Bruk den juridiske kompetansen i staten

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Jurister i statlig sektor skal bruke kompetansen sin til å sørge for rettssikkerhet og høy kvalitet på tjenestene til innbyggerne. De skal hegne om sentrale demokratiske prinsipper og sørge for lovmessighet i virksomheten. Men får de lov til å gjøre det i det daglige? For det forutsetter at staten som arbeidsgiver ser verdien av juridisk kompetanse og legger til rette for at juristene kan arbeide profesjonelt og effektivt.

Svenske akademikere i offentlig sektor har i stor grad valgt jobben sin for å bidra til samfunnsnytte, og majoriteten er stolte av jobben sin. Det viser en fersk rapport fra Juristforbundets søsterorganisasjon i Sverige (Akavia 2022).

Disse holdningene er avgjørende for kvaliteten på offentlig sektor og innbyggernes tillit. Vi er overbevist om at de svenske resultatene langt på vei kan overføres til norske forhold. Tall fra Juristforbundet viser at hele 70 prosent av befolkningen har stor tillit til jurister i statlig sektor (Respons Analyse 2022).

Godt lederskap og arbeidsmiljø er vesentlig for at jurister og andre akademikere i staten skal yte optimalt til beste for både innbyggerne og virksomheten. Men kvaliteten på arbeidet forutsetter også at arbeidsgiver ser verdien av den juridiske kompetansen, gjør nytte av den og gjør den synlig for innbyggerne. Først da bidrar juristene til virksomhetenes omdømme og tillit.

Skal innbyggerne kunne stole på at de får en lovmessig behandling av saken sin, må de vite at vurderingene er gjort av en person med riktig kompetanse – en jurist. Da nytter det ikke å gjemme kompetansen bak titler som «konsulent» eller «rådgiver». Gi juristene tittelen «jurist», slik at brukerne vet hva de får.

Muligheten for å påtale og påpeke feil og uregelmessigheter i offentlig virksomhet er et vesentlig element i en velfungerende forvaltning. Derfor er det urovekkende at over halvparten av akademikerne i undersøkelsen fra Akavia sier at de er utrygge på å varsle om feil og mangler, særlig til media. Dette til tross for svenskenes klare lovfesting av ytringsfrihet på arbeidsplassen. Dette viser mangel på kultur for varsling og manglende kjennskap til hva det er lov å varsle om.

LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Dessverre er det all grunn til å tro at dette problemet også finnes i norsk forvaltning. Det får vi som tillitsvalgte stadig tilbakemeldinger om. Én av fem varslere i norsk arbeidsliv oppgir å ha blitt utsatt for sanksjoner i etterkant av varselet. Det viser en ny rapport fra FAFO. Dette til tross for at varslervernet er avklart i arbeidsmiljølovens kapittel 2A.

I rapporten fra Akavia kommer det også frem at korrupsjon er en utfordring. Enkelte innbyggere forsøker å påvirke offentlige vedtak gjennom trusler og manipulasjon. Dette har vi mindre kunnskap om i Norge. Men det er liten tvil om at vi må være svært påpasselig overfor dette store samfunnsproblemet.

Saklighet og objektivitet som skiller sak og person er en grunnleggende forutsetning for jobben i offentlig forvaltning, noe som skal sikre rettssikkerhet og likebehandling. Derfor er det positivt at majoriteten av respondentene i Akavias undersøkelse kjenner et ansvar for å verne om disse sentrale demokratiske prinsippene. Det ansvaret vet vi at våre medlemmer kjenner på også, og at flere opplever at det ikke alltid er like godt tilrettelagt for å ivareta dette ansvaret.

Noen respondenter i den svenske undersøkelsen sier også at det er vanskelig å leve opp til dette ansvaret. Forklaringen deres er utydelig ansvarsfordeling, for liten tid, frykt for represalier og utydelige grense mellom politikere og forvaltning.

Selv om vi ikke har tall på om norske jurister møter de utfordringene svenskene trekker frem, bør undersøkelsen fra naboen i øst bør minne oss om at vi stadig må være på vakt mot utidig påvirkning av ansatte i forvaltningen. For det vi trenger er jurister som kan bistå med kompetanse på lover og regler, og være trygge på at deres lojalitet skal ligge til lovgivers vilje og det samfunnet de er satt til å tjene.