Dæhlen og Kristensen ved Universitetet i Oslo frykter at > som vil oppstå på grunn av merittering av god undervisning over tid vil virke mot sin hensikt. Her fra Morgenbladets  kåring av fremragende undervisere.
Dæhlen og Kristensen ved Universitetet i Oslo frykter at <> som vil oppstå på grunn av merittering av god undervisning over tid vil virke mot sin hensikt. Her fra Morgenbladets kåring av fremragende undervisere.

Tror ikke på eget «laug» for de fremragende lærerne

Prodekan Solveig Kristensen og dekan Morten Dæhlen på Universitetet i Oslo er skeptiske til de punktene i Kvalitetsmeldingen som ønsker premiering og merittering av enkeltpersoner for å oppnå bedre undervisning.

Publisert Oppdatert

Høy kvalitet i utdanning handler om å skape kollektiv kraft under dyrking av individuelle ferdigheter.

Regjeringen ber, i Kvalitetsmeldingen, institusjonene om å etablere ordninger for merittering/premiering av fremragende lærere i universitets og høyskolesektoren. Dette har vi arbeidet med i mange år og vi tror vi er på vei mot gode løsninger ved Universitetet i Oslo. Vi er grunnleggende skeptisk til å innføre «laug» slik enkelte andre læresteder gjør, særlig fordi vi reelt frykter at disse «laugene» over tid vil virke mot sin hensikt.

Kvalitetsmeldingen, «Kultur for kvalitet i høyere utdanning»,  er en god melding.  Den stiller krav til institusjonene, men den gir også institusjonene mer frihet. Dette er bra, men det er særlig én ting i meldingen som gjør oss urolige.

Meldingen er i seg selv tydelig på at kvalitet i høyere utdanning kun kan nås gjennom bred kollektiv innsats hos utdanningsinstitusjonene og fornuftig arbeidsdeling på tvers av institusjonene. Allikevel vil regjeringen at institusjonene skal etablere spesifikke ordninger som fremhever særlig dyktige lærere og i tillegg skal disse lærerne premieres med ekstra lønn. En interessant tanke, men er det klokt å gå så langt som regjeringen antyder når alle vet at god læring krever kollektiv innsats fra mange mennesker på tvers av fag og på tvers av arbeidsoppgaver i en organisasjon?

Universitetet i Lund har en slik ordning der de bl.a. gir noen lærer status som fremragende undervisere (Excellent Teaching Practitioner). Andre læresteder i Norge har implementert eller vil implementere lignende ordninger. Vi har også studert opplegget i Lund. Det er mye bra i arbeidet som er gjort i Lund, bl.a. hvordan de driver systematisk utvikling av fremragende lærere og hva som karakteriserer en god lærer.  Deres erfaringer på disse områdene har vi allerede tatt med oss inn i eget utviklingsarbeid.

Er det klokt å gå så langt som regjeringen antyder når alle vet at god læring krever kollektiv innsats fra mange mennesker på tvers av fag og arbeidsoppgaver?

Solveig Kristensen og Morten Dæhlen

Vi er imidlertid skeptisk til om en ordning med et eget «laug» for fremragende lærere er fornuftig.  Det er etter vårt skjønn særlig uheldig at de som kommer inn i dette «lauget» også oppnår lønnsmessige fordeler og at denne lønnsfastsettelsen, slik vi har oppfattet det, skal skje uavhengig av ordinære prosesser for lønnsfastsettelse.

Vi mener vi utvikler en betydelig bedre løsning for merittering/premiering ved UiO, og at det opplegget vi praktiserer i dag bør videreutvikles fremfor å etablere særordninger slik Lund og andre institusjoner synes å gjøre. Det må også bemerkes at de utfordringer som Kvalitetsmeldingen tar opp knyttet til merittering/premiering av undervisning/utdanning er noe vi har arbeidet med i flere år ved UiO.

En forutsetning for den løsningen vi mener er best for UiO er at UiO er og skal være et forskningsintensivt universitet. Dette betyr at undervisning i all hovedsak gis av forskere og at utdanningen er sterkt knyttet til forskningen, tydeligst selvsagt på master- og PhD-nivå men også viktig på bachelornivå.

De mekanismer som allerede brukes, men selvfølgelig kan forbedres og tydeliggjøres, for premiering/merittering av høy kvalitet og innsats i undervisning/utdanning kan deles i fire kategorier:

  1. Gjennom de siste årene er alle lønnsoppgjør gjennomført på en slik måte at høy kvalitet og innsats i undervisning/utdanning er premiert på lik linje med høy kvalitet og innsats i forsking. Dette gjelder også for støttefunksjoner til forskning og utdanning.  Dette er gjennomført i nært og godt samarbeid med tjenestemannsorganisasjonene.
  2. Ved ansettelser av vitenskapelig ansatte og gjennom opprykks-ordningen har vi i stadig større grad vektlagt høy kvalitet og innsats i undervisning/utdanning som viktig. Dette kan imidlertid bli bedre og mer tydelig, og UiO har bl.a. varslet at vi ønsker å videreutvikle kriteriene knyttet til undervisning/utdanning som i dag benyttes av de nasjonale komitéene som vurdere søknader om opprykk.
  3. Universitetet i Oslo, både institusjonen selv og studentene, har i mange år delt ut priser for fremragende undervisning/utdanning.  Dette har vært en suksess, priser og utmerkelser som i sin helhet bestemmes og deles ut av studentene henger svært høyt blant våre forelesere på UiO. Videre har Olav Thon Stiftelsen etablert priser  for fremragende undervisning og prosjektstøtte til studentaktiv forskning. Disse prisene og denne prosjektstøtten bidrar til å heve statusen til undervisning/utdanning i Norge.  Vi ønsker denne type oppmerksomhet til fremragende lærere og gode læringsmiljøer svært velkommen.
  4. Utfordringen knyttet til premiering av fremragende undervisning/utdanning er at god læring krever innsats fra mange mennesker i ulike roller og med ulike oppgaver. Vi er opptatt av å skape mekanismer som premierer kollektiv innsats. Dette må gjøres lokalt slik vi har gjort på UiO der vi har endret utdannings-/undervisningsprisen til også å omfatte grupper og enheter som bidrar til utvikling av fremragende læringsmiljøer. Vi vil oppfordre Kunnskapsdepartementet til å utforme den foreslåtte nasjonale konkurransearenaen slik at kollektiv innsats og deling av læringserfaringer premieres ved tildeling av ressurser. SFU-ordningen er en slik arena som vi ønsker videreført med forsterkede ressurser.

Med disse fire mekanismene på plass mener vi det er uheldig å etablere et «laug» for særlig dyktige lærere slik de har gjort i Lund og slik noen læresteder i Norge planlegger å gjøre. I det minste er det uheldig for et forskningsintensivt universitetet som Universitetet i Oslo, der forskning og utdanning skal og må være tett koblet. Vi mener derfor at et slikt «laug» kan virke mot sin hensikt, ikke minst for et universitetet som UiO som har som mål å være blant de mest attraktive universitetene i Europa i hele sin faglige bredde og på tvers av forskning og utdanning.

Velkommen til vårt kommentarfelt
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)

Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!
Powered by Labrador CMS