Vil samarbeide bedre med dekanene sine

PublisertTirsdag, 24. november 2015 - 10:49-OppdatertLørdag, 28. november 2015 - 2:00
Rektor Curt Rice ved Høgskolen i Oslo og Akershus tar i intervju med Universitetsavisa på NTNU selvkritikk og sier at han kunne involvert dekanene mer i enkelte prosesser.
Ledelse. HiOA-rektor Curt Rice har tatt beslutninger som dekanene ved høgskolen er uenige i, og innrømmer at «det har gått litt fort i svingene». Nå vil han sørge for en struktur som gjør at dekanene får innflytelse.

Curt Rice mener at han burde ha involvert dekanene ved høgskolens fire fakulteter mer i en del av beslutningene han har tatt etter at han begynte som rektor 1. august.

Dette kommer fram i et større intervju som Universitetsavisa ved NTNU i Trondheim har gjort med rektor Rice.

Gjort noen feil?

I intervjuet blir Rice spurt om hvilke feil han har gjort så langt:

— Jeg kom inn utenfra, og måtte bli kjent med institusjonen samtidig som jeg begynte å lede den. Om jeg kunne ha blitt kjent først, ville det vært en fordel. For eksempel leter jeg fremdeles etter den beste samarbeidsformen med mine dekaner. Jeg ser at jeg kunne ha brukt dem mer i enkelte prosesser, sier Rice.

Det er spesielt to saker dekanene og rektor har vært uenige om, den ene gjelder hvor mange direktører det skulle være i fellesadministrasjonen, og den andre hvilken rolle prodekanene på fakultetene skal ha.

Les også:

Rice forklarer til Universitetsavisa at han ikke gir blaffen i hva folkene rundt ham mener.

— Mine folk gir meg råd, jeg hører på dem, veldig ofte følger jeg dem, noen ganger ikke, sier han.

Mer tid sammen med dekanene

Til Khrono utdyper Curt Rice at han har skjønt nå at dekanene er en viktig ressurs for ham, og at det er viktig å bruke mer tid sammen med dem enn i dag.

— Det er viktig for meg, for jeg ønsker å ha så mange som mulig av mine beslutninger godt forankret i ledergruppa, sier han.

Høgskolens fire dekanene sitter i ledergruppa, sammen med de to senterlederne og prorektorene. I tillegg kommer de to direktørene som høgskolestyret har vedtatt å ansette, en for organisasjon og virksomhetsstyring og en for teknologi og infrastruktur.

Uenige om prodekaner og direktører

Begge sakene som det har vært uenighet om har vært på høring og samtlige fakulteter har i begge tilfeller vært uenige med Rice. Når det gjelder prodekanrollen var høringsuttalelsene fra fakultetene spesielt krasse.

Dekanene ønsker å fortsette med dagens ordning, der prodekanene er en faglig støttefunksjon for dekanen, mens Rice ønsker å gi dem både faglig og administrativt ansvar, slik som hans prorektorer har. Saken skal avgjøres i høgskolestyret 15. desember.

— Jeg ser i ettertid at en bedre dialog med dekanene før høringen kunne gitt mindre uenighet. Det gikk nok kanskje litt fort i svingene i den saken, sier Rice.

Rice sier at han nå vil sørge for møtestrukturer som legger til rette for at dekanene får innflytelse.

Må gå seg til

Dekan Knut Patrick Hanevik (bildet under) på Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier (LUI) sier at uenigheten mellom dekanene og rektor har vært av organisatorisk art.

— Jeg kjenner ikke til tilsvarende uenighet i viktige faglige og strategiske spørsmål, sier Hanevik.

Hanevik påpeker at overgangen fra delt til enhetlig ledelse på institusjonsnivå må gå seg til. 

— HiOA er ennå ferske i dette. Jeg er på generell basis glad for at rektor i sterkere grad vil ha samråd med dekanene før avgjørelse i viktige saker. Forslag til vedtak i tyngre styresaker bør for eksempel på et tidlig tidspunkt opp i rektors ledermøte. Det vil gi mulighet for forankring og klarhet. Fakultetene og sentrene bærer den faglige virksomheten ved HiOA. Det er viktig med godt samspill internt og på tvers for å drive effektivt og med kvalitet. Dette må forankres i hele organisasjonen, sier Hanevik.

Stort sett bred enighet

Dekan Dag Jenssen (bildet under) ved Fakultet for samfunnsfag sier at selv om det har vært uenighet i noen saker av organisatorisk karakter, så er det forøvrig stort sett bred enighet, blant annet når det gjelder universitetsprosjektet og på det faglig-strategiske området.

