Danskene luker ut maskuline ord i jobbannonser

Kvinnelige forskere er mindre selvsikre og konkurranseorientert enn sine mannlige kolleger og de blir derfor lettere skremt fra å søke forskerstillinger når annonsen innholder ord som «ambisiøs», «suksessrik», og «kompetent».

Dette er hypotesen hos ledelsen ved Aalborg universitet i Danmark, ifølge det danske bladet Forskerforums marsutgave.

På bakgrunn av hypotesen vil Aalborg Universitet forsøke å skape mer likestilling i sin stab av forskere ved å renske ut alle ord med slagside fra stillingsannonsene.

Ifølge bladet skal det brukes et dataprogram som scanner alle annonser for ord med slagside i forhold til både kjønn, alder og etnisitet.

Det er blitt obligatorisk å bruke programmet ved ansettelse av vitenskapelig ansatte og under scanning blir de problematiske ordene markert og det blir foreslått synonymer eller alternative ord.

— Med programmet får vi nøytralisert universitetets jobbannonser, slik at de henvender seg til alle potensielle søkere og ikke bare noen få utvalgte, sier Lars Hvilsted Rasmussen, som er dekan på Aalborg Universitet Sund og leder for universitetets Utvalg for Likestilling og Diversitet.

— Prisverdig

Rektor ved OsloMet, Curt Rice, synes prosjektet er spennende.

— Dette er både progressivt og innovativt. Språket vi bruker sender signaler, sier Rice til Khrono.

Han forteller at mye forskning viser at språk treffer menn og kvinner forskjellig, og at det ofte skjer i rekrutteringssituasjoner.

— Med dette prosjektet anerkjenner de for det første at språk treffer forskjellig og for det andre prøver de å gjøre noe med det. Det er prisverdig, sier Rice.

OsloMet-rektoren håper at Aalborg universitet vil gjøre følgeforskning på bakgrunn av prosjektet og sier han er spent på å følge med på resultatene.

«Analytically» og «competent» typisk maskuline

Et ord som programmet reagerer på er ifølge bladet «state of the art», uttrykket blir i scanningen karakterisert som «male stereotypes». Programmet skal heller forslå at man bruker ordene «new,» «innovative» eller« current».

Andre ord, som ble markeret som typisk maskuline, var blant andre «analytically», «determination», «competent» og «must». Dessuten ble ordet «excellent» markert som et med etnisk slagside.

Programmet som scanner jobbannonsene er utviklet av firmaet Develop Diverse. Det teoretiske grunnlaget algoritmen skal være bygget på og definisjonene av de ikke-nøytrale ordene, kommer fra forskningsartikkelen “Evidence that gendered wording in job advertisements exists and sustains gender inequality”, publisert i Journal of Personality and Social Psychology i 2011.

OsloMet-rektor Rice mener dette er en smart bruk av kunstig intelligens.

— Noen ganger har kunstig intelligens blitt brukt i ansettelsesprosesser og algoritemene har da blitt opplært fra tidligere ansettelser. Om menneskene tidligere har ansatt flest menn, så vil den kunstige intelligensen bare forsterke dette. Dersom man ikke går inn eksplisitt for å justere dette i bruken av kunstig intelligens, vil man bare reprodusere samme skjevhet, sier Rice.

Les også:

OsloMet-forskar ut mot manns­sjåvinistisk kunstig intelligens

Mener det hindrer presist språk

Professor ved Institutt for matematiske fag, Rasmus Waagepetersen, skal ha kritisert opplegget i et internt debattinnlegg ved universitetet. Han mener at programmet hindrer folk i å uttrykke seg presist.

«På et universitet er det avgjørende viktig, at vi uttrykker oss presist og nyansert, og det kan vi ikke hvis en stor del av ordforrådet vårt elimineres», skriver han, og fortsetter:

«Min mer generelle bekymring er derfor, at programmet er et uttrykk for en tankegang, som kan lede til en omfattende språklig utrenskning. Blir det neste, at ord skal sensureres bort i undervisningen for ikke at støte studentene», spør han.

I sitt debattinnlegg slår Waagepetersen fast at han mener dette er symbolpolitikk. Han skriver at årsaken til at det ikke

“I mine øjne er det ren symbolpolitik. At der ikke er flere kvinder, skyldes i langt højere grad forhold som barsel og omfanget af midlertidige ansættelser. Det er strukturelle forhold, man ikke kan løse ved at rette i et stillingsopslag og fjerne ord som state of the art”.

Uenig i kritikken

OsloMet-rektor Curt Rice er enig i at det trolig er bakenforliggende årsaker som har ført til skjevheten i ansettelser mellom menn og kvinner.

Han mener det ikke per definisjon er urettferdig at det er flere menn enn kvinner som jobber i akademia, men at det som faktisk er urettferdig, er at dyktige kvinner ikke blir ansatt eller ikke en gang søker på stillingene.

Derfor er han ikke enig i Waagepetersens kritikk om at språket blir mindre presist.

— Om det er tilfellet at språket kan føre til at kvinner ikke vil søke, så er det kanskje bra med et mindre presist språk. Kanskje et mindre presist språk tiltrekker et bredere tilfang søkere. Plutselig er det noen der som er veldig spennende, som ikke hadde søkt uten disse korrigeringene i språket, sier Rice. Han legger til:

— Dette er en progressiv tilnærming og tiltak for å utvide søkermassen.

— Er denne teknologien noe OsloMet skal se nærmere på?

— Når du publiserer denne artikkelen, så skal jeg sende den til HR-avdelingen og be de se nærmere på dette, sier Rice.