Daniel Hansen Masvik, leder ved studentparlamentet ved UiT Norges arktiske universitet. Foto: Privat
Daniel Hansen Masvik, leder ved studentparlamentet ved UiT Norges arktiske universitet. Foto: Privat

Når potensielle ledere av student­bevegelsen griper etter lavt­hengende frukter

Valgkamp. Norske studenter bruker veldig mange millioner av sine semesteravgiftsmidler på at studentdemokratiene er medlemmer i NSO, da bør man kunne forvente å få noe igjen for denne prioriteringen, skriver Daniel Hansen Masvik.

Publisert   Sist oppdatert

Nestlederkandidat til Norsk Studentorganisasjon Vilde Henningsgård skriver 8. februar at «Universiteter og høgskoler må ta ansvar for feilinformasjon». Jeg er helt enig, hele student-Norge er nok enig, ANSA har allerede vært ute og skrevet et godt innlegg om dette, Pedagogstudentene ved Alva Amalie Talsnes Eide og Frank Aleksander Bræin er også eksemplarisk på ballen ved UiS. Da sliter jeg med å skjønne hvorfor en nestlederkandidat skal uttale seg om dette. Eller er det å gå etter den lavest hengende frukten i oppladningen til en valgkamp?

Jeg håper at valgkampen som leder inn mot landsmøtet til NSO i april fylles med spennende saker, tydelige standpunkter og inspirerende visjoner. Å gjenta gårsdagens nyheter er ikke rollen NSO skal fylle.

Jeg ønsker å utfordre spesielt leder- og nestlederkandidater for NSO til å si hva de ønsker skal skje og hvordan det skal skje, ikke hva som skjedde for en uke siden, den rollen oppfyller allerede Khrono på en god måte. Norske studenter bruker veldig mange millioner av sine semesteravgiftsmidler på at studentdemokratiene er medlemmer i NSO, da bør man kunne forvente å få noe igjen for denne prioriteringen. Hvis ikke har jeg mange andre steder jeg gjerne skulle plassert medlemskontingenten Studentparlamentet ved UiT betaler.

Jeg vil se Norges flinkeste og mest engasjerte studenter komme på trykk for saker de kjemper for.
Daniel Hansen Masvik
Leder av studentparlamentet ved UiT

Å være spydspissen til en studentmasse som sjeldent passerer 15 prosent oppslutning i lokale valg ved studentdemokratier er en utfordring som må tas på alvor. Studenter sliter med psykiske symptomplager og den andelen øker. Fanesakene er mange, jeg vil se Norges flinkeste og mest engasjerte studenter komme på trykk for saker de kjemper for, branner som må slukkes, ødelagte systemer som må reformeres, det er mye å ta i.

Frafall er dårlig, institusjonene har ansvar for sine studenter, godt læringsmiljø er viktig og studenthelsen er ikke god nok. Dette er ikke kontroversielle meninger, og det er heller ikke noe man kan vedta. Det kreves målrettede tiltak, tydelige avgjørelser og krav. Jeg blir ikke betrygget av en kandidat som gjentar selvfølgeligheter. Vilde Henningsgård, hva står du for? Hvilken nestleder skal du være?