Ambisjonsløst om skolen

I et intervju med Khrono 14. september sier Martinussen at det er trist og absurd at det kreves fire i matematikk fra videregående skole for å bli lærere. Som redegjort for i mitt innlegg «Fire i matte er et moderat krav» gjelder karakterkravet bare for de som har tatt det aller enkleste kurset. Dette kurset omhandler i all hovedsak praktiske regneferdigheter og ikke de mer teoretiske sidene av matematikk, slik også påpekt av tidl. høgskolelektor Terje Simonsen i Khrono. For de andre matematikkursene er altså bestått tilstrekkelig.  

Martinussen følger opp og slår fast at matematikken studentene trenger å kunne, og som de skal formidle videre til sine elever, lærer de uansett i løpet av lærerutdanningen. Hva de har fått med seg fra videregående skole er altså mindre viktig. Da må det være tillatt å spørre: Hva er da vitsen med videregående skole? Har det elevene lærer der så lite verdi?

Utsagnet kommuniserer et instrumentelt syn på kunnskap. Ja, Martinussen har sikker rett i at studentene lærer seg akkurat det de trenger for å undervise. Men viss en tenker slik, begrenses kunnskapen til akkurat det du nødvendigvis må kunne for å utføre jobben din. Vi må imidlertid ha høyere ambisjoner. Utdanning skal bidra til mer enn tilstrekkelige ferdigheter; utdanning skal også bidra til dannelse. Kunnskap om tall og tallforståelse er en del av vår kulturarv og viktige elementer i skolen dannelsesoppdrag. Da blir det feil å ikke stille moderate krav til forkunnskaper for de som skal bli lærere.

Professor Karl Øyvind Jordell hevder i en kommentar til mitt innlegg at man må gå bort fra kravet for å fylle studieplasser og unngå videre lærermangel. Jordell anslår at et firerkrav vil føre til færre søkere til lærerstudier. Det er naturligvis et argument vi må ta på alvor; ikke minst ettersom lærermangel kan medføre flere ufaglærte i skolen. Men er det likevel riktig å renonsere på de faglige kravene for å fylle opp studieplassene?  Er det slik vi utdanner trygge og kunnskapsrike lærere? Tydelige faglige krav til de som ønsker å bli lærere vil også kunne heve statusen til læreryrket, og bidra til at flere med solide kunnskaper fra videregående skole søker seg til lærerutdanningene.  Pedagogstudentene har foreslått et alternativt krav om 40 skolepoeng. Dette kan være et godt forslag, men det er ikke et fullgodt alternativ til å stille et rent faglig krav. Å ta flere fag for å nå en slik poenggrense, betyr ikke nødvendigvis mer kunnskap hos den enkelte.

Perspektivene som blir fremmet i denne debatten, sier noe om synet vi har på kunnskap som jeg mener er dypt problematisk. Dannelsesperspektivet er borte, og igjen står det instrumentelle kunnskapssynet. Å gå så hardt ut mot firerkravet i praktisk matematikk, bidrar ikke til å legitimere behovet for utdanning, kompetanse og kunnskap. Det bidrar heller til å undergrave kunnskapens rolle i samfunnet.