Nestlederkandidat til Norsk studentorganisasjon, Vilde Henningsgård, skriver at det ikke er godt nok at rett informasjon ligger pakket inn i programplaner og nasjonale retningslinjer når det ikke er der søkerne leser om studietilbud og karrieremuligheter. Foto: Brage Lie Jor
Nestlederkandidat til Norsk studentorganisasjon, Vilde Henningsgård, skriver at det ikke er godt nok at rett informasjon ligger pakket inn i programplaner og nasjonale retningslinjer når det ikke er der søkerne leser om studietilbud og karrieremuligheter. Foto: Brage Lie Jor

Universiteter og høgskoler må ta ansvar for feilinformasjon

Meninger. Ansvar. Det er urimelig at studentene skal sitte igjen med mangelfull kompetanse og potensielt økt gjeld fordi institusjonene ikke har hatt orden på hva de kommuniserer, skriver nestlederkandidat til Norsk studentorganisasjon, Vilde Henningsgård.

Publisert

I høst virket regjeringen motivert til å gjøre noe med det høye frafallet i høyere utdanning. I stedet for å ta tak i reelle årsaker til at studenter ikke fullfører til normert tid ønsker de at studentene skal motiveres til å fullføre gjennom økonomisk straff av de som endrer studieløp eller faller fra av uforutsette årsaker.

Det skal ikke være studentene som sitter igjen med økt gjeld og ubrukt kompetanse fordi utdanningsinstitusjonene gir feil informasjon.
Vilde Henningsgård
Nestlederkandidat NSO

Studentbevegelsen har vært klar i talen på hvorfor dette vil være en dårlig metode.

Frafall inkluderer også de som bytter studieløp. Det er viktig at studenter skal ha muligheten til å endre studie, men med potensielt økt gjeld er det desto viktigere at studenter ikke tvinges unødig ut i studiebytte.

Hva skjer dersom det skyldes feil fra institusjonens side? Vi kan se tilbake på tilfeller der feilinformasjon har hatt store konsekvenser for studenter, både med og uten den nå potensielle ekstragjelden på 17.000 kroner.

Lærerstudenter ved Universitetet i Stavanger opplevde i sitt 3. semester at fordypningsfaget spesialpedagogikk plutselig var fjernet. I emneplanen hadde det stått det korrekte fordypningsfaget, men UiS hadde brukt navnet spesialpedagogikk på både nettsider og i brev til studentene. UiS tar per nå ikke ansvaret for at studenter sitter igjen med et påbegynt studieløp som ikke er det samme som det de trodde at de søkte seg til. For de av dem som ønsker å ta spesialpedagogikk nå innebærer det uansett økt gjeld.

Et annet, mer alvorlig eksempel er fra da studenter ved både Bjørknes Høgskole og Atlantis Medisinske Høyskole oppdaget at graden de tok ikke var gyldig. Begge institusjonene hadde markedsført bachelor i ernæringsfysiologi som kvalifiserende til tittelen ernæringsfysiolog. Problemet er at tittelen har vært beskyttet siden 2009 og flere satt igjen med vitnemål med ugyldig yrkestittel. Flere måtte starte på andre studieretninger eller ta ny utdannelse.

Mest alvorlig var det for tidligere uteksaminerte som ble permittert fra stillingene de hadde fått på bakgrunn av tittelen de nå ikke har.

Frafall som følge av feilinformasjon er unødvendig frafall. Jeg mener det er urimelig at studentene skal sitte igjen med mangelfull kompetanse og potensielt økt gjeld fordi institusjonene ikke har hatt orden på hva de kommuniserer.

Felles for begge nevnte tilfeller er at utdanningsinstitusjonene ikke tar ansvar for konsekvensene dette har hatt for studentene. Søkere må kunne stole på at den informasjonen som er lettest tilgjengelig fra institusjonen er korrekt, og det er rimelig å forvente at institusjonen følger opp informasjonen som er tilgjengelig for studenter og søkere.

Det holder ikke at rett informasjon ligger pakket inn i programplaner og nasjonale retningslinjer når det ikke er der søkerne leser om studietilbud og karrieremuligheter.

Det skal ikke være studentene som sitter igjen med økt gjeld og ubrukt kompetanse fordi utdanningsinstitusjonene gir feil informasjon.