— Det er bra at rektor er opptatt av samarbeidet med oss dekaner. Det er en viktig relasjon ettersom dekanene til sammen og i linjen fra rektor er ledere i store deler av høgskolen. Og vi har god dialog om hvordan samarbeidet skal utformes nå i starten av styreperioden., sier Jenssen.

— Vi har vært uenig i noen saker av organisatorisk karakter - hvor mange direktører sentralt og spørsmålet om prodekaner, begge for øvrig også brede høringssaker. Jeg ser ikke noe problem i at rektor tar sine beslutninger og at det kan være uenighet i sak - det viktige er at det er et solid grunnlag for beslutningene, sier han.

Skal ikke bli universitet

I intervjuet med Universitetsavisa snakker Rice også om at han mener at universitetssøknaden ikke handler om å få bli et universitet.

— Det jeg søker om er ikke å få bli universitet men å få hete universitet. Alt det som kreves for å bli det, finner du i dag ved HiOA, sier han.

Les også: Mener at HiOA er et universitet

Ifølge Rice har strukturendringene som foregår i sektoren fullstendig utvisket skillet mellom høgskole og universitet. 

— Jeg synes det er kjipt at høgskolene i Ålesund og Gjøvik gjennom fusjon får skilte seg som universitet uten noen form for akkrediteringsprosess, mens vi altså utsettes for tung kontroll, sier han til Universitetsavisa.

Ser ikke noe skille

Rice sier at han har spurt statsråd Torbjørn Røe Isaksen flere ganger om hva som skiller Høgskolen i Oslo og Akershus fra de nye universitetene i Nordland, Stavanger og Agder, uten å få noe klart svar.

HiOA-rektoren mener statsrådens manglende respons har sin naturlige forklaring.

— Det forstår man – for det er ikke noe svar på det spørsmålet. Nevnte, påståtte skille går ikke på størrelse; ikke på mengde forskning; ikke på budsjettene – så hva går det på? Vi har to navn, «høgskole» og «universitet», uten at vi er i stand til å definere forskjellen mellom dem. Da kan du spørre deg selv: Du er leder for en høyere utdannings- og forskningsinstitusjon, og du har valget mellom å hete høgskole eller universitet, hva vil du helst hete? Det er en annen måte å stille spørsmålet på. Det er ingen ulemper med å hete universitet, men en rekke fordeler. Universitetsstatusen gjør det lettere å få adgang til internasjonale konsortier som søker penger fra for eksempel EU. Bare fordeler, ingen ulemper, sier Rice.

Mulige konflikter med UiO?

Universitetsavisa er opptatt av mulig konflikter mellom Universitetet i Oslo og Høgskolen i Oslo og Akershus. 

— Tja, hva skulle det være? UiO har en inkluderende rektor, som inviterer oss inn til samarbeid. Forholdene for samarbeid er de beste. Men om du presser på… Finansiering av stipenidatstillinger er et felt vi konkurrerer på. Her er vi ferske i faget. UiO har holdt på i generasjoner og har masse erfaring. Vi har ikke veldig mange stipendiatstillinger, om lag 100, og mange av dem finansierer vi selv. Dette er for øvrig et paradoks, at de mindre og fattigere institusjonene selv må finansiere stipendiatene sine, svarer Rice.

- Man kunne jo tenke seg at dere slo dere sammen – så ville en samlet institusjon, om ikke annet, gjort det skarpt på de globale rankingene? Det ville ikke stått på deg?

— Nei.

— Hva synes du om at din kollega ved UiO har vist så lite begeistring for tanken?

— For det første: Jeg har ikke diskutert sammenslåing med Ole Petter Ottersen, så hva han mener om den saken vet ikke jeg. Så vil jeg si at UiO er landets sterkeste forskningsinstitusjon. Rektor ved denne institusjonen har ansvaret for å bevare og videreutvikle den posisjonen. Dette er denne rektoren opptatt av. Fra min posisjon ønsker jeg at UiO bevarer den posisjonen, og jeg mener at Ottersen gjør den jobben aldeles utmerket, sier Rice til UA.

Oslo i navnet?

På spørsmål fra UA om hva HiOA skal hete som universitet svarer Rice:

— Det aner ikke jeg. Vi skal ha en inkluderende prosess.

— Kommer det til å ha «Oslo» i navnet?

— Det kan man lure på.

— Kommer det til å bli et nytt akronym, med en rad bokstaver ingen greier å uttale?

— Det kan man jo undres over.

– Kommer navnet til å inneholde en kompassretning? «Nord» allerede opptatt. Men sør, vest, øst, nordøst…?

— Som sagt, vi legger opp til en prosess. Prosess er bra, svarer Rice på Universitetsavisas spørsmål.

Fakta

Enhetlig ledelse

Bakgrunnen for forslaget om å endre prodekanenes rolle finnes i høgskolestyrets vedtak 18. desember 2014:

  • Høgskolens styringsmodell endres til enhetlig ledelse, tilsatt rektor og prorektorer gjeldene fra 01.08.15.
  • Studiedirektør og direktør for bibliotek og læringssenter rapporterer til prorektor for utdanning. Forskningsdirektør rapporterer til prorektor for forskning og utvikling
  • Følgende utredes videre:
    1)Organisering av avdeling for SK (samfunnskontakt og kommunikasjon) og RI (ressurser og infrastruktur)  i Fellesadministrasjonen.
    2)Ledelsesmodell på fakultet, herunder prodekanrollen og organisering av fakultetsadministrasjonen.

Resultat av disse utredningene skal, sammen med eventuelle forslag til organisasjonsendringer, forelegges styret i løpet av høsten 2015

Punkt 1 ble vedtatt på høgskolestyretmøtet 27. oktober (bildet over). Modellen som ble vedtatt da innebærer at avdelingene HR, samfunnskontakt og kommunikasjon, økonomi og enhet for HMS samles i område for Organisasjon og virksomhetsstyring. Avdelingene eiendom, IT, SDI og sikkerhet og beredskap samles i område for Teknologi og infrastruktur.

Styret vedtok også å ansette en direktør for organisasjon og virksomhetsutvikling og en direktør for teknologi og infrastruktur.

Dette skjedde mot høringsuttalelsene fra alle fire fakultetene.

Punkt 2 kommer opp på høgskolestyremøtet i desember.

Ved å melde deg på vil du jevnlig få nyhetsbrev fra Khrono på epost.

Tips oss gjerne om aktuelle saker på tips@khrono.no.

Vennlig hilsen Tove Lie,
ansvarlig redaktør, Khrono

Nyhetsbrev

Meld deg på vårt nyhetsbrev og få oppdateringer rett til din e-post!

Fakta

Enhetlig ledelse

Bakgrunnen for forslaget om å endre prodekanenes rolle finnes i høgskolestyrets vedtak 18. desember 2014:

  • Høgskolens styringsmodell endres til enhetlig ledelse, tilsatt rektor og prorektorer gjeldene fra 01.08.15.
  • Studiedirektør og direktør for bibliotek og læringssenter rapporterer til prorektor for utdanning. Forskningsdirektør rapporterer til prorektor for forskning og utvikling
  • Følgende utredes videre:
    1)Organisering av avdeling for SK (samfunnskontakt og kommunikasjon) og RI (ressurser og infrastruktur)  i Fellesadministrasjonen.
    2)Ledelsesmodell på fakultet, herunder prodekanrollen og organisering av fakultetsadministrasjonen.

Resultat av disse utredningene skal, sammen med eventuelle forslag til organisasjonsendringer, forelegges styret i løpet av høsten 2015

Punkt 1 ble vedtatt på høgskolestyretmøtet 27. oktober (bildet over). Modellen som ble vedtatt da innebærer at avdelingene HR, samfunnskontakt og kommunikasjon, økonomi og enhet for HMS samles i område for Organisasjon og virksomhetsstyring. Avdelingene eiendom, IT, SDI og sikkerhet og beredskap samles i område for Teknologi og infrastruktur.

Styret vedtok også å ansette en direktør for organisasjon og virksomhetsutvikling og en direktør for teknologi og infrastruktur.

Dette skjedde mot høringsuttalelsene fra alle fire fakultetene.

Punkt 2 kommer opp på høgskolestyremøtet i desember.

Fra seksjonene

Siste

Debatt

Karriere

Campus

Samfunn

Mest lest

Debatt

Meninger · Varsling. Høgskoleledelsen ser svært alvorlig på varslingssaken. Hvis det skulle vise seg at HiOA har brukt ulovlige sensureringsmetoder er det selvsagt svært alvorlig. 
Meninger · Finansiering. Den nye metoden for å rekne ut publikasjonspoeng er morsom, men veldig gjennomtenkt ser den ikkje ut til å vere, skriv professor Steinar Vakstad i dette innlegget. 
Meninger · Studiebarometeret. Internasjonalt ansvarlig i Norsk studentorganisasjon, Christine Adriane Svendsrud, mener spørsmålene om internasjonalisering i Studiebarometeret er feil stilt, og er overrasket over fremstillingen i Khrono. 

Karriere

Campus

Samfunn