— Undervisning må telle mer i akademia

Statssekretær Bjørn Haugstad i Kunnskapsdepartementet har store forventninger til arbeidet som regjeringen har varslet i dag, om en stortingsmelding om kvalitet i høyere utdanning. Blant annet mener han det må settes høyere krav til undervisningkompetanse og at dette må bli tellende på samme måte som forskning.

Meritterende undervisningskompetanse

— Undervisning har i praksis mye mindre prestisje enn forskning.  Man kan spørre seg om man ikke bør sette noen mer formelle krav til undervisningskompetanse på lik linje med forskning, sier Haugstad til Khrono. Han understreker at det per i dag ikke er noen ting i veien for at det kan stilles slik krav , men at landets høgskoler og universiteter gjør det bare ikke. 

— Muligheten til å legge vekt på undervisning og ikke bare forskning når man skal vurdere tilsetting og/eller opprykk for en førsteamanuensis til professor, for eksempel, har ligget der lenge, men den blir bare ikke benyttet, sier Haugstad, som mener at man ikke bare bør legge vekt på antall forskningspublikasjoner og dermed hvor god forsker man er, men mer formelt på hvor god man er til å undervise også.

NOKUT med det samme

Disse tankene er i samme baner som blant annet NOKUTs ansvarlige for tilsynsvirksomheten, Øystein Lund, la fram på kontaktkonferansen for høyere utdanning i forrige uke. Der tok han til orde for at de kunne ønske seg en form for meritterende system for undervisning på lik linje med forskning. 

— Priser og andre utmerkelser for god undervisning er vel og bra, men det må være stort nok, og ulikt gradert. Vi mener at utdanning må ha en meritterende effekt, man må bli veiet og bedømt og man må finne noen kriterier for hva som er god undervisning, sa Lund og etterlyste at sektoren i samspill måtte snakke opp undervisning og ikke bare forskning.

Haugstad bekrefter overfor Khrono at det er i denne retning han tenker. 

Mer lik karaktersetting

Av andre forventninger han har til det som skal bli en kvalitetsmelding om høyere utdanning nevner han mer lik karaktersetting. 

— Det er store systematiske variasjoner på tvers av utdanninger og også internt på utdanninger når det gjelder karaktersetting, og det er ikke bra, sier Haugstad. 

— Noen har foreslått veiledning av sensorer? 

— Universitets- og høgskolerådet (UHR) har hatt det i flere år allerede, men det er tydeligvis heller ikke nok, sier Haugstad. Departementet har også satt igang flere undersøkelser og utredninger når det gjelder kvalitet i utdanningen som vil komme i løpet av arbeidet med meldinga. 

NSO fornøyd

Det var ikke mange som kommenterte Isaksens varsel om en kvalitetsmelding under NOKUTs framlegging av studiebarometeret på Høgskolen i Oslo og Akershus i dag. Unntaket var Norsk studentorganisasjons leder Anders Kvernmo Langset, som sa seg strålende fornøyd.

NSO har etterlyst en slik melding i halvannet år, ifølge Langset.

— Vi er fornøyd med at stasråden gir etter nå, og kommer med en slik melding, sier Langset. 

— Gir etter? Har han vært imot? 

— Han har ihvertfall ikke vært veldig for, sier NSO-lederen.

— Hva er de viktigste forventningene som NSO har til en kvalitetsmelding?

— Meldinga må handle om det som studenter møter i auditorium og klasserom hver dag - og om pedagogisk kompetanse, oppfølging og veiledning blant annet, sier han og legger til at man ikke må glemme bedre utdanningsledelse heller, slik departementet selv har nevnt. 

Den nye varslede stortingsmeldingen skal ifølge planen være klar i løpet av våren 2017.