Professor Nils Pharo på OsloMet mener atdet er studentene som får lide mest når det automatisert timeplanregime lokaliserer undervisning langt vekk fra instituttet studentene har forankring på. Her fra studiestart OsloMet/HiOA. Foto: Skjalg Bøhmer Vold

Timeplantull og algoritmer på avveie

Timeplansystem. Professor Nils Pharo på OsloMet beskriver et automatisert timeplansystem som gjør at studentene hans har undervisning alle andre steder enn der studentenes hovedinstitutt er lokalisert, og han spør om man ofrer studiemiljøet på teknologiens alter.

Publisert

OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Høsten 2018 underviste jeg i faget BIB2500 Brukere og systeminteraksjon ved OsloMet – storbyuniversitetet. Med noen ytterst få unntak var forelesninger og seminarer lagt i en forelesningssal og et seminarrom i Pilestredet 48, samme bygg som instituttets kontorer og studentenes arbeidsplasser og bokskap. Timeplanen var et resultat av nitid arbeid fra timeplanansvarlig for fakultetet. I år har algoritmene overtatt.

Det problematiske med automatisering av slike avgjørelser er at det er vanskelig å plassere ansvar. Hvem kan rydde opp i dette?

Nils Pharo

Ingen undervisning i Pilestredet 48 i «mitt» fag, i stedet er den lagt til i alt fem rom fordelt på fire andre bygg på campus. Mine kollegaer på Institutt for arkiv-, bibliotek- og informasjonsfag forteller alle den samme historien. Dette vil utvilsom føre til frustrerte studenter og mye plunder med PCer og teknologisk infrastruktur fra sted til sted. Studentene vil opplagt lide mest under dette, med studenter som mister sin identitet og tilknytning til campus.

Hvordan har dette skjedd? Det er lett å se for seg at rasjonalisering av rom- og timefordeling for 20.000 studenter ved hjelp av automatiserte rutiner kan være en god idé. Da må imidlertid kunnskaper om målgruppen – studentene og lærerne – vektlegges i algoritmene. Jeg mistenker at algoritmene innbakt i timeplansystemet har tilgodesett noen studier framfor andre, men det er vanskelig å gjøre en systematisk undersøkelse av dette, og mine tilfeldige oppslag på rom i forskjellige bygg beviser ikke noe.

Det problematiske med automatisering av slike avgjørelser er at det er vanskelig å plassere ansvar. Hvem kan rydde opp i dette? Det er teknisk mulig å legge føringer på algoritmene som tilsier at emner med Kode XXX skal plasseres i Bygg YYY. Hvem skal gjøre dette – rektor? Vi må ikke ofre studiemiljøet på teknologiens alter.

Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Ny dekan ved VID

    Njord V. Svendsen

    VID vitenskapelige høgskole har ansatt professor Mika Vähäkangas fra Åbo Akademi i Finland som ny dekan ved Fakultet for teologi og samfunnsvitenskap. Vähäkangas tiltrer stillingen i september.

    – Jeg er svært glad for denne ansettelsen. Professor Mika Vähäkangas bringer med seg et imponerende internasjonalt nettverk og lang ledererfaring fra sentrale finske og svenske universitetsmiljøer. Han vil derfor gi viktige impulser til fakultetet og til VIDs videre utvikling som universitet, sier rektor ved VID, Bård Mæland i en presssemelding.

    Vähäkangas har bred erfaring innen forskning, utdanning og akademisk ledelse, med faglig vekt på global kristendom og Afrikastudier. Han kommer fra stillingen som forskningssjef ved Polin instituttet for teologisk forskning ved Åbo Akademi, hvor han har bygget opp instituttet de siste fem årene. Han leder også et større europeisk forskningssamarbeid finansiert gjennom HERA/CHANSE.

  • Student skal styre 850 millioner kroner

    Njord V. Svendsen

    Student Jakob Selfors valgt som ny styreleder i Sit. Nå skal 24-åringen lede styret i en organisasjon med over 300 ansatte og 850 millioner i omsetning. Det melder Sit i en pressemelding.

    Sit er studentsamskipnaden for studenter i Trondheim, Ålesund og