OsloMet
Budsjetterte med underskudd. Gikk med overskudd
Årsregnskapet for 2023 viser at økonomien ved OsloMet gikk bedre enn det universitetet antok i sine budsjetter.
På styremøtet ved OsloMet 13. mars ble årsrapport og årsregnskap gjennomgått. Tall fra regnskapet viser at universitetet hadde et overskudd på 19,1 millioner kroner i 2023, mot et budsjettert underskudd på 75,0 millioner kroner.
I sakspapirene trekkes det fram at en vesentlig årsak til det budsjetterte underskuddet var planlagte investeringer på 49,0 millioner kroner. Resultatet er 94,2 millioner kroner bedre enn budsjettert.
Lavere strømregning
Økonomidirektør Line Haugen forklarer det gode resultatet med at bevilgningene fra Kunnskapsdepartementet ble høyere enn man forventet, og man oppnådde høyere overskudd på oppdragsaktivitet. Universitetet fikk også lavere driftskostnader, først og fremst mindre strømutgifter i størrelsesorden 22 millioner kroner.
I budsjett og regnskapsføring skilles aktiviteten ved OsloMet i ordinær virksomhet og bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet. Overskuddet for 2023 består av et underskudd på 12,7 millioner kroner fra ordinær virksomhet, bevilgningsfinansiert aktivitet, og et overskudd på 31,8 millioner kroner fra oppdragsvirksomheten.
Resultatet fra bevilgningsfinansiert aktivitet føres mot universitetets avsetninger, mens resultatet fra oppdragsvirksomheten blir lagt til virksomhetskapitalen.
Stillingsstopp på helsevitenskap
Tross at økonomdirektøren kunne presentere gode tall for helheten, ble det også trukket fram at enkelte enheter ved OsloMet sliter. Et av de som ble trukket fram her var Fakultet for helsevitenskap.
Styret ba om å bli orientert om utviklingen underveis i år, det ble nevnt at utviklingen så langt i 2024 viste tall som tyder på at trenden så langt ikke er snudd.
— Fakultet for helsefag som ikke har stor nok avsetning til å dekke underskuddet i 2023. Fakultetet har under utarbeidelse en tiltaksplan for å komme i økonomisk balanse i langtidsperioden 2024-2026, og innfører ansettelsesstopp i 2024 som vil virke inntil kostnadssiden er under kontroll, heter det i styrepapirene.
Endring for gjenbruk av tekst
Av andre saker hadde OsloMet også oppe en sak om egen forskrift for doktorgradsutdanningene, og særlig paragraf 5—2 som handler om gjenbruk av egen tekst.
— Vi er kjent med at det hersker en usikkerhet blant våre stipendiater om gjenbruk av tekst. Så selv om hele forskriften skal opp i juni måned, er det behov for en omgående endring, sa Storsul.
Styret sluttet seg til følgende nye formulering:
«Arbeid som har vært godtatt som grunnlag for tidligere avlagte eksamener, bedømmelser
eller grader, kan ikke antas til bedømmelse med mindre arbeidet inngår som en mindre del
av en avhandling. Data, analyser eller metoder fra tidligere grader kan likevel benyttes som
grunnlag for arbeid med ph.d.-prosjektet.»
Styret ble også gjort oppmerksom på at det pågår en nasjonal debatt om disse problemstillingene og det kan også innebære en harmonisering av regelverket i sektoren.
Nyeste artikler
De nasjonale strateger — hvor ble de av?
Reagerer på upresis tallbruk om læreropptak
Topptidsskrift granskes etter påstander om fusk. Har mer enn 1000 norske artikler
Én av tre britiske studenter frykter universitetskonkurs
Norge trenger svenske forskningstilstander
Mest lest
Studenter utvist fra fransk universitet. Norske Anna frykter at hun står for tur
Ansettelsessaken i Bergen: En faglig tautrekking
Slik gjekk det då professoren spurte ChatGPT om litteraturtips
Svensk dom over norsk akademia: For mykje kvantitet, for lite kvalitet
Reagerte på NTNUs språkbruk i økonomisak. — Gjør meg kvalm