La ikke universitetsstyrene ødelegge for god studentutveksling
Utveksling. Skal alle studentene ut for å «oppleve en annen kultur og et annet språk», frykter jeg at kvaliteten på mange av oppholdene blir skuffende dårlig, skriver BI-professor, Dag Morten Dalen.
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Universitetsrektorene vurderer om studentutveksling skal bli obligatorisk. Når tålmodigheten settes på prøve, er sikkert snarveier i form av et styrevedtak fristende, men her frykter jeg at snarveien leder oss på villspor.
At store bedrifter sier at de aller helst vil at studentene skal ha vært ute, slik at de får vist at de klarer seg uten mor og far, holder ikke som begrunnelse for obligatorisk utveksling.
Dag Morten Dalen
Med langt over 200.000 studenter driver ikke Norge med høyere utdanning for en liten elite. Skal alle studentene ut for å «oppleve en annen kultur og et annet språk», frykter jeg at kvaliteten på mange av oppholdene blir skuffende dårlig.
Alle kan ikke dra til utenlandske «toppskoler», og antall partneruniversiteter som skal ta imot norsk ungdom blir så stort at det blir krevende å følge opp kvaliteten fra Norge. Med mindre studentenes evne til å takle dårlige faglige opplegg og liten kontakt med lokale studenter er et sentralt læringsmål i norske bachelor- og masterprogrammer, blir læringsutbyttet dårligere. UiB-rektoren sier at det viktigste med utveksling er at studentene får «oppleve en annen kultur og et annet språk».
Det er et så upresist mål at det meste vil passere som «gode» partnerinstitusjoner, og studentene ender opp med å bruke lånte penger på et semester utenlands med en høyst usikker akademisk avkastning – selv om mange nok vil mene at det var en fin tur.
Fremfor modige styrevedtak om obligatorisk utveksling, må fagmiljøene, aller helst i dialog med næringslivet og arbeidsgivere forøvrig, bestemme seg for hva som er gode læringsmål for programmene. Da vil det sikkert dukke opp læringsmål som er vanskelig å realisere uten at studentene oppholder seg ved et utenlandsk universitet – enten fordi det må utfylles med fag som ikke kan gis her hjemme eller fordi studentene må lære andre om kulturer og tilegne seg interkulturelle ferdigheter.
At store bedrifter sier at de aller helst vil at studentene skal ha vært ute, slik at de får vist at de klarer seg uten mor og far, holder ikke som begrunnelse for obligatorisk utveksling. Det kan være et velegnet seleksjonskriterium for bedriften som skal ansette unge kandidater fra en lang liste med søkere, men er ikke i seg selv en begrunnelse for hva universitetene skal kreve av studieaktiviteter.
På Handelshøyskolen BI har vi allerede et studietilbud som krever utenlandsopphold. Det er et mastertilbud (QTEM) som gis i samarbeid med en rekke handelshøyskoler fra ulike verdensdeler, og som helt fra starten av har krevd at studentene gjennomfører studiet i tre ulike land. Det er krevende for studentene og det er et kostbart nettverk for partnerskolene, men ressursbruken rettferdiggjøres av ambisiøse læringsmål.
Mange norske studenter skal ut for å lære, og vi må gi dem en begrunnelse og et tilbud som holder mål. Begrunnelsen blir lettere og lettere å gi for hvert år som går, så derfor er det gode grunner til å forvente en vekst i antall utvekslingsstudenter. Styrene bør be rektorene om gode begrunnelser for dagens og fremtidens nivå – heller det enn å vedta at alle skal ut på en ukjent reise.
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)
Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!