Utdanningsdirektør på osloMet, Marianne Brattland. Foto: Skjalg Bøhmer Vold
Utdanningsdirektør på osloMet, Marianne Brattland. Foto: Skjalg Bøhmer Vold

Brattland svarer Pharo: Forutsigbar timeplan og gode undervisningsrom

Timeplan. Utdanningsdirektør på OsloMet, Marianne Brattland, trekker fram at timeplansystemet og automatiserte rutiner langt på vei hjelper universitetet til å møte studentenes behov på en bedre måte enn tidligere.

Publisert

Professor Nils Pharo skal ha ros for å trekke frem viktige perspektiver i digitaliseringsarbeidet. Studiemiljøet skal ikke ofres på teknologiens alter, og algoritmer løser slett ikke alt. Lokalkunnskap er viktig og studentene skal ha et godt læringsmiljø.

I Studiebarometeret og i OsloMets egne undersøkelser er det særlig to forhold som påpekes av våre studenter, og som de ønsker at vi skal bli enda bedre på: timeplan og undervisningslokaler. Studentene ønsker seg informasjon om timeplan i god tid og færrest mulig endringer i timeplanen, slik at de kan planlegge studiehverdagen. Mange studenter opplever også at undervisningslokalene ikke er tilpasset undervisningsaktivitet og antall studenter. I tillegg viser analyser av rombelegget på OsloMet at vi ikke utnytter undervisningslokalene våre effektivt, og at mange studenter får endringer i timeplanen også etter at timeplanen offisielt er publisert. Dette ønsker vi å gjøre noe med.

I tillegg viser analyser av rombelegget på OsloMet at vi ikke utnytter undervisningslokalene våre effektivt, og at mange studenter får endringer i timeplanen også etter at timeplanen offisielt er publisert.
Marianne Brattland
Utdanningsdirektør, OsloMet

Et gjennomgående tema i OsloMets strategier og handlingsplaner er å være ledende i å ta i bruk ny teknologi, innovative løsninger og effektive arbeidsformer. Automatisering av timeplan er et ledd i denne prosessen. Det betyr at OsloMet skal gjøre noe annet enn vi gjorde i går. Med endringer kommer det nye fordeler og kanskje også noen nye ulemper. For at endringene skal gjennomføres, må fordelene veie opp for ulempene. I det store bildet gir automatisering av timeplan slike fordeler.

Med automatisering deler undervisere rom og ressurser over hele campus. På denne måten blir studenter og ansatte eksponert for hele campus og kan møte hverandre på tvers. Men det er også andre hensyn som vektlegges. Spesialrom reserveres fortsatt manuelt og er ikke med i automatiseringen. Timeplanleggere på fakultetene har ansvar for å sørge for at lokale behov blir tatt hensyn til og at felles kjøreregler blir fulgt. Erfaringen er at dette har gått bra selv om vi ser noen forbedringsområder. Det tar vi med oss til neste hovedbestilling.

Ved hovedbestilling tar algoritmen hensyn til antall studenter, rommets størrelse og type undervisning, f.eks. om undervisningen må fordeles tidsmessig i en bestemt rekkefølge. Målet med algoritmen er kollisjonsfri timeplan og en best mulig fordeling av rom for undervisning både for studenter og lærere ved OsloMet.

Automatiseringsrutinen kan på meget kort tid ta høyde for regler (algoritmen) som mennesker bruker uker på å få til. Dette er effektivt. Vi reduserer behovet for å leie rom utenfor campus, og flere studenter får derfor undervisningen på campus og i rom tilpasset aktiviteter og antall studenter. Slik var det ikke alltid tidligere. For å få til dette fordeles plassering av undervisningen arealeffektivt på campus. Det betyr at noen flere må bevege seg mellom bygninger ved alle våre fakulteter. Alle som berøres av timeplan, oppfordres til å følge med på Nyheter om timeplan for OsloMet. Høstens timeplan lanseres 1. juni, og de siste justeringene gjøres nå i mai.

Vi ønsker å løse utfordringene sammen og med samme mål i sikte: OsloMets studenter og ansatte skal ha en god digital og fysisk infrastruktur og et stimulerende læringsmiljø. Studentenes tale er imidlertid klar: De ønsker seg gode undervisningsfasiliteter og en forutsigbar timeplan som bidrar til en effektiv studiehverdag. Automatisering av timeplan, gode arbeidsprosesser og lokal kunnskap hjelper oss et stykke på vei.