Bruker hodejeger for å finne instituttleder

Staten brukte i 2015 12 milliarder kroner på konsulentbistand. Kunnskapsdepartementet ca. 1,5 milliarder. I «Riksrevisjonens undersøkelse av konsulentbruk i staten »(Dokument 3:6 (2016–2017)) rettes det kritikk mot statlige organers omfattende bruk av offentlige midler til konsulentbistand. Etter at rapporten kom har flere politikere fulgt opp kritikken.

Det er lite sannsynlig at konsulentbruken har blitt mindre. Det er snarere grunn til å tro at det som synes å være økende fascinasjon for og tro på hva jeg vil kalle «næringslivstankegang» i offentlig sektorer, er tiltagende. Selv om New Public Management nå er på vei ut.

Uansett kan man slå fast at konsulentbruken i staten, og ganske sikkert også i kommuner og fylkeskommuner, er så omfattende at offentlig sektor brødfør en hel liten bransje, som kunne vært bedre anvendt av det offentlige selv. Under normale omstendigheter burde «konsulentbransjen» frykte kritiske blikk eller politisk oppvask, men man kan ta det med ro. Pengesekkene, også innenfor utdanningssektoren, er åpenbart så store at kritikk lett kan anses som kverulering.

Institutt for pedagogikk ved Universitetet i Sørøst-Norge skal ansette Instituttleder. Vedkommende kan, ut fra hva som står i annonsen, velge Drammen, Porsgrunn, Notodden eller Vestfold som arbeidssted. Det etterspørres førstestillingskompetanse og ledererfaring. Ettersom man krever førstekompetanse, er det naturlig at søkere med faglig bakgrunn innen pedagogikk eller samfunnsfag vil være mest aktuelle. Instituttlederen skal «ta et overordnet strategisk ansvar for instituttets portefølje av studieprogrammer og forskningsbaserte profesjonsutdanninger».

Fakultet for humaniora, idretts- og utdanningsvitenskap ved USN anser seg åpenbart ikke tilstrekkelig kompetent til å rekruttere nevnte instituttleder. Man har derfor hyret inn hodejegerfirma fra Oslo. Amrop Delphi er et internasjonalt hodejegerfirma med kontorer over hele verden. Kontoret i Norge anser seg selv å være «en av de ledende executive search selskapene i Norge». På hjemmesiden skriver selskapet: «Vår helhetlige tilnærming til executive search hjelper våre kunder med å finne 'Leaders For What`s Next'- topp kvalifiserte ledere som har potensial og kompetanse til å videreutvikle virksomheten». Om man sjekker firmaets hjemmesider, vil en se at partnerne og de ansatte i all hovedsak er utdannet ved business-Norges utdanningsted nr. 1, BI.

Firmaets hjemmeside er best egnet for folk med brukbare engelskkunskaper og et visst kjennskap til BIs betydelige portefølje av masterprogram. Amrop Delphi sin kontaktperson, ifølge utlysningsannonsen i Aftenposten, er sannsynligvis firmaets hodejeger for denne stillingen. Vedkommende «holds a BA in Social Sciences in Education with additional qualifications in marketing » og «has a Masters program in Management of Employment Law from the Norwegian Business School, BI».

Hodejegeren har med andre ord beskjedne kvalifikasjoner i relasjon til det fagfelt instututtlederen skal lede. Men det framgår at hun har lang hodejegererfaring, muligens også fra bruk av personlighetstester, som gjennomgående ikke ikke gis særlig sterk anerkjennelse i relevante, akademiske kretser, spesielt om de brukes av personer med beskjedne kvalifikasjoner.

Det er tvilsomt om firmaet eller den aktuelle hodejegeren har opparbeidet seg et nettverk av fagpersoner som er aktuelle for denne stillingen, hverken nasjonalt eller internasjonalt. Ut fra dette framstår formelen for hvordan man skal rekruttere «Leader(s) For What`s Next» som mytisk eller mystisk.

Universitetet i Sørøst-Norge har ca. 1900 ansatte. Jeg vet ikke hvor mange direktører, dekaner, seksjonssjefer og andre høyt kvalifiserte medarbeidere dette universitetet har. Men det er tydelig — og sterkt foruroligende, at en så stor og kostbar organisasjon ikke anser seg kvalifisert for selv å rekruttere en instituttleder. Dette er så foruroligende at det er fristende å spørre om man, ut fra den tankegang som råder, også bør bruke hodejegere for å sikre seg ledere som ser seg istand til å ivarta de oppgaver de er betalt for. Eller er det slik at man ved en del aktuelle ansettelser ikke har benyttet hodejegere og derfor for framtiden vil unngå utstrakt bruk av ekstern ekspertise, ved bruk av... hodejegere ?

Og: Dersom ledelsen — og organisasjonen — ikke har tilstrekkelige forutsetninger for å rekruttere en instituttleder, kan man da regne med at den er tilstrekkelig kvalifisert for andre viktige vurderinger og avgjørelser? Eller er det slik at man også for andre vurderinger og avgjørelser hyrer inn ekstern hjelp? Fra rådyre konsulentfirmaer?

Jeg vet ikke hvor utbredt bruk og misbruk av ekstern ekspertise er. Men ut fra mitt kjennskap til fenomenet bør man spørre, slik Riksrevisjonen gjør, om det er rimelig forhold mellom ressursbruk og resultater, også i tilfeller som dette.

Vi får håpe at Institutt for pedagogikk får en så god leder at det er verdt et par hundre tusen offentlige kroner, ekstra.

Til eventuelle søkere: Søknadsfristen er utløpt, men det gis åpning for å ta imot søkere også etter dette, ifølge annonsen.