LES VIDERE ETTER ANNONSEN
FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!
kunstig intelligens
ChatGPT: — Verktøyet appellerer til det nedrige i oss
— Vi må finne en sunn balanse mellom boikott og full omfavnelse, mener filosofiprofessor Einar Duenger Bøhn, en av 1350 påmeldte til universitets- og høgskolesektorens seminar om samtaleroboter.
Publisert
ChatGPT — venn eller fiende?
Spørsmålene rundt kunstig intelligens har svirret på universiteter og høgskoler etter at det amerikanske selskapet Open AI lanserte sin nye samtalerobot, ChatGPT, på tampen av 2022.
Over natten hadde teknologien blitt langt mer avansert og tilgjengelig enn før, og frykten for utbredt juks og plagiat ble et samtaletema i hele det norske skolesystemet.
Men byr kunstig intelligens på en mulighet og? Eller er det kun en trussel?
Onsdag inviterte Universitetet i Agder (UiA) og Universitets- og høgskolerådet (UHR) til seminar for å svare på spørsmålet.
1350 påmeldte
Til seminaret hadde UiA og UHR samlet et knippe eksperter til å belyse hva ChatGPT er, og hvordan det bør brukes.
— Det er 1350 personer påmeldt til dette webinaret. Det tyder på en stor interesse for temaet i sektoren. Det har vært stort fokus på juks og plagiering den siste tiden, men vi må ruste våre studenter for å bruke kunstig intelligens i studiene og i arbeidslivet. Er vi for raske til å se trusler? spurte UiA-rektor, og leder av UHR, Sunniva Whittaker.
Én av innlederne var professor Morten Goodwin ved UiA. Han er i tillegg nestleder for Centre for Artificial Intelligence Research.
Han var opptatt av å trekke fram de positive effektene det nye verktøyet, og kunstig intelligens generelt, kan ha for studenter, særlig for dem med lese- og skrivevansker.
— Det handler om å vite hvordan teknologien skal brukes. Vi kan fort få et digitalt skille mellom de som forstår hvordan verktøyet kan brukes, og de som ikke vet hvordan det kan brukes. Denne teknologien er i sin spede begynnelse. Om få år vil disse verktøyene være like sentrale som internett. I likhet med internett har noen lært seg å bruke internett på en god måte, mens andre har ikke det.
Sammenlignes med kalkulator
Neste innleder, professor i filosofi ved UiA, Einar Duenger Bøhn, mente at ChatGPT ikke handler om etikk.
— Jeg tror alle vet hvordan vi skal forholde oss til dette. Det er ingenting nytt her etisk sett. Verktøyet appellerer til det nedrige i oss. Det er ingen som etisk sett lurer på om det er greit. Det som er nytt her, er spørsmål om hva slags folk, utdanning og samfunn vi ønsker oss? Nå står vi overfor et verktøy som mange sammenligner med en kalkulator. Hva ønsker vi å få ut av det?
Han trakk parallellen til Google Maps som eksempel på et verktøy som har skapt en avhengighet der mange ikke klarer å navigere seg rundt uten.
— Det har blitt en slags krykke som vi går oss bort uten. Ønsker vi å bli helt avhengige av ChatGPT? Eller skal vi forby det og gå tilbake til penn og papir? spurte han retorisk.
— Vi må fremdeles lære barn til å skrive, lese og tenke selv. Og så må dette være et verktøy som ligger på toppen. Vi må finne en sunn balanse mellom boikott og full omfavnelse.
Fikk A
Etter at ChatGPT ble lansert, har det gått sport i å teste ut mulighetene verktøyet har for å jukse på hjemmeeksamen.
Instituttleder for Institutt for pedagogikk, IKT og læring ved Høgskolen i Østfold, Espen Langbråten Wilberg, fortalte om et eksperiment han gjennomførte på et masteremne ved høgskolen før jul.
Oppgaven handlet om rådgivnings-, veilednings- og innovasjonsprosesser — temaer Wilberg innrømmet at han hadde begrenset kunnskap om. Regelen han satte for seg selv, var at han kunne skrive en «dårlig» innledning og en «intetsigende» konklusjon. Resten skulle være klipp og lim fra svarene ChatGPT ga.
Han fikk A.
— Jeg ble ikke overrasket over at besvarelsen fikk en god karakter, fordi det var en god oppgave, men jeg ble overrasket over at den fikk en A.
Han var tydelig på at ChatGPT ikke er et verktøy som er bygd for å jukse på eksamen.
— Vi må se hvordan kunstig intelligens kan bli en naturlig del av alle utdanningsløp. Det vil være en type generisk kompetanse som er viktig å ha i det 21. århundre. Hvis vi er for opptatt av hvordan vi skal unngå å bruke dette verktøyet, blir det vanskelig å lære opp studenter i hvordan det kan brukes.
Ønsker rådgivende organ
Prorektor for utdanning ved Universitetet i Bergen, Pinar Heggernes, var opptatt av å flytte fokuset bort fra at ChatGPT og kunstig intelligens er farlig og bør unngås.
— Jeg vil si at vi er nysgjerrige og vil forstå farene, men dette er noe som har kommet for å bli, og som vi må forholde oss til. Vi kan ikke ignorere eller avvise det, men vi bruke kreftene for å bedømme styrker og svakheter ved verktøyet.
Men hvordan skal universitetene og høgskolene håndtere verktøyet?
Filosofiprofessor Bøhn mente en mulig løsning er en løsning lik Bioteknologirådet. Bioteknologirådet er et rådgivende organ for norske myndigheter i forbindelse med saker som vedrører moderne bioteknologi.
— Vi kan ha et lignende råd med et bredt mandat, som kan gi kloke råd og ha folk som jobber med både konkrete problemstillinger og visjonære områder, sa Bøhn.
Stine Grønvold, prorektor for utdanning ved Høgskolen i Innlandet og leder av UHR-utdanning, tok til orde for at UHR kan spille en rolle i å utforme retningslinjer for bruk av verktøyet på tvers av utdanningsinstitusjoner.
