Covid-19-utfordringer til bruk i opplæring i krisehåndtering

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Sentralt i krisehåndtering er tidspress og uforutsette hendelser. Dette utgjør utfordringer hos kriseledelsen. Covid har den tilleggsdimensjonen at krisen går over tid og at det oppstår mutante virus underveis. Covid-19-erfaringene kan videreføres til opplæring i krisehåndtering.

En krise er en alvorlig hendelse som kan true mennesker, miljø og materielle verdier. Selve krisen er kjennetegnet av stort tidspress, stor grad av ukjente faktorer og den er uforutsigbar. Krisehåndtering innebærer blant annet å ta beslutninger under tidspress, sette i gang tiltak og gjenopprette en form for normalitet. Covid-19-krisen er en ekstraordinær hendelse som er forbundet med mye usikkerhet. Denne type krise er langvarig, er på samfunnsnivå og angår oss alle. Dette innebærer mange utfordringer innen strategisk kriseledelse.

Debatt Sjur Baardsen

Kompetanseløft er god krisehåndtering

Det er et vell av dilemmaer innen håndteringen av covid-19. Hvor strengt skal myndighetene sette grenser for atferd? Her er eksempler på stengte grenser og behov for utenlandsk arbeidskraft, stengte universitet og isolerte studenter, behov for trening, men nedstengte treningssentre og annet. Det er bare å følge med i nyhetene daglig.

Hvor mye forvirring kan oppstå ved lokale regler? For eksempel var det vakter i Stavanger som skulle sjekke etterfølgelse av covid-19-regler. De hadde ikke uniform, det ble oppfattet negativt - som usynlige spioner - og kriseledelsen endret fremgangsmåte og uniformer kom på plass. Ved å være åpen for innspill så kan en justere retninger. Kriseledelse blir her å styre i forhold til verdier heller enn bastante løsninger.

Ansell og Boin (2021) trekker fram pragmatisme som en måte å forholde seg til kriser på. Enkelt forklart er det en praktisk måte å forholde seg til utfordringer på. Der en lærer etter hvert som krisen oppstår og forholder seg til de ressurser en har til rådighet og tilpasser seg etter situasjoner som oppstår. I stedet for kommandering og kontroll, som kan være en grei måte å møte rimelig kjente kriser på, må en forholde seg til at risikoen inneholder usikkerhetsfaktorer og ikke har et kjent utviklingsforløp.

Covid-19-situasjonen har mange eksempler på hva som bør øves før en krisesituasjon. Studenter kan trene seg på strategisk krisehåndtering og lære å takle dilemmaer og press.

Krisekommunikasjon er et sentralt tema innen krisehåndtering, her er det utfordringer i forhold til å formidle risikoer til alle deler av befolkningen.

Et annet opplæringspunkt er å være ydmyk overfor informasjon i media og sosiale medier. Det er en del tiltak som kan oppleves som for strenge, eller for vanskelige for sårbare grupper. Disse innspillene kan være signaler som må fanges opp og en må være åpen for folks oppfatning. Disse innspillene kan være verdifulle for å kunne justere retningen på tiltak.

Debatt ● Stølen, Gornitzka, Bjørnerud Mo og Sandset

Hva kan vi lære av pandemiens kunnskapsparadoks?

Kompleksiteten i covid-håndteringen er formidabel og ved å klargjøre usikkerheter, ikke komme med faste tidsfrister, ikke love mer enn en kan holde, så skaper kriseledelsen seg handlingsrom for utviklingen som skjer underveis.

Dette krever en skrittvis tilnærming og en evne til å «lese befolkningen».

Slik kan vi hos bachelorutdanningen i Internasjonal Beredskap (BiB) bruke dagsaktuelle hendelser i vår utdannelse. Vi har studenter med både praktisk og teoretisk bakgrunn. Slik får vi gode eksempler fra studenter som har erfaring med covid-19 håndtering og de lærer å koble teoretisk kunnskap til. I opplæringen vil det og bli lagt inn andre elementer av uforutsette hendelser, slik at ikke øvelsen blir en blåkopi av kjent koronahåndtering.