Rice gir etter for protester fra dekaner

Publisert - Sist oppdatert
Rektor Curt Rice snur og fremmer ikke noe forslag for styret ved Høgskolen i Oslo og Akershus om å endre prodekanenes rolle på fakultetene. Foto: Skjalg Bøhmer Vold

Rektor Curt Rice snur og fremmer ikke noe forslag for styret ved Høgskolen i Oslo og Akershus om å endre prodekanenes rolle på fakultetene. Foto: Skjalg Bøhmer Vold

Etter sterke protester fra alle fakultetene på Høgskolen i Oslo og Akershus trekker rektor Curt Rice tilbake forslaget om å gi prodekanene på fakultetene en ny og mektigere rolle.

Rektor Curt Rice ønsket å gi prodekanene ved de fire fakultetene en ny rolle og gjøre jobbene deres om til stillinger med både faglig og administrativt ansvar. I dag har prodekanene kun en faglig rolle.

Saken har vært ute på høring i høst, og forslaget til Rice ble møtt med sterke protester fra alle fakultetene. De fire dekanene ønsker alle å beholde dagens ordning, der prodekanene kun fungerer som en faglig støtte for dekanene i ledelsen av fakultetene.

Les også:

Rektor snur om

Nå trekker Curt Rice forslaget tilbake. Dermed blir det heller ingen sak i høgskolestyret 15. desember, slik det var planlagt.

— Det blir ingen styresak fordi jeg ikke på det nåværende tidspunkt kommer til å foreslå en endring som krever styrebehandling.
Dekanene ønsker å prøve andre strategier for styrking av prodekanrollen enn etablering av prodekanstillinger, men vi har ikke rukket å diskutere hvor vi legger inn innsatsen nå, sier Rice i en kommentar.

Betyr dette at dekanene har fått fullt gjennomslag for sitt syn?

— At «dekanene har fått fullt gjennomslag» er en metafor som jeg ikke kjenner igjen fra måten vi i ledergruppen min samarbeider på. Dekanene fikk for eksempel et helt åpent spørsmål om hvordan styrke ledelse innenfor kjerneområdene. Der har det kommet inn interessante refleksjoner og forslag som vi nå jobber videre med, sier Rice.

Stor engasjement

I et innlegg på HiOAs underveis-blogg påpekes det at høringssvarene viser et stort engasjement og ønske om å videreutvikle HiOA.

«Høringssvarene er tydelige på ambisjonene om å styrke kvalitet i både FoU og utdanning, og på behovet for koordinering og kommunikasjon for å øke vår evne til å gjennomføre nødvendige endringer. Flere av høringsinstansene trekker fram andre veier til dette målet enn å omgjøre dagens prodekan-funksjon til en lederstilling med faglig og administrativt ansvar», står det.

Mot ny modell

Forslaget fra Rice, som ble sendt ut på høring,  gikk ut på at den ene prodekanen skulle få ansvar for studieadministrasjonen og den andre for forskningsadministrasjonen på fakultetet. Omorganiseringen skulle skje etter modell av det som har skjedd i toppledelsen på høgskolen, der de to prorektorene har fått ansvar for henholdsvis den sentrale studieadministrasjonen og FoU-administrasjonen.

Denne endringen var de fire fakultetene dypt uenige i. De viste til at dagens ordning fungerer godt, og at det uansett burde være opp til fakultetene hvordan man organiserer administrasjonen.

Ville gjort det vanskeligere

På Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier (LUI), for eksempel, mente dekan Knut Patrick Hanevik at forslaget fra Rice ville gitt uønskede konsekvenser for driften av kjernevirksomheten på fakultetet. Det ville ført til at det ble tre administrasjoner på fakultetet, en del under prodekan for utdanning, en annen under prodekan for forskning og en tredje for resten.

«Dette kan gjøre det vanskeligere, og ikke enklere, å utnytte kompetanse og se administrativ støtte til kjerneprosesser i sammenheng», står det i uttalelsen fra LUI.

Hverken på LUI eller de andre fakultetene var det avdekket noen spesiell misnøye med dagens ordning med faglige prodekaner, selv om flere i høringen påpekte at det er rom for å forbedre og utvikle prodekanrollen innenfor dagens modell.

«If it ain´t broken, don´t fix it», var gjennomgangstonen da fakultetsrådet ved Fakultet for samfunnsfag diskuterte høringsuttalelsen derfra.

Fort i svingene

Uenigheten om prodekanrollen mellom rektor og dekanene er en av grunnene til at Curt Rice har tatt selvkritikk og sagt at han vil finne nye måter å samarbeide med dekanene på.

— Jeg ser i ettertid at en bedre dialog med dekanene før høringen kunne gitt mindre uenighet. Det gikk nok kanskje litt fort i svingene i den saken, sa Rice til Khrono nylig.

Les også: Vil samarbeide bedre med sine dekaner

Fakta

Prodekanrollen i dag

Styrene ved HiO og HiAk vedtok i mai 2011 at fakultetene skulle ha egne prodekaner.

Vedtaket lød som følger:
1. For å styrke den faglige ledelsen ved fakultetene, etableres det funksjoner som prodekan for studier og prodekan for FoU for styreperioden 2011 – 2015. Fakultetene gis myndighet til å fastsette omfanget av ressurser til disse lederfunksjonene.
2. Prodekanfunksjonen lyses normalt ut internt ved fakultetet og godkjennes av fakultetsstyret etter forslag fra dekan. Alle fakultetene har i dag to prodekaner; én for utdanning og én for FoU. Det varierer i hvilken grad dekanene er tilsatt på heltid eller deltid.

Fakultet for helsefag: Prodekan for utdanning 100 prosent og prodekan for FoU 5o prosent

Fakultet for teknologi, kunst og design: Prodekan for utdanning 100 prosent og prodekan for FoU 50 prosent

Fakultet for samfunnsfag: Begge prodekaner 50 prosent

Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier: Begge prodekaner 50 prosent

 

Eksamenstips. Hjemmeeksamen? Det er ikke juks å diskutere med medstudenter. Les oppgaven flere ganger. Sett av tid til pause.