Ny regel: «Lærere ligger ikke med studenter». Eller?

Hvor blir det av forskningen? Hva vet vi egentlig om omfanget av seksuell trakassering? Har lederne den kunnskapen de trenger? I en debatt i desember var temaet veien framover etter et år med metoo.

Kif-komiteen, Kilden kjønnsforskning.no og Forskningsrådets BALANSE-program inviterte i desember til seminar om seksuell trakassering i akademia. Den verdensomspennende #metoo-kampanjen, og den norske forgreningen #metooakademia, var bakteppet for seminaret og en panelsamtale.

I panelsamtalen møttes Ragnhild Hennum (Universitetet i Oslo), Rønnaug Retterås, fra Likestillings- og diskrimineringsombudet, Øystein Gullvåg Holter fra UiO og Kif, samt svenske Fredrik Bondestam.

Trenger man regler?

Et av temaene som ble tatt opp i panelsamtalen etter et spørsmål fra salen om de hadde tenkt over hvilke typer regler som kan virke forebyggende for seksuell trakassering.

Rønnaug Retterås var klar på at man bør lage konkrete regler på arbeidsplassen.

— Det er ikke lov å sende nakenbilder til hverandre for eksempel. Jeg tror at der vi er nå, så må reglene være såpass konkrete, sa Retterås.

Øystein Gullvåg Holter fortalte at de diskuterte regler også i arbeidsgruppen mot seksuell trakassering og mobbing i universitets- og høgskolesektoren (UHRmot).

— «Lærere ligger ikke med studenter» - det er en konkret regel vi diskuterer om vi skal foreslå. Men vi har ikke kommet fram til hva vi skal lande på her, sa Gullvåg Holter.

Reglene må ha sanksjoner

Svenske Fredrik Bondestam mente at man kan ikke innføre regler, dersom brudd på reglene ikke har noen sanksjoner. Han viste til en dansk sak der en studieveileder som også var psykolog hadde henvist noen av studentene sine videre til terapi hjemme hos ham, og utnyttet flere av disse seksuelt.

— Da saken ble rullet opp så fikk han to dagers trekk i lønn som straff. Det må svi for den som trakasserer - den skal få avskjed. Jeg tror det går den veien nå, og at vi får færre personer som tar seg til rette, sa han, og mente at man burde reagere på seksuell trakassering på samme måte som man reagerer på uredelighet i forskning.

— Det er uredelig å bedrive seksuell trakassering, sa han.

Juss regulerer ikke kjærlighet

Ragnhild Hennum, som også er jurist mente at jussen har sine grenser.

— Juss er ingen effektiv regulator av kjærlighet. En bedre regel er: Vær klar over hvilke habilitetsutfordringer en slik relasjon gir. En blir inhabil på alle mulige måter, sa hun.

Sverige tar problemet innover seg

Fredrik Bondestam, som sitter i det svenske nasjonale sekretariatet for genusforskning var også med i debatten. Han mente også at flere universiteter og høgskoler i Sverige nå har begynt å ta innover seg problemene med seksuell trakassering.

—- De fleste ser nå at de får mer negativ publisitet dersom de ikke gjør noe, mer negativt enn at det blir kjent at de har tilfeller av seksuell trakassering, sa han.

Lanserer på kvinnedagen

På kvinnedagen, 8.mars neste år, lanseres det et sektorovergripende initiativ hvor fire høyere utdanningsinstitusjoner i Sverige går sammen om et større forskningsarbeid om seksuell trakassering i akademia. Karolinska Institutet (KI) er i spissen, sammen med Gøteborgs universitet, Kungliga Tekniska Høgskolan (KTH) og Universitetet i Malmø.

— Her skal vi se på både hvem som begår seksuell trakassering og hvem som blir utsatt for trakassering og det blir en mengde med delprosjekt, forteller Bondestam.

— Vi tror på prinsippet at hvis noen går foran så er det bra. Vi venter ikke på svensk UHR eller andre i politikken. Vi bruker vår egne forskere og kompetanse, sier Bondestam.

Forsvarte menn med makt

Han mener at det er noe på gang i svensk akademia nå, blant annet etter at over 2500 svenske kvinnelige akademikere skrev under på et opprop under #metooakademia.

— Tidligere var det en tendens til å forsvare menn med makt, og la dem slippe unna. Det skjer ikke på samme måte mer, sier Bondestam, selv om det ennå ikke er noen kjente eksempler på at noen ved noe svensk universitetet har mistet jobben som følge av seksuell trakassering.

Flere blir med på kartlegging

Også i Norge har Universitetet i Agder gått i front for en kartlegging av seksuell trakassering. Styret i Universitets- og høgskolerådet takket nei til å være med, men etter Agder og Frank Reicherts initiativ, har nå flere kommet til: OsloMet er med, det samme er Universitetet i Bergen. Universitetet i Oslo og Kunsthøgskolen i Oslo var tidlig med. Dronning Mauds Minne har meldt seg på, og NTNU vurderer saken.

Svartfristen som Universitetet i Agder har satt er 31.desember.