Kan ikke forklare milliardvekst i ubrukte midler

Fra 2009-2013 har posten «ikke-spesifiserte avsetninger» vokst fra 900 millioner til 2,3 milliarder for universiteter og høgskoler. Utdanningsinstitusjonene har problemer med å forklare hva de har tenkt å bruke disse pengene til, og summen utgjør nesten halvparten av de totale reservene i sektoren, som nå er på fem milliarder kroner.

Ikke feriepenger og investeringer

Når høgskoler og universiteter skal forklare hvorfor de får stadig mer penger på bok, sier de at dette skyldes faktorer som feriepenger og forsinkede investeringer i infrastruktur mv.

Men den posten som vokser raskest er posten «avsetninger til andre formål/ikke-spesifiserte formål», og den har ingenting med verken feriepenger eller forsinkede investeringer å gjøre.

Denne posten som har steget med 1,4 milliarder kroner (2009-2013) er rett og slett aktiviteter høgskoler og universiteter hadde planlagt, men ikke klart å gjennomføre. Avdelingsdirektør i Kunnskapsdepartementet forklarer på følgende vis hva posten innebærer:

— Dette er summen av de avsetninger hvor det er minst konkret plan for hva de skal benyttes til. Posten heter «Avsetjingar til andre føremål/ikkje-spesifiserte føremål». Øvrige poster har en tekst som viser mer konkret hva de skal benyttes til, skriver Nybo i en epost til Khrono.

Ingen ønskelig økning

— Så denne veksten på 1,4 milliarder i avsetninger kan ikke bortforklares med husleie/feriepenger eller annet? Forteller tallet noe om hvor effektive/ikke effektive høgskolene og universitetene, eller hvor gode/ikke gode de er til å gjennomføre alle sine planer?

— Denne posten har ingenting med husleie/feriepenger (heller ikke skattetrekk/avgifter/leverandørgjeld) å gjøre. Den sier vel heller ingenting om effektivitet, men at denne type avsetning med ubestemt formål har økt over de siste årene.

— Og siden denne potten vokser hvert år så er det vel grunn til bekymring hvis trenden fortsetter?

— Dette er en av de postene vi følger med på hvert år. Økningen er ikke ønskelig, men foreløpig ikke gitt «bekymring», skriver Nybo.

— Er det noen som har sagt noe om/diskutert hvor stor denne «posten» kan bli før det blir iverksatt tiltak?

— Vi har foreløpig ikke satt noe «tak». Den inngår i den dialogen vi har med de institusjonene som har relativt høye totale avsetninger, forklarer Nybo.

Fem milliarder på bok

I forrige uke kunne Khrono fortelle at landets høgskoler og institusjoner nå har rundt fem milliarder kroner på bok. Dette er penger som er bevilget fra ulike kilder og til ulike formål, men altså penger institusjonene ikke har klart å bruke opp. 

Les også: Fem milliarder kroner på bok

Summen høgskoler og universitet har på bok vokser fra år til år, og bare i første tertial 2014 økte summen med 160 millioner kroner.

Denne veksten skjer til tross for at alle institusjonene sier at de har som målsetting å bruke mer av pengene sine.

Les også: Ubrukte midler på HiOA fortsetter å øke i 2014

Denne uka fortalte Khrono om Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) har over en kvart milliard på bok, og at summen vokste med 15 millioner i første tertial 2014. I forhold til høgskolens budsjett, har man brukt over 50 millioner kroner mindre enn opprinnelig planlagt i første tertial.

Vil ha bevisste styrer

Riksrevisjonen har i en kommentar til Khrono sagt at de håper styrene for institusjonene er seg sitt ansvar bevisst.

Per Anders Engeseth, ekspedisjonssjef i Riksrevisjonen, framhever at det ikke er ulovlig for institusjonene innen universitets- og høgskolesektoren å overføre midler fra et år til et annet. Han legger til at det heller ikke er vedtatt eller signalisert fra landets politiske ledelse noen øvre eller nedre grense for hvor mye eller lite man skal/bør overføre.

— Det er jo departementet og ikke minst styrene sin jobb å følge med på utviklingen innen dette feltet. Det er viktig at styrene blir enda mer bevisste det betydelige ansvar de har i for å følge med på institusjonens pengebruk, sier Engeseth.