Aldri har det vært viktigere med uavhengig kunnskap

Falske nyheter, terror og debatten om Brexit har vært en sentral del av verdensbildet det siste året. Aldri har det vært viktigere med autonome universiteter og forsvar av den akademiske frihet, skriver rektor ved universitet i Bergen, Dag Rune Olsen.

Publisert   Sist oppdatert

Hver eneste dag blir akademia og kunnskapssamfunnet angrepet – fra ulike aktører og på ulikt vis. Her hjemme har debatten om falske nyheter og det postfaktuelle samfunnet for alvor blusset opp. Som reaksjon har ledende medier gått sammen om Faktisk.no, et samarbeid som skal faktasjekke det offentlige ordskiftet og avdekke falske nyheter som sprer seg i det norske samfunnet.

Da Wilhelm Frimann Koren Christie med flere etablerte Bergens Museum, Universitetet i Bergens forløper, i 1825 stod idealene fra opplysningstiden sentralt. Når en tar innover seg den siste tids utvikling og debatter, er det mye som tyder på at vi som samfunn fremdeles bør se til – og forsvare – disse idealene. I Norge står den akademiske friheten sterkt og ble lovfestet gjennom Universitets- og høyskoleloven i 2007. Selv om debatten om akademisk frihet og institusjonenes autonomi har blitt mer aktuell i Norge de senere årene, er det likevel langt større grunn til å være bekymret for utviklingen i en rekke andre land.

Denne uken har en ny lov blitt vedtatt i Ungarn. Med 123 mot 38 stemmer vedtok det ungarske parlamentet loven, som legger tøffe restriksjoner på utenlandske universiteter. Dette kan det føre til at The Central European University (CEU), og en rekke andre utdanningsinstitusjoner med tilknytning til utlandet blir kastet ut av landet. Det er svært urovekkende at det nå diskuteres lovforslag, som bryter med prinsippene om akademiske frihet, og som er et klart angrep på universitetenes og akademias autonomi.

Uavhengige universiteters viktige samfunnskorrigerende rolle i opplyste demokratier har til nå vært udiskutabel. Gjennom den siste tids utvikling i Ungarn tar en nå beklageligvis et langt steg bort fra en slik rolle. I tillegg har en over lenger tid mottatt uroende meldinger om tilstanden ved tyrkiske universiteter. Her har både det norske og europeiske universitetssamfunnet tidligere uttrykt seg svært tydelig overfor ulike aktører. Blant annet sendte jeg, sammen med en rekke norske rektor-kolleger, et åpent brev til statsminister Erna Solberg og utenriksminister Børge Brende, der vi uttrykte vår bekymring.

Ved Universitetet i Bergen (UiB) er vi med i en internasjonal ordning, Scholars at Risk, der vi gir utenlandske forskere som av ulike grunner må flykte fra sine hjemland, mulighetene til å fortsette sin karriere ved UiB. På same vis deltar vi i ordningen Students at Risk, et initiativ fra Studentenes og akademikernes internasjonale hjelpefond (SAIH) og Norsk studentorganisasjon (NSO), ved å ta imot studenter ikke lenger kan studere i sine hjemland. Denne ordningen er en pilotordning finansiert av Utenriksdepartementet og administrert av Senter for internasjonalisering av utdanning (SiU), som vi håper vil bli gjort permanent. I en tid der universitetene er under press og den akademiske friheten trues, må vi som samfunn stille opp for våre kolleger.

I en tid der universitetene er under press og den akademiske friheten trues, må vi som samfunn stille opp for våre kolleger.

Dag Rune Olsen
Rektor, UiB

Akademia er – og har alltid vært – et internasjonalt fellesskap. I en tid som denne har det aldri vært viktigere at vi hegner om de akademiske verdier og idealer, i fellesskap kan vi hjelpe våre kolleger som nå er truet.

Torsdag og fredag denne uken samles mer enn 350 delegater, blant dem en rekke rektorer og toppledere fra europeiske universiteter, i Bergen for å diskutere nettopp disse spørsmålene. Som rektor ved UiB er jeg stolt over å kunne ønske så mange kolleger velkommen til Bergen for å diskutere viktige spørsmål for dagens og morgendagens akademiske samfunn.