ansvar for å sikre at uansett hvilket fakultet du som student tilhører, skal opplevelsen være at UiO prioriterer utdanning.  Jeg mener derfor det er viktig at UiO får på plass sentrale virkemidler som «en skinnende visjon», for å sende et signal til sine fakulteter om at dette er et satsingsområde de setter høyt på agendaen.

Jeg mener en felles visjon på ingen måte utelukker at fagmiljøene selv kan løfte fram ildsjelene og inspirere de som kanskje ikke brenner like mye for utdanning. Intensjonen bak utdanningsvisjonen var å konkretisere UiOs utdanningspolitikk, for å inspirere alle til å dra sammen i samme retning. Vi kan ikke ha en utdanningspolitikk basert på noen store formidlingsstjerner, hvor resten skal klare seg så godt de kan. Nettopp derfor er utdanningskvalitet et lederansvar, ikke basert på enkeltindividers innsats.

Gundersen etterspør en forklaring fra studentene om hvordan visjonen skal hjelpe hans kolleger til å bli bedre lærere. Vi i Studentparlamentet verdsetter kanskje den inspirerende underviseren mest av alle på universitetet - fordi det er vi som er mottakere av undervisningen. Disse prøver vi å synliggjøre gjennom for eksempel undervisningsprisen vi deler ut årlig. I tillegg jobber vi for at ildsjelene kan inspirere flere, gjennom møtearenaer for undervisere.

På lik linje med fakultetene var Studentparlamentet en høringsinstans for utdanningsvisjonen. Bortsett fra enkelte momenter og formuleringer støttet studentene seg til visjonen. Vi mener at visjonen kan være en ambisjon vi som studenter kan strekke oss etter å oppnå på UiO, og forhåpentligvis også noe de ansatte kan kjenne seg igjen i. Derfor støtter vi arbeidet med en visjon.

Videre kritiserer Gundersen i sitt innlegg at studentene er tett involvert i ledelsesprosessene på universitetet og lar seg forelske i sentrale virkemidler. Det stemmer at vi som er studenttillitsvalgte på UiO bruker alle muligheter til å forbedre utdanningen for resten av studentene. Studentparlamentet bruker all vår tid, og enda mer til, på å finne løsninger som kan løfte vår utdanning. Derfor synes vi det er positivt at Gundersen viser et stort engasjement for undervisning, og at han ønsker å løfte utdanningskvaliteten. Derfor lurer jeg på hvorfor han som styremedlem ikke kommer med flere konkrete tiltak selv? Kanskje han har et forslag til en annen løsning på hvordan vi får med oss hele universitetet?

Vi i Studentparlamentet vil ha ukulturen rundt utdanning til livs, og håper at en utdanningsvisjon kan være et steg i riktig retning. Jeg savner å se konkrete forslag og alternativer i debatten mot dette. Studentene mener i hvert fall at en visjon er ett av flere konkrete tiltak. Ønsker Gundersen å diskutere hvordan han som styremedlem kan løfte tiltak for å bedre UiOs helhetlige utdanningskvalitet, er han hjertelig velkommen for en prat på Villa Eika.

Les også: 

• Visjonsdebatt avsporer kvalitetsarbeid
• Utdanningskvalitet og magiske øyeblikk
• «Man bør ikke bruke tid på sånt vrøvl, det er virkelig bortkastet arbeid».