språk
Dårligere resultater med undervisning på engelsk:
— Oppsiktsvekkende
Åse Wetås er bekymret etter å ha sett konklusjonene av en svensk språkstudie. Det må forskes mer på språk i Norge, mener språkdirektøren.
En fersk studie fra KTH Kungliga Tekniska Högskolan og Chalmers Tekniska Högskola viser at det å bruke engelsk som undervisningsspråk, har en negativ innvirkning på læringsutbyttet når engelsk ikke er studentens førstespråk.
— Vi har all grunn til å tro at funnene fra den svenske undersøkelsen også har relevans for situasjonen i Norge, sier direktør i Språkrådet, Åse Wetås, til Khrono.
Hun er tydelig på at den svenske studien er et bevis på at det bør forskes mer på sammenhengen mellom undervisningsspråk og læringsutbytte.
— Mye mer. Studien fra Sverige er ganske omfattende, og resultatet er oppsiktsvekkende. Det er en klar sammenheng mellom språk og utdanningskvalitet. Alle institusjoner som er interessert i kvalitetsutvikling, bør sette søkelys på dette, sier Wetås.
Ifølge en rapport fra 2022 fra det svenske språkrådet, brukes engelsk i økende grad som et globalt undervisningsspråk i høyere utdanning. Dette karakteriseres vanligvis som English Medium Instruction (EMI).
Et viktig prinsipp knyttet til EMI er at et gitt undervisningsspråk i utgangspunktet ikke skal påvirke studentenes læringskvalitet.
Heldigitalt
I Sverige har det vært et uttalt mål og en antagelse at en svenskspråklig student som får undervisning på engelsk, har like godt læringsutbytte som en student som får undervisning på svensk.
Den nye studien fra KTH og Chalmers sår tvil om denne antagelsen. Studien viser blant annet at svenske studenter som gjennomførte et emnekurs der undervisningsspråket var engelsk, presterte betydelig dårligere enn de som fikk undervisning på svensk.
Over 2000 studenter har vært med i forsøket, og det aktuelle emnekurset var et heldigitalt introduksjonskurs i programmering. I tillegg til å prestere dårligere, var det også mer frafall blant studentene som fikk undervisning på engelsk.
Professor ved Institutt for kommunikasjon og læring i naturvitenskap ved Chalmers, Hans Malmström, er en av flere forskere som står bak studien. Han sier at forskergruppen ble overrasket over resultatet.
— Gruppen med studenter ble delt inn helt tilfeldig, hvilket betyr at den eneste påvirkningsfaktoren var undervisningsspråket, sier Malmström.
— Bør gå systematisk til verks
Åse Wetås sier til Khrono at Språkrådet er skeptisk til det hun kaller en ukritisk og gradvis overgang til engelskspråklig undervisning.
— Institusjonene bør gå systematisk til verks og evaluere konsekvensene av denne type språkskifter, sier språkdirektøren.
— Er det mulig å unngå at det blir stadig mer engelsk i undervisningen ved norske høyere utdanningsinstitusjoner?
— Det må det være. Studien fra Sverige viser at man overhodet ikke må tro blindt på at engelsk i undervisningen ikke får konsekvenser for utdanningskvaliteten til studenter som har et annet førstespråk enn engelsk. Det gjelder både i Norge og i andre land, svarer Wetås.
— Språkvalg bør ikke skje ved tilfeldigheter, men som følge av systematisk kunnskap om språk som en del av kvalitetsarbeidet i norsk akademia, legger hun til.
— Negativ innvirkning
Studentenes prestasjoner på emnekurset i Sverige ble målt ut fra antall korrekt besvarte testspørsmål og på hvor mange som forlot kurset uten å fullføre det. Da forskerne sammenlignet antall spørsmål besvart riktig i de to ulike språkversjonene av kurset, kom det fram at de som fikk undervisning på svensk svarte riktig på 73 prosent flere spørsmål enn de som fikk undervisning på engelsk.
— At studentene på det svenskspråklige kurset presterte betydelig bedre, indikerer at bruken av engelsk som undervisningsspråk kan ha en negativ innvirkning på læringen, sier førsteamanuensis ved KTH og en av de andre forskerne bak studien, sier Olle Bälter, i en pressemelding.
Da forskerne målte studentens gjennomføringsgrad på kurset, ble resultatene bekreftet: 25 prosent flere studenter droppet ut av det engelskspråklige kurset.
— Det er viktig å huske på at en enkelt studie ikke skal brukes som grunnlag for en radikal omlegging av språk- eller undervisningspolitikken i høyere utdanning, verken på lokalt eller nasjonalt nivå. Vi tror imidlertid resultatene fra denne forskningen kan bidra til en mer informert diskusjon om konsekvensene av å bruke engelsk som undervisningsspråk, sier Hans Malmström.
Nyeste artikler
De nasjonale strateger — hvor ble de av?
Reagerer på upresis tallbruk om læreropptak
Topptidsskrift granskes etter påstander om fusk. Har mer enn 1000 norske artikler
Én av tre britiske studenter frykter universitetskonkurs
Norge trenger svenske forskningstilstander
Mest lest
Studenter utvist fra fransk universitet. Norske Anna frykter at hun står for tur
Slik gjekk det då professoren spurte ChatGPT om litteraturtips
Svensk dom over norsk akademia: For mykje kvantitet, for lite kvalitet
Reagerte på NTNUs språkbruk i økonomisak. — Gjør meg kvalm
Satte ny doktorgradsrekord i vår