Bred gjennomgang av Hitlers og nazistenes vei til makten — og deres overgrep

Seriens hele tittel er Hitler og nazistene. Ondskap på anklagebenken. Den siste delen av tittelen henspiller konkret på at Nürnbergprosessen i 1945 og 1946 er et sentralt element i serien. Vi får se originale filmopptak og høre originale lydopptak fra Nürnberg. Mye av de sistnevnte er nylig frigitt.

Fakta

Hitler og nazistene. Ondskap på anklagebenken

• Serie på Netflix
• Premiere: 5. juni 2024
  
• Regissør: Joe Berlinger

Den erfarne amerikanske filmskaperen Joe Berlinger står bak serien. Han turnerer stoffet på en solid måte, og klarer stort sett å levendegjøre de tiårene som serien handler om.

Første episode innledes med et relativt ufullstendig portrett av den unge Hitler, før hans politiske oppvåkning — som et resultat av ydmykelsen av Tyskland ved første verdenskrigs slutt. Det underlige i at denne fattige og venneløse mannen kunne svinge seg opp til å bli en av tidenes verste despoter, er påtakelig.

Etter hvert utover i serien veksler den mellom å fortelle om Hitler som person og om den nasjonalsosialistiske bevegelsen han skapte — og hva den førte til for Tyskland og for verden.

Berlinger framhever særlig den tiden der Hitler meldte seg inn i Det tyske arbeiderpartiet og omskapte det til et naziparti — og årene som fulgte. Vi lærer om tjuetallets Tyskland der kulturen blomstret, der landet var preget av sterk polarisering og der Hitler sakte la grunnlaget for maktovertagelsen i 1933. Videre vies jødeforfølgelsene, byggingen av krigsmaskinen, Holocaust og den annen verdenskrig mye plass. Det er i hovedsak godt og grundig gjort.

De fleste av de historiske faktaene som kommer fram er godt kjent for den som har fulgt med. Det som gjør serien severdig, er hvordan den forteller om menneskene og hendelsene — på en måte som gjør at vi kommer nærmere dem enn vi er vant til når historiske personer beskrives. Filmskaperen har i hovedsak brukt fire grep.

Vi følger den amerikanske journalisten William L. Shirer, som oppholdt seg i Tyskland mellom 1934 og 1940. Han rapporterte tilbake til USA, og han var tett på mange av de store begivenhetene. Shirer ga ut boka «The Rise and Fall of the Third Reich» i 1960, og det siteres fra den gjennom serien. Ved bruk av KI har serieskaperne gjort Shirer til forteller i serien.

Dessuten får vi nåtidige amerikanske akademikeres og andre historikeres bidrag. De kommer inn her og der med sine blikk på og analyser av Hitler og nazistene sett fra vår tid.

Det tredje grepet er likevel det mest slående. Det handler om bildene. Berlinger har levendegjort de seks timene ved å bruke en stor mengde arkivmateriale, som i all hovedsak har gått gjennom digital fargelegging. Denne historiske serien vises altså i farger. Det gjør at vi flere ganger kommer nærmere begivenhetene fordi de ligger nærmere nåtidens visuelle framstillinger.

I tillegg har Berlinger også dramatisert en god del scener der skuespillere framstiller Hitler og folk rundt ham.

Som det fjerde grepet viser serien bilder fra Nürnbergprosessen, der mange av de viktigste nazilederne ble dømt. Også disse bildene er i farger, og de er utfylt med rekonstruerte scener ved bruk av skuespillere.

Hitler og nazistene er en solid serie som gir et oversiktsbilde — for den som orker å ha Hitler og hans folk på netthinnen i seks timer. Det er nemlig slitsomt.

Jeg er for øvrig i tvil om valg av skuespiller til å spille Hitler i rekonstruksjonene, ungarske Karoly Kozma. Han framstiller Hitler som en halvgal klovn som det er vanskelig å forstå at folk kunne følge. Nå vil vel mange i vår tid si at Hitler var en helgal klovn, men for å forstå hans «livsverk» er det nødvendig at vi vider ut dette bildet. Serien forteller om Hitlers ferdigheter som folketaler og den massive persondyrkelsen han ble til del — i minst i den tyske befolkningen. Det bildet bygger ikke Kozma opp til.

Men er det så noe poeng å vise en slik serie i dag? Vet vi ikke nok om denne historiske perioden? Er det at vi kan lære om den i farger en god nok begrunnelse for å lage den?

Berlinger, som selv har jødisk bakgrunn, har forklart at han er sjokkert over at de hendelsene serien beskriver ser ut til å være glemt av mange. Serien slår fast at jødeforfølgelsene ikke «bare» var en aktivitet inkludert i det nazistiske prosjektet, men at det på mange måter var hovedprosjektet.

Serieskaperens intensjon er å løfte historien fram i lyset igjen. Det er en holdbar begrunnelse. Dessuten forteller han så godt, og med så substansielle virkemidler i lyd og bilde at serien er et fornyet bidrag. Så få vi se om historikerne applauderer den eller ikke.

Det er «alltid» interessant å sjekke om denne typen fortellinger, laget av amerikanere, fungerer best kun for amerikanere. Jeg synes Berlinger stort sett unngår det smale utenfrablikket som man kunne frykte. Vi får for eksempel noen minutter om Pearl Harbor, men ikke mer enn nødvendig — før vi er tilbake i Europa. Hitlers selvfølgelige arena.

Så må vi kanskje bare bite det i oss når vi får vite at «svært lite hendte» i perioden mellom 3. september 1939 og 10. mai 1940 (dagen da Tyskland angrep Nederland, Belgia og Frankrike) (!). Okkupasjonen av Norge og Danmark slettes med andre ord helt i denne krigshistorien.

Et amerikansk blikk kommer for øvrig inn på en helt annen måte i serien. Ikke overtydelig, men ganske sikkert bevisst. Vi hører det gjerne «i forbifarten», noen ganger nærmest i bisetninger. Som en av akademikerne sier: «Hitler was talking about making Germany great again». Vi finner flere tilsvarende indirekte referanser til dagens politiske situasjon i USA, i den delen av serien som handler om oppbyggingen av nazismen gjennom 1920- og 1930-tallet. Hitler beskrives som en type statsleder som var ikke var så interessert i politikk, men mer av seg selv — og som var helt avhengig av en massiv krise i det samfunnet han bygde seg opp i. Vi får beskrivelser av hvordan et sterkt polarisert samfunn der institusjonene mister makt, skaper et nytt maktgrunnlag for en farlig aktør.

Og da er vi tilbake til en del av sitatene fra Shirer. Noe av det aller mest interessante med utdragene fra hans skrifter, er at de kan brukes på den politiske situasjonen i USA i dag. Han uroet seg særlig for hvordan en leder kan forføre et folk.

Et annet tema, som diskuteres mye akkurat nå — og som serien framhever — er begreper som ble utviklet i Nürnbergprosessen: Konspirasjon, Forbrytelser mot fred, Krigsforbrytelser og Forbrytelser mot menneskeheten.

Joda, det er verdt å se denne gjennomgangen. Den er holdbar. Den er godt laget.