For enkelt om byråkrater

Læringsdirektør Lars Egeland mener bibliotekansatte må bli en del av de faglige tilsatte på høgskolen. I dag regnes de som administrative.

Publisert   Sist oppdatert

Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) må kutte 140 teknisk-administrative stillinger for å ligge på landsgjennomsnittet, skriver Khrono. Pengene skal ikke brukes på byråkrati, men på faglig virksomhet. 

Da må vi se nærmere på tallene. En vesentlig grunn til at HiOA ligger høyt på byråkrati-skalaen, er at Læringssenter og bibliotek regnes som byråkrater. Vi opplever oss som en faglig tjeneste.

Inntil fusjonen hadde Høgskolen i Oslo (HiO) en politikk der biblioteket fikk en andel av nye midler som fulgte med nye studieplasser. Disse midlene skulle bl.a. brukes til å få universitetsbibliotekarer og forberede oss til en framtid som universitetsbibliotek.

Etter fusjonen har antallet studenter økt med 2000, uten at det er tildelt nye stillinger til LSB. Vi ligger under landsgjennomsnittet for antall stillinger i bibliotek i forhold til antall studenter, til tross for at vi har en bredere oppgaveportefølje enn det som er vanlig: En medieseksjon for undervisning og produksjon av film, en enhet for English for Academic Purposes, Studieverksted, læringslab, forskere innen mangfold i pedagogisk praksis - for å nevne noe. Her har vi to dosenter og 5 andre ansatte med førstekompetanse. Alle disse stillingene regnes av i NIFUs underveisrapport - og dermed av Khrono - som byråkratstillinger, fordi de ikke er plassert på fakultet.

Sammenligner vi oss med dagens NTNU som Khrono viser til, så har de dobbelt så mange stillinger i biblioteket, inkludert 26 universitetsbibliotekarer, mens vi har 1,6 stilling. Nå har vi etablert en egen forskertjeneste med bibliotekarer som skal inngå i forskergrupper der det er behov for å få laget egne kunnskapsstatuser og kunnskapsoversikter. Vi opplever et stort behov for dette i flere forskermiljøer i HIOA. Da møter vi forskere som rister på hodet over at det skal bli færre stillinger i biblioteket.

Mitt forslag til å redusere byråkratiet i HiOA er da å regne Læringssenter og bibliotek som den faglige tjenesten vi er. 

Lars Egeland
Læringssenterdirektør, HiOA

Vi har nylig oppsummert vår aktivitet i 2014 i vår Årsmelding. Den viser rimelig stabilt utlån av papirbøker (-1 prosent), men det var en økning på 20 prosent på nedlasting av vitenskapelige artikler. Bruk av elektroniske kilder er over tre ganger så stort som bruken av papirbøker, men både utlån og nedlastinger ligger over gjennomsnittet for sektoren. HiOAs studenter er også langt flittigere bibliotekbesøkere enn i resten av landet, til tross for at vi har færre arbeids/leseplasser i våre bibliotek. 

53 prosent av høgskolens studenter deltok på undervisning fra LSB i fjor, det er 800 flere enn året før. Læringssenter og bibliotek er en stor utgiver i form av at vi gir tilgang til vitenskapelige artikler i ODA, fagartikler i Fagarkivet, er utgiver av diverse vitenskapelige Open Access-tidsskrifter samt HiOAs skriftserie. Både antallet publikasjoner og bruken av dem økte i 2014.  Men det er vanskelig å tenke seg at produktivitetsveksten vil kunne fortsette uten nye ressurser. Utfordringen er nå å levere kvalitativt bedre tjenester til forskere for å styrke HiOAs strategi om å bli universitet.

Nå har høgskolen vedtatt en enhetlig faglig/administrativ ledelse. Læringssenter og bibliotek skal ikke lenger være en del av fellesadministrasjonen, men ligger under prorektor for undervisning. Mitt forslag til å redusere byråkratiet i HIOA er da å regne Læringssenter og bibliotek som den faglige tjenesten vi er. Vi har en administrasjon på tre ansatte i LSB, men om resten av personalet telles som faglige stillinger har vi tatt halve kuttet i administrative stillinger som Khrono mener er nødvendig.