PR-eksperter uenige om OsloMet er et godt navn

Styret ved Høgskolen i Oslo og Akershus inviteres til å diskutere forslag til navn som skal gjelde når høgskolen blir universitet. 

Det er vel kjent at rektor Curt Rice’ favoritt er Universitetet OsloMet, eller Oslo Metropolitan University på engelsk.

Likevel legger han fram tre navneforslag, i tillegg til OsloMet - også Aker Universitet og Universitetet Nova, ifølge styrepapirene til møtet torsdag 15.juni.

Dette skjer etter en omfattende navneprosess som har var i snart to år og der over 80 ulike navneforslag har vært framme, og det siden august 2015 snart er brukt én million kroner på navnesaken.

Les også: OsloMet - rektors favoritt

Signaler om noe nytt

Ifølge Rice skiller navnet OsloMet seg ut og vil gi signaler om noe nytt i sektoren.

«Storbybegrepet er i tråd med universitetsstrategiens samfunnsoppdrag og treffer på høyskolens rolle i utdanning av kandidater og forskning for storbyregioner», skriver han i sakspapirene til styret.

Se sakspapirene her

Han mener også at «metropolitan» er et helt gangbart ord på norsk.

«Formen «metropolitanuniversitet» er godkjent på norsk. Metropolitan er en adjektivform av ordet metropol, som betyr storby eller moderby. Formen finner vi i bruk for eksempel på Københavns tradisjonsrike gymnas Metropolitanskolen og på Profesjonshøjskolen Metropol i København som heter Metropolitan University College på engelsk», skriver Rice.

Geelmuyden begeistret

I tillegg til at det er uenighet internt på høgskolen om hva som er et godt navn, har også eksperter på reklame og kommunikasjon høyst ulike meninger om navnesaken, og ikke minst om navnet OsloMet.

Reklamemannen, seniorpartner og sjef i Geelmuyden Kiese, Hans Geelmuyden, gir full applaus til OsloMet.

(Foto: Skjalg Bøhmer Vold)

— Jeg liker navneforslaget. Slik jeg har oppfattet det, er Curt Rice opptatt av å internasjonalisere norsk universitets- og høgskolesektor, og da er dette navnet et godt valg, sier Geelmuyden.

— Men synes du det fungerer på norsk?

— Absolutt! Det klinger godt - jeg synes OsloMet er kult, sier han.

Selv gikk han på Norges Handelshøyskole, som den gang ble til Norwegian School of Economics and Business Administration på engelsk. Nå kaller NHH seg bare Norwegian School of Economics. NHH på norsk, og med samme forkortelse på engelsk.

— Det var et langt og tungt navn, og illustrerer hvor vanskelig det er å oversette et norsk navn til engelsk. Da er det bedre å ta et engelsk utgangspunkt, sier han.

Får assosiasjon til været

Daglig leder Elizabeth Hartmann i Siste Skrik Kommunikasjon heier derimot slett ikke på navnet OsloMet.

— Den første assosiasjonen jeg får til navnet er at det har noe med meteorologi og vær og sånt å gjøre. Her jobber man med været, tenker jeg.

— Hvis de velger dette navnet må de bruke mye penger på å forklare folk hva dette betyr, sier hun.

Hun synes også ordet «metropolitan» er litt vel voldsomt.

— Det virker som om de prøver å gjøre både seg og byen litt større enn de er. Uansett vil jo det nye universitetet bli en lillebror til Universitetet i Oslo, sier hun.

Hartmann liker heller ikke Aker, som hun mener er for snevert og peker på en liten region, og ikke Nova, som hun mener virker oppkonstruert.

— Hvorfor ikke gjøre det enkelt og kalle seg Universitetet i Oslo og Akershus? Hvorfor gå alle disse omveiene, og ikke heller velge noe som er supertydelig og enkelt? Universitets- og høgskolesektoren har jo ikke så store budsjetter, så jeg anbefaler å gå for dette enkle og tydelige navnet, sier hun.

«Patetisk og konstruert»

Rektor Trond Blindheim ved Høyskolen Kristiania (bildet under) heier heller ikke på noen av de tre forslagene som Rice legger fram for styret.

— OsloMet er patetisk og virker konstruert, sier han.

I stedet mener han at Oslo profesjonsuniversitet kunne vært et godt navn.

— Det er et meningsfullt navn og ingen livsfjern konstruksjon. Dessuten har HiOA fusjonert inn det beste av profesjonsstudier gjennom mange år, så det er det dette universitetet er, sier han.

Eventuelt ville han kalt opp universitetet etter storheter som har gått der.

Ikke et norsk navn

Språkrådet har bedt om å få være med i prosessen om navnevalg og språkdirektør Åse Wetås (bildet under) har tidligere gjort det klinkende klart at OsloMet ikke er noe norsk navn, og minnet om at alle norske statlige institusjoner skal ha norske navn.

— Alle norske statsorganer skal ha et norsk navn, ifølge loven er ikke «metropolitan» noe norsk ord, og det er heller ikke forkortelsen Met, så dette går ikke, sa hun til Khrono i april i år.

Wetås reagerte også på skrivemåten OsloMet, med stor «m» midt i.

— Det er ikke gangbart på norsk, sa hun.

Holder fast ved kritikk

Åse Wetås holder fast ved at OsloMet ikke følger norske ordanningsregler og norske skriveregler.

— Det kan selvsagt gå som en uformell forkortelse (som UiO, NTNU osv.), men da må det hvile på et offisielt navn (som med NTNU og Norges teknisk-naturvitskaplege universitet). Et av de klare rådene våre ved valg av navn på statsinstitusjoner er at navnet skal være mest mulig  dekkende og selvforklarende), men legg merke til at dette er råd fra vår side, sier hun.

Hun sier også at det er vanskelig å finne noen faktisk bruk av ordet «metropolitan» på norsk, slik Curt Rice viser til.

Alternativet storbyuniversitet ville derimot henge godt sammen med eksisterende ordforråd på norsk, sier hun.

Gir råd og fører tilsyn

Et generelt råd fra Wetås er at det kan være vanskelig å få til noe godt navn på norsk dersom en binder seg for sterkt til noe som klinger godt på engelsk.

— Oslo storbyuniversitet kan vel gjerne oversettes til Oslo Metropolitan University, dersom det er veldig viktig med et navn som klinger godt på engelsk, foreslår hun.

Wetås understreker at Språkrådet kan gi råd i valg av navn på statsorganer, men har ikke fullmakt til å avgjøre hva navnet skal være. Denne avgjørelsen ligger i eierdepartementet, i dette tilfellet Kunnskapsdepartementet.

— Derimot er det ikke valgfritt for en statlig virksomhet om navnet følger norsk rettskriving og foreligger på begge målformer. Språkrådet har tilsynet på dette området, påpeker hun.

Også Nova og Aker er greie navn, ifølge Språkrådet.

Omstridt «profesjon»

Oslo profesjonsuniversitet har tidligere vært inne i navnprosessen og forslaget har vunnet stor oppslutning blant mange av høgskolens ansatte, studenter og eksisterende samarbeidspartnere. Curt Rice legger det likevel ikke fram for styret, fordi han mener at ordet «profesjon» ikke blir forstått i målgruppene.

«Navnet er i tillegg splittende internt, hvor deler av fagmiljøene ved HiOA er sterke tilhengere, men hvor andre mener navnet er uakseptabelt», står det i saksframlegget hans.

HiOAs fortrinn

Trond Blindheim er ikke enig.

— HiOA har et komparativt fortrinn med profesjonene, og det bør framkomme i navnet. Det vil gi god posisjonering i forhold til de andre universitetene, sier han.

— HiOA er praksisnær og yrkesrelevant, og dette kan skille høgskolen fra mange andre, sier han og legger til at ordet profesjon er sterkere enn «yrke» eller «arbeidslivsuniversitet», som også har vært diskutert.

— Profesjon er et laug som passer på at du kan det du skal kunne, og det virker som det er en tettere relasjon til yrkene studentene skal inn i. Og på et profesjonsuniversitet, så blir du noen ting når du er ferdig, sier han.