Er frafallet i høyere utdanning et så stort problem som noen vil ha det til?

Mange, inkludert regjeringen, er bekymret for frafallet i høyere utdanning og kobler dette frafallet til kvaliteten på undervisningen. Våre undersøkelser viser at frafallet som måles i stor grad skyldes andre forhold enn kvaliteten på undervisningen og at det målte frafallet ikke gir en god beskrivelse av situasjonen.

Frafall i høyere utdanning er fremstilt som et stort problem og vårt inntrykk er at mange, inkludert regjeringen, mener at det skyldes at vi har for dårlige undervisere i høyere utdanning. Regjeringen underbygger sin argumentasjon med tall, bl.a. fra Statistisk sentralbyrå.

Det er helt naturlig at Regjeringen, på vegne av alle landets skattebetalere, er opptatt av at investeringene i høyere utdanning gir god avkastning i form av kunnskap og kompetanse i befolkningen. Det er vi også, og vi er positive til at Regjeringen innfører nye krav til utvikling og dokumentasjon av utdanningsfaglig kompetanse hos undervisere i høyere utdanning. Disse kravene er fornuftige og de er nyttige i vårt kontinuerlige arbeid for å forbedre våre utdanninger.

Det som forundrer oss er at regjeringen bruker det høye målte frafallet som hovedargumentet for å innføre kravene. Mye tyder på at det er andre forhold enn kvaliteten på undervisningen som har betydning for frafallet i høyere utdanning. Vi har spurt de nye studentene om hva som er deres planer med det studiet de begynner på. Svarene vi fikk er interessante.

Av 1154 nye studenter som møtte til laveregradstudier ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet ved Universitetet i Oslo høsten 2019 svarte 860 på en spørreundersøkelse om deres planer med studiene. Blant disse 860 studentene var det 72 prosent som svarte at de planla å fullføre det studieprogrammet de nettopp hadde begynte på, 16 prosent svarte at de skulle bruke utdanningen til kompetanseheving ved siden av jobb, 9 prosent svarte at de skulle bruke utdanningen som ledd i annen utdanning, og 3 prosent svarte «vet ikke». Hele 25 prosent hadde altså, allerede ved oppstart, bestemt seg for å bli en del av frafallet slik det måles i dag.

I tillegg vet vi at noen av dem som ved studiestart planlegger å fullføre allikevel velger å slutte på grunn av livssituasjon, fordi de vil bytte studium, eller at de velger å ta en jobb før de er ferdige med studiene. Det er også litt frafall knyttet til at vi gjennom samtaler og veiledning anbefaler noen studenter å velge andre studier enn våre.

Basert på dagens målemetoder for frafall vil derfor en gjennomføringsgrad på rundt 50 prosnet måtte anses å være god og at det vil være tilnærmet umulig å oppnå en gjennomføringsgrad på over 60 prosnet slik frafall måles i dag. Dette betyr ikke at vi ikke skal være våkne og arbeide systematisk for at flest mulig studenter som begynner å studere gjennomfører til ferdig bachelorgrad.

Videre er vi helt overbevist om at det er en god verdi i vårt samfunn at unge mennesker kan bruke en utdanning til å samle poeng til en annen utdanning. Vi er også trygge på at de får med seg nyttig kunnskap og god kompetanse på veien, selv om de registreres som frafalne.

Det er også helt naturlig at folk søker til våre regulære utdanninger for å tilegne seg kunnskap og kompetanse ved siden av jobb. Vi mener det er god livslang læring, både for enkeltindivider og for samfunnet som helhet, selv om også disse studentene ofte registreres som frafalne fordi de ikke fullfører de studiene de starter på. Vi vet også at noen av disse bare følger undervisningen og velger å droppe eksamen. Dette er selvfølgelig en utfordring for oss da vår finansiering er delvis basert på studiepoengproduksjon, men også dette er positivt for samfunnet fordi de studentene som ikke tar eksamen får påfyll av kunnskap gjennom å følge undervisningen.

At relativt mange mennesker, i vår undersøkelse 16 prosent, bruker våre vanlige bachelorutdanninger som etter- og videreutdanning reiser særlig én viktig problemstilling. Systemet er, gjennom Samordna opptak, konstruert slik at unge mennesker som ønsker å være heltidsstudenter lett fortrenges av eldre studenter som bare skal ta deler av et studieprogram ved siden av jobb. Ett svar på dette er den viktige ordningen vi har der vi tilbyr studenter å ta enkeltemner selv om de ikke er registrert på et program. Vi ser imidlertid at denne ordningen kan synliggjøres bedre for studenter som ønsker å studere ved siden av jobb selv om de også har rett til å søke seg inn på ordinære studieprogrammer. Årsenheter er et annet viktig tilbud til disse studentene, og vi vurderer også å innføre mikro-emner der trykket er størst, dvs. emner som er mindre i omfang og bedre tilpasset mennesker som ønsker å studere ved siden av jobb.

Vi har merket oss at Markussen-utvalget foreslår å redusere basisbevilgningen til universitets- og høgskolesektoren og skape nye konkurransearenaer for finansiering av etter- og videreutdanning. Vi mener det er en betydelig bedre idé å gjøre det stikk motsatte, nemlig øke basisbevilgningen. Da vil sektoren i enda større grad enn i dag kunne legge til rette for at folk kan studere ved siden av jobb og vi kan utnytte synergier i utvikling og undervisning av f.eks. mikroemner og ordinære emner.

Det er viktig for samfunnet at unge mennesker som starter på en utdanning klarer å gjennomføre og får seg en bachelorgrad. Det er også positivt for samfunnet at mennesker i jobb kan utvikle seg ved å ta emner ved universitetet. Vi må kunne håndtere begge gruppene, også fordi det er givende for ferske studenter uten arbeidserfaring å studere sammen med mennesker som velger å oppdatere seg ved siden av jobb. Dette er et gode i våre utdanninger, ikke minst i vår store satsing på studentaktive læringsformer der studenter motiveres og settes i stand til å lære mer av hverandre.

Et viktig spørsmål er i hvilken grad undersøkelsen vi har gjort hos våre ferske studenter kan generaliseres? Vi tror at funnene i denne undersøkelsen gjelder bredere enn for våre utdanninger, men vi vil kommentere to effekter som vi tror kan være lokale. Den ene er at de aktuelle studiene innen realfag og teknologi foregår på Blindern i Oslo som er midt i et stort arbeidsmarked. Dette kan være årsaken til at hele 16% av våre ferske studenter oppgir at de studerer ved siden av jobb. Den andre effekten kan være at våre studier lenge har vært populære for unge mennesker som samler ekstrapoeng for å komme inn på profesjonsutdanninger, f.eks. medisinstudiet.

Åpen og gratis tilgang til utdanning er en viktig bærebjelke i vårt samfunn og en stor verdi i seg selv. I dette bildet bør frafallsdebatten nyanseres slik at vi i større grad kan snakke mer om hva som er formålet med høyere utdanning og i særdeleshet utdanning på bachelornivå.