Møter motstand mot storbyuniversitetet

Styret ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) skal før sommeren vedta ny strategi for høgskolen som universitet. Den har fått navnet «Strategi 2024».

Nå har et utkast til ny strategi har vært på høring, og i utkastet står det at det nye universitetet skal være «tett på storbyen, men med blikket rettet mot verden».

«Innen 2024 skal HiOA ha etablert seg som et anvendt storbyuniversitet, med et tydelig internasjonalt preg», står det.

Ønsker storbyprofil

Rektor Curt Rice tok til orde for å bygge opp en storbyprofil for HiOA som universitet, da høgskolestyret diskuterte høringsutkastet på sitt forrige møte, som var 9. mars.

— Skulle vi samlet storbyproblematikk og gjort det til en del av vår profil? Vi er Norges mest urbane universitet, sa han .

Rice snakket om HiOAs beliggenhet som en «urettferdig fordel».

— Mange søker seg til HiOA på grunn av vår beliggenhet, men jeg skulle egentlig ønsket at de søkte hit på grunn av vår kvalitet. Uansett får vi gode studenter. Spørsmålet er om vi skal satse på å gjøre beliggenhet til mer enn en tilfeldighet, sa han.

Ønsker storbynavn

Han har selv foreslått navnet OsloMet som universitetsnavn, men kommer til å fremme tre navneforslag overfor styret: OsloMet, Aker universitet og Universitetet Nova.

Met står for Metropolitan, som kan bety storby eller verdensby.

Overfor Khrono bekreftet han nylig at OsloMet fortsatt er favorittnavnet hans:

— Jeg skal legge fram og argumentere saklig for alle tre navneforslagene, men det er jeg som har foreslått OsloMet, ja, sa rektor Rice.

Les også: OsloMet - rektors favoritt

Høringsrunden viser at det er betydelig motstand i fakultetene mot å gi HiOA som universitet en storbyprofil.

Ingen storby

Fakultet for helsefag er kritisk til om storbyuniversitet er det rette for HiOA.

«I så fall må dette gjennomsyre strategien og få konsekvenser for utdanning og forskning. Per i dag har hverken vår forskning eller våre utdanninger et innhold som tilsier at dette er et satsingsfelt», står det i høringsuttalelsen.

Fakultetet bemerker også at det kan diskuteres om en campus på Lillestrøm understreker noen storbysatsing. Dessuten antar fakultetet at det ikke akkurat er storbyen som trekker internasjonale gjester til Norge, og peker på at det kanskje heller er naturen eller velferdssamfunnet som trekker.

Advarer mot Oslo-flagging

Også Fakultet for samfunnsvitenskap (SAM) er kritisk til den strategiske verdien av å profilere HiOA som et storbyuniversitet.

Da strategien ble diskutert i HiOA-styret 9. mars advarte dekan Ann Helén Bay mot å flagge det nye universitetet som et Oslo-universitet.

— Jeg synes det er mye viktigere at vi konsentrerer oss om å være et universitet for arbeidslivet, for det omkringliggende samfunn, vi skal være til for regionene. Jeg vil advare mot å flagge oss som et Oslo-universitet. Da vil UiO komme til å gjøre det samme, og da vil vi tape. Regionene er svært interessert i oss, mer enn Oslo er, sa hun på styremøtet, der dekanene var invitert inn for å være med i diskusjonen.

Oslo en storby?

I høringsuttalelsen går det fram at Fakultet for samfunnsvitenskap mener at det er en risiko for at en storbyprofil kan oppfattes som begrensende eller ekskluderende.

«De utfordringer vi i dag tenker på som storbyrelaterte, som for eksempel fortetting, befolkningsvekst, sosial ulikhet og integreringsutfordringer, er globale megatrender, og de vil prege samfunnsutviklingen også utenfor det sentrale østlandsområdet», står det i uttalelsen som er signert av dekan Ann-Helén Bay (bildet).

Fakultet for teknologi, kunst og design (TKD) mener det er uheldig å vektlegge «storby» i en by som i internasjonal målestokk er liten. I stedet vil TKD kalle det et urbant universitet, siden hensikten er å fokusere på urbane problemstillinger.

Ved Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier synes de derimot det kan være greit å beholde storby-begrepet, men kommenterer at det kanskje ville vært strategisk lurt å inkludere Akershus også.

Et urbant universitet

I høringsutkastet står det, under punktet «Tett på storbyen, med blikket mot verden» litt mer om hva storbyprofilen går ut på.  Blant annet skal universitetet utvikle sin kunnskap om «storbyens utfordringer og anvendte løsninger», det skal være en synlig aktør i samfunnsdebatten om storbyens muligheter og utfordringer og styrke samarbeidet med regional myndigheter i Oslo-regionen.

På styremøtet i mars sa Rice at han mener at «vi er Norges mest urbane universitet». Han mente at å bygge opp en storbyprofil vil styrke det tverrfaglige, og at universitetet vil ha en unik mulighet til å bygge opp fagretningen «urban studies». Han viste også til at utlysninger fra EUs rammeprogram Horisont 2020 også legger vekt på by-problematikk.

Ikke Manhattan

Flere av høgskolestyrerepresentantene hadde motforestillinger mot å gi universitetet en storbyprofil.

Også prorektor Nina Waaler var lite begeistret for storbyprofilen.

— Hvis vi hadde hatt en campus på Manhattan, så.., sa hun.

Studentrepresentanten Lone Wanderås Fossum sa at hun mente at hvis HiOA skulle velge noe å fokusere på, så burde det være det faglige.

— Det er viktigere enn at vi ligger i en storby. Vi skal rekruttere de som ønsker å komme hit på grunn av det faglige, ikke på grunn av beliggenhet, sa hun.

Eksternt styremedlem Gunnar Melgaard representerer Akershus og var ikke begeistret for noen storbyprofil.

— Vi sier jo at vi tilhører Oslo-regionen, som vokser med 20.000 innbyggere i året. Trenger vi fokus på by? Vi bør profilere oss på fagene/utdanningene, sa han.

Kontroversielt

Også to av representantene for de ansatte, Ingrid Ruud Knutsen og Ingvild Straume, mente at HiOA burde profilere seg på annet enn storby.

— Det er annet som er sterkere merkelapper enn storbybeliggenheten. Vi må bruke de fordelene storby gir oss, men det er andre ting som må gjøre at folk vil komme til oss, sa Ingvild Straume.

— Jeg er ikke så veldig begeistret for storbystrategi. Mangfold, kunnskap og velferd er det som det er riktig å fokusere på, mente Ruud Knutsen.

Styreleder Trine Syvertsen konstaterte at storbyperspektivet var «reelt kontroversielt» i styret. 

— Hvis vi skal vedta storby som prioritering må vi bestemme hva som ligger i begrepet. Jeg liker det som profileringsgrep, men det er noe annet enn et prioriteringsgrep, sa hun.

Curt Rice sa på møtet at da han tok opp temaet «storby», så tenkte han på det som et faglig tema.

— Vi ligger her, vi befinner oss her. Spørsmålet mitt var om dette skulle prege vår faglige profil enda større enn i dag, sa han og pekte på at bymesssige problemstillinger vil bli aktuelle for flere og flere etterhvert som byene vokser og «byene kommer dit folk er».

— Og bør ikke vi forholde oss til det? spurte han.

Blant de andre avdelingene ved høgskolen som har levert høringsuttalelser til strategien er det flere med et mer positivt syn på storbyuniversitetsprofilen. 

Prorektor for forsknings positiv

Prorektor for forskning, Morten Irgens, er blant dem som er særlig positiv til storbysatsing og mener det er mange gode grunner til at HiOA som universitet bør ha et storbyfokus.

«En tydelig byprofilering ved det nye universitetet kan bygge videre på HiOAs Storbyprogram og på kompetansemiljøer i de ulike fakultetene og sentrene, inkludert NIBR (red. anm By- og regionforskningsinstituttet)», skriver prorektoren, Morten Irgens (bildet over) i det over 20 sider lange høringsnotatet.

Videre heter det i uttalelsen at kunnskap om by er relevant, ettertraktet og viktig kunnskap. «Et tydelig storbyfokus understøtter både et nasjonalt og internasjonalt nedslagsfelt. For å forstå små og store regioners utfordringer og mulighetsrom - nasjonalt og internasjonalt - er kunnskap om urbaniseringsprosesser og fokus på urban studies av stor betydning».

«HiOA har mulighet til å etablere en identitet som er urbant, arbeidslivsnært, profesjonsrettet, innovativt, anvendt og samtidig forskningsintensivt, mener prorektoren. «I den forstand er vi en bru mellom Europas gamle og disiplin- og teorirettede universiteter og kontinentets anvendte, profesjonsrettede og urbane høyskoler, et universitet som representere det beste av begge tradisjoner», heter det i uttalelsen.

Prorektor Morten Irgens og hans avdeling ønsker å etablere storby og urbanisme som et tematisk satsingsområde som koordinerer og styrker storbyforskningen på tvers av enhetene i det nye universitetet, samt etablere et masterprogram i urbanisme og storby, heter det.

SPS og studentene positive

Senter for profesjonsstudier (SPS) er også positive til at «storby» skal være en del av satsingen ved det nye universitetet: 

«HiOAs profil bør ikke være å rendyrke ett av særtrekkene ved vår institusjon, men å ta ansvar for samfunnsoppdraget på helt sentrale områder (som store og helt sentrale utdanninger som lærer-, sykepleie- og ingeniørutdanning), og søke komparative fortrinn på hvert enkelt av våre særpreg (storby, arbeidsliv, teknologi og profesjonsutdanning) og i skjæringsfeltet mellom dem», skriver SPS i sin høringsuttalelse signert av senterleder Oddgeir Osland (bildet).

Også Studentparlamentet er positive til storbyprofil og at man bør utnytte denne fordelen bedre, og ønsker flere punkt om storbyen inn i strategien.

Avdeling for digitalisering og infrastruktur kan tolkes som at de er positive til at et hovedmål må være at HiOA innen 2024 skal ha etablert seg som «et anvendt storbyuniversitet, med et tydelig internasjonalt preg». Videre tiltak er å utvikle kunnskap om storbyens utfordringer og anvendte løsninger - anvende teknologi for internasjonalt samarbeid - være en synlig aktør i samfunnsdebatten om storbyens muligheter og utfordringer - styrke samarbeidet med regionale myndigheter i Osloregionen, heter det blant annet. 

FoU-utvalget og doktorgradsutvalget ved høgskolen er også positive til storbyfokus. Særlig til at man vektlegger storby og teknologi og digitalisering. I tillegg ønsker de seg satsinger på det man allerede mener høgskolen er gode på: barn og unge - samfunn og arbeidsliv - eldre. 

Fagforeningen Akademikerne skriver om storbyuniversitetet at de ikke liker koblingen til «et anvendt» storbyuniversitet. De mener at anvendt fører for tett opp til «applied sciences» hvor HiOA er i dag, dvs. det som kjennetegner en høgskole som ikke er et universitet. 

Usikre fagavdelinger

Fagavdelingene i Avdeling for organisasjons og virksomhetsstyring i sentraladministrasjonen har litt ulike synspunkter på hvorvidt «storby» er et riktig perspektiv. De fleste anser dette som en såkalt «urettferdig» fordel, men er likevel usikker på om dette bør være en del av det nye universitets profil, heter det i deres uttalelse.

SVA vil sløyfe gammelmodig «profesjon»

Senter for velferds- og arbeidslivsforskning (SVA) nevner ikke storby i sin høringsuttalelse i det hele tatt. De er imidlertid veldig skeptiske til begrepet profesjon, som de mener er gammelmodig og at hele begrepet bør sløyfes i strategien.

«Det er knapt andre enn profesjonene selv som benytter begrepet i positiv betydning», skriver SVA som har googlet «profesjon» og kun fått 249.000 treff , mens ordet «profesjonskamp» får 22 ganger så mange treff – 5,5 millioner.

Begrepet er en identitetsmarkør for grupper med behov for å skille seg fra andre, og gir etter SVAs syn en altfor sterk tilknytning til en politisk strategi fra bestemte yrkesgrupper, hvis agenda («profesjonsinteresse») ikke alltid kun er å bære kompetanse til et praksisfelt, men også å beskytte egeninteresser. Ordet kan derfor med fordel sløyfes, og erstattes med språk som bruker ordene fag, kompetanse, yrke. 

Styret skal diskutere Strategi 2024 videre på møtet 9. mai og vedta strategien 15. juni.