LES VIDERE ETTER ANNONSEN
FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!
nobelprisene
De har jobbet i motbakke og kjempet hardt — i år får de nobelpriser
En av dem strøk på sin første eksamen. En var den første kvinne som fikk fast jobb ved økonomisk institutt på Harvard. Og en ble latterliggjort og degradert på sitt tidligere universitet.
Publisert
For nordmenn flest er det nobelprisen i litteratur som vil bli best husket fra 2023. Etter å ha blitt nevnt som aktuell kandidat årlig siden midten av 2000-tallet, var det endelig Jon Fosse sin tur.
Nynorskforfatteren og æresdoktoren ved Universitetet i Bergen (UiB) ble dermed den fjerde nordmannen som fikk nobelprisen i litteratur. De tre andre i samme kategori er Bjørnstjerne Bjørnsson, Knut Hamsun og Sigrid Undset, og i år er det hele 95 år siden sistnevnte fikk prisen overlevert fra Svenska Akademien.
Professor i litteraturvitenskap ved UiB, Eirik Vassenden, uttalte at forrige torsdag var en veldig stor dag for norsk litteratur, og rektor Margareth Hagen heiste flagget. Hovedpersonen selv uttalte at han var overveldet, svært glad og takknemlig.
Ble ledd ut
Nobelprisen i fysiologi eller medisin gikk i år til ungarsk-amerikanske Katalin Karikó og amerikanske Drew Weissman.
Karikó er anerkjent som «koronavaksinens mor», etter å ha jobbet i årevis med å utvikle det som til slutt gjorde det mulig å lage effektive mRNA-vaksiner.
Sammen med professor Drew Weissmann har Karikó bidratt til vaksineutvikling i en hittil ukjent skala under en av de største truslene mot menneskeheten i moderne tid, står det i begrunnelsen for årets nobelpris i medisin.
Det hører med til historien at Karikó på 1980- og 1990-tallet møtte stor motstand fra flere hold. På ett tidspunkt ble hun degradert og ledd ut av jobben sin ved Universitetet i Pennsylvania, der hun var ansatt og jobbet sammen med Drew Weismann fram til 2013.
I 2014 ble May-Britt og Edvard Moser de første og hittil eneste norske vinnerne av nobelprisen i fysiologi / medisin.
200 år med kjønnsstatistikk
Vi går videre til det som egentlig ikke er en av de fem opprinnelige nobelprisene, nemlig Nobels minnepris i økonomi, som ble innstiftet av Sveriges Riksbank i 1968.
Prisen er tidligere blitt tildelt tre nordmenn. Først økonomen Ragnar Frisch i 1969, deretter økonomen Trygve Haavelmo i 1989 og til slutt økonom og professor Finn E. Kydland i 2004.
I 2023 tildeles prisen Harvard-professor Claudia Goldin, som er best kjent for sin forskning om kvinner i arbeidsmarkedet.
Goldin er den tredje kvinnen som tildeles Nobels minnepris i økonomi. 77-åringen ble i 1990 den første kvinnen som noensinne fikk en fast stilling ved Det økonomiske institutt ved Harvard University.
Forskningen hennes har blant annet dekket områder som ulikhet, kvinners arbeidstilbud og lønnsforskjeller mellom kvinner og menn. Den har også forklart hvorfor lønnsforskjellene mellom menn og kvinner ikke har minsket til tross for den økonomiske utviklingen. I dette arbeidet har Goldin brukt data og statistikk som strekker seg 200 år tilbake i tid.
Attosekund
Nobelprisen i fysikk ble i år tildelt forskertrioen Pierre Agostini, Ferenc Krausz og Anne L’Huillier. De tre får prisen for eksperimentelle metoder som genererer attosekundpulser av lys for studier av elektrodynamikk i materie, står det i begrunnelsen.
Ifølge forskning.no er dette bedre kjent som attosekund-fysikk, noe som gjør at forskere kan se naturen og ekstremt kortvarige fenomener på en måte som ikke var mulig før.
Anne L’Huillier er fransk-svensk og arbeider ved universitetet i Lund. Franskmannen Pierre Agostini forsker ved Ohio State-universitetet i USA, mens ungareren Ferenc Krausz arbeider ved Ludwig-Maximilians-universitetet i Tyskland.
Fysiker og æresdoktor ved NTNU, Ivar Giæver, vant nobelprisen i fysikk i 1973, som eneste nordmann hittil.
«Hva gjør jeg her?»
Louis Brus, Alexei Ekimov og Moungi Bawendi er vinnerne av årets nobelpris i kjemi.
Da tildelingen ble kjent forrige onsdag, var nyhetsbyrået AFP raskt ute og informerte om at franske Moungi Bawendi strøk på sin første eksamen som Harvard-student tilbake på 1970-tallet.
— Jeg var ikke vant til å lese til eksamener, og jeg tenkte «herregud, dette er slutten for meg, hva gjør jeg her?», uttalte den ferske nobelprisvinneren til nyhetsbyrået.
Sammen med amerikanske Louis Brus (80) og russiske Alexei Ekimov (78) får han prisen for å ha jobbet med såkalte kvanteprikker, som blir brukt i for eksempel moderne TV-skjermer og solcellepaneler. I tillegg brukes det innen medisin.
Bawendi er i dag professor ved Massachusetts Institute of Technology. Brus er professor ved Coumbia University, mens Ekimov er forsker ved det amerikanske forskersenteret Nanocrystals Technology. Sistnevnte har ikke bodd i Russland siden det forrige årtusenet.
Årets tildeling av nobelprisen i kjemi ble for øvrig kjent litt før det som var planlagt, etter at en pressemelding ble sendt ut til svenske medier ved et uhell fire timer før selve kunngjøringen.
Kjemiker Odd Hassel er den eneste nordmannen som har vunnet nobelprisen i kjemi. Han vant i 1969.
Narges Mohammadi
Nobels fredspris, den eneste av de seks prisene som deles ut i Oslo, går til menneskerettighetsforkjemperen Narges Mohammadi, som for tiden sitter fengslet i det beryktede Evin-fengselet i Iran.
51 år gamle Mohammadi, som forresten er utdannet fysiker, har lenge kjempet for kvinners rettigheter i Iran og krever avskaffelse av dødsstraff og demokratiske reformer. Hun har vært inn og ut av fengsel i en årrekke, og rapportert om turtur av kvinnelige medfanger.
— Nages Mohammadi får prisen for hennes kamp mot undertrykkelse av kvinner i Iran, og hennes kamp for å fremme menneskerettigheter og frihet for alle, uttalte Nobelkomiteens leder, Berit Reiss-Andersen, i forbindelse med tildelingen.
Ifølge New York Times har Narges Mohammadi uttrykt gleder over å få prisen.
— Jeg vil aldri stoppe kampen for demokrati, frihet og likhet. Nobels fredspris vil helt sikkert gjør meg mer målbevisst, utholdende og håpefull, har Mohammadi sagt i en uttalelse.
Tidligere norske vinnere av fredsprisen er Christian Lous Lange, diplomaten og politikeren som vant i 1921, og eventyreren Fridtjof Nansen, som vant året etter.
Nobelprisene deles ut på Alfred Nobels dødsdag, som er 10. desember. Fredsprisen deles ut i Oslo, mens de andre prisene vanligvis deles ut i Stockholm.
