De skal forske på universets begynnelse. Se hvem som får Fripro-penger

 Det er dagen for de virkelig store spørsmålene. «Hvordan ble universet skapt?» «Hva består det av?» «Når tentes de første stjernene?», står det på skjermen til Unni Fuskeland.

Hun foredrar om kosmologi for høyere utdannings og forskningsminister Oddmund Hoel (Sp), administrerende direktør Mari Sundli Tveit i Forskningsrådet, prorektor Åse Gornitzka og resten av forsamlingen på Institutt for astrofysikk på Universitetet i Oslo (UiO).

Forrige uke fikk hun vite at hun og kollegene hennes får 12 millioner kroner gjennom Fripro-ordningen til Forskningsrådet. Dette er fri prosjektstøtte til grunnleggende, fremragende forskning, og hvor prosjektideene kommer fra forskerne selv.

— Den neste tingen å finne ut av, er hva som skjedde på en brøkdel av et sekund rett etter Big Bang. Og det er det vi skal prøve å finne ut av, ved hjelp av denne LiteBIRD-satellitten, sier hun.

forskning

Deler ut 285 millioner. 36 prosjekter med unge forskere får støtte

Tilbake etter krisen i Forskningsrådet 

Da det var økonomisk krise i Forskningsrådet i 2022, ble flere tildelinger redusert eller skjøvet på. Blant annet ble Fripro, med unntak av tildelingen til unge forskertalenter, forskjøvet fra 2023 til 2024.

Nå er Fripro tilbake. Tirsdag kunngjør Forskningsrådet at de deler ut 216 millioner kroner til 21 prosjekter gjennom ordningen. Det er prosjekter om alt fra kristen graffiti i det gamle Roma til universets begynnelse.

Se faktaboks for fullstendig oversikt.

Mari Sundli Tveit er svært fornøyd med at Fripro er på rett kjøl igjen.

— Det er helt fantastisk. Alle som får penger gjennom Fripro er banebrytende prosjekter med svært høy vitenskapelig kvalitet. Dette skal flytte forskningsfronten. Dette er en nysgjerrighetsdrevet arena hvor det skjer utrolig mye spennende, både grunnforskningen som bygger kunnskapsberedskap, og det er mange eksempler på at man kan ta ut anvendelse fra prosjekter underveis, sier hun.

Statsråd Oddmund Hoel kaller Fripro «eliteserien av norsk forskning». 

— For den norske kunnskapsberedskapen er vi helt avhengige av slik forskning, sier han.

19 prosent fikk napp 

Søknadsprosessen til Fripro har imidlertid fått en overhaling.

 Bakgrunnen er at det var svært få som fikk innvilget Fripro-søknader, tilslagsprosenten var nede på 5,3 prosent i 2022. Mange var frustrerte over å bruke mye tid på søknader som ikke vant fram.

Tidligere forskningsminister Ola Borten Moe (Sp) ba Forskningsrådet innføre tiltak for å få tilslagsprosenten opp til rundt 25 prosent.

For å få til det, har Forskningsrådet blant annet:

• Gått over fra årlig søknadsfrist til løpende søknadsbehandling. Nå skal Fripro tildeles annenhver måned.
• Innført 12 måneders karenstid for prosjektleder.
• Innført karantene, basert på karakteren søknaden får, slik at de som ikke oppnår en bestemt karakter, må vente før de sender neste søknad.

Det har tilsynelatende hjulpet på statistikken, for i denne runden ble 19 prosent av søknadene innvilget.

— Hva tror du har ført til reduksjonen? Gjør karantenen at færre sender søknad?

— Ja, det kan se slik ut. For karantenen vil slå ut på en viss karakter. Så søknaden din må være veldig god for at du ikke skal få karantene. Og med løpende søknadsbehandling, kan du sende inn søknaden når du selv mener den er god nok, sier Mari Sundli Tveit.

Skal skyte opp satellitt 

Det vil bli ytterligere tre Fripro-tildelinger i løpet av dette året.

Denne gangen tok Universitetet i Oslo en solid jafs, det fikk fem prosjekter og 24 prosent av pengene. 

— Jeg ble veldig overrasket og glad, sier prosjektleder Unni Fuskeland.

Hun ble oppringt på torsdag med beskjed om at hun kanskje fikk penger og kanskje forskningsministeren skulle komme på besøk. Dagen etter ble det bekreftet.

De skal opprette et datasenter. I 2032 skal det japanske romfartsbyrået skyte opp en satellitt fra Japan. Om bord skal den ha instrumenter som skal måle den kosmiske bakgrunnsstrålingen, som er overskuddsvarme fra Big Bang. Satellitten skal fire ganger så langt ut som månen.

— Det vi håper er å se på de dataene og måle, er hva som skjedde et brøkdel av et sekund etter Big Bang, sier Fuskeland. 

Dette visualiseres i kart med temperaturmålinger der forskerne kan se hvor det er høy eller lav tetthet av materie.

— Da finner vi ut hvilke fysiske lover som beskriver disse kartene. Det kan si noe om hvordan universet har utviklet seg, hva som skjedde, hva det består av og mange slike fundamentale ting.

De har fått tolv millioner over åtte år. Det skal gå til tungregnemaskiner og lagring i kjelleren, samt lønn til tre personer.

Hoel: — Altfor mye tid på å skrive søknader

I maskinrommet i kjelleren durer det fra viftene. Fuskeland åpner et skap og viser statsråden og forskningsdirektøren «tapestasjonene», som har sikkerhetskopier av dataene. En robotarm kan hente dem fram.

— Det er veldig store spørsmål om opphavet til universet, som går rett inn i den internasjonale forskningsfronten, sier statsråd Oddmund Hoel.

Også han er glad for at Fripro er tilbake.

— Noe av det som bekymret oss mest da problemene i Forskningsrådet kom for en dag, var at vi ville få problemer med den frie prosjektstøtten til den nysgjerrighetsdrevne forskningen. Det var kanskje den viktigste grunnen til at regjeringen gikk inn med 1,6 milliarder ekstra for to år siden, sier han med referanse til pengene som kom i nysalderingen av statsbudsjettet i 2022.

Han er også fornøyd med arbeidet Forskningsrådet har gjort for å få opp tilslagsprosenten.

— Da vi gikk gjennom økonomien og situasjonen i Forskningsrådet, var vår klare mening at det var en meningsløst lav tilslagsprosent. Den var nede i 5—6 prosent, da blir det altfor mye tid på skrive og behandle søknader som aldri vil få tilslag. 

Forskningsrådet har utviklet tiltak i samarbeid med sektoren.

— Vi har sluttet oss til de forslagene de har kommet med, og det har gitt veldig gode resultater, sier Hoel. 

Forskningsrådet

Ola Borten Moe kaster styret i Forskningsrådet