Budsjettforlik gir hvileskjær for UiO

PublisertOnsdag, 7. desember 2016 - 13:43-OppdatertTorsdag, 8. desember 2016 - 11:48
Rektor, Universitetet i Oslo
Meninger · Budsjett 2017. Jeg hadde aldri trodd at jeg i løpet av min tid som rektor skulle bli nødt til å hente fram ordet «hvileskjær» for å beskrive et budsjett. Nå – etter helgens budsjettenighet – er dette uunngåelig, skriver rektor Ole Petter Ottersen ved UiO.

For Universitetet i Oslo er dette det første året med negativ vekst i denne regjeringsperioden, og tankene går tilbake til  hvileskjæret som hele sektoren ble utsatt for i budsjettet for 2007. Så på UiO klinger det hult når samarbeidspartiene understreker at budsjettenigheten innebærer et løft for forskning og høyere utdanning.

La det ikke være noen tvil: Budsjettet for 2017 er selvsagt ikke et hvileskjær for sektoren som helhet, slik det var for 2007. Totalbudsjettet har en realvekst som er betydelig. Men for UiO er begrepet «hvileskjær» sørgelig relevant.

I det opprinnelige budsjettforslaget for 2017 kom UiO ut i null. Med det nye effektiviseringskuttet på 0,3 prosent vil Universitetet i Oslo få en tilsvarende negativ vekst.

For UiO virker regjeringserklæringen fra 2013 tiltagende fjern – både i tid og ambisjon.  

Våre foreløpige analyser tyder på at helgens budsjettenighet vil innebære en realnedgang i bevilgningene på cirka 16 millioner kroner.  Om det foretas ytterligere justeringer gjennom forhandlingene i Stortinget – f.eks. ved å innfase endret finansieringssystem over lengre tid – vil utslagene for UiO bli enda større i negativ retning. Kirke-, undervisnings- og forskningskomitéen (KUF-komitéen) må ta disse negative konsekvensene på alvor når budsjettet nå skal ferdigbehandles.

UiO er selvsagt med på laget når regjeringen ønsker effektivisering. Men paradoksene florerer. Det er vanskelig å se at universiteter – som primært er institusjoner for undervisning og forskning – skal utsettes for de samme effektiviseringskutt som institusjoner som kun driver administrativ virksomhet.

Og for UiO er det ikke lett å håndtere et økt effektiviseringskutt når dette slår inn like etter at vi har avsluttet en omfattende effektivisering av sentraladministrasjonen gjennom vårt interne handlingsromsprosjekt.

Kuttet rammer også et universitet som har svært få midler til overføring fra år til år. Vi er blant de aller beste til å sette penger i arbeid og har ingen buffer som kan absorbere økende kutt.

Vi forstår at det ikke er lett å sette sammen et statsbudsjett. Det er mange hensyn å ta. Og mange konsekvenser er sikkert ikke tilsiktet. Men faktum er altså at Universitetet i Oslo nå ser ut til å lande på et av de dårligste budsjettene siden hvileskjærsåret 2007. Og dette skjer altså når vi leverer og presterer mer enn noen gang tidligere.   

Både samarbeidsavtalen og regjeringserklæringen understreker viktigheten av å satse på kunnskap. Sistnevnte er sågar tydelig på at det skal utvikles flere verdensledende universitetsmiljøer.

Videre understrekes det i Langtidsplan for forskning og høyere utdanning at offentlige ressurser skal brukes slik at de frembringer forskning og utdanning av høy internasjonal kvalitet. Jeg synes dette harmoner dårlig med konsekvensene av budsjettenigheten.

Kunnskapsministeren har påpekt at i løpet av inneværende stortingsperiode har UiO hatt en realvekst på i overkant av tre prosent. Til sammenligning har Universitetet i Agder hatt en realvekst på drøye 17 prosent i samme periode - fortsatt ifølge kunnskapsministeren.

Jeg merker meg at stortingsrepresentant Iselin Nybø søndag kommenterer budsjettenigheten til Khrono slik: «Det er jo ikke lagt inn full kompensasjon og konkret hvordan vi skal gjøre det må vi få på plass i komitéen. Man kan se for seg å fase inn finansieringsordningen over tre år, eller vi kan endre noen av kriteriene eksempelvis. Det må komiteen nå finne fram til, sier Nybø.»

Jeg vil advare mot å strekke på innfasingen av endret finansieringsmodell, da dette i realiteten vil føre til en ytterligere svekkelse av UiO og andre institusjoner med gode resultater på indikatorene. Vi trenger heller ikke en omkamp om indikatorene. Disse var det bred enighet om i sektoren.

Komitéen bør i stedet samle seg om hvordan man nå kan sikre at institusjoner som leverer fremragende resultater, ikke rammes utilsiktet av budsjettforliket. Dette er nødvendig for å nå ambisjonen om flere verdensledende fagmiljøer og større uttelling fra EU.

Ved å melde deg på vil du jevnlig få nyhetsbrev fra Khrono på epost.

Tips oss gjerne om aktuelle saker på tips@khrono.no.

Vennlig hilsen Tove Lie,
ansvarlig redaktør, Khrono

Nyhetsbrev

Meld deg på vårt nyhetsbrev og få oppdateringer rett til din e-post!

Har du fått med deg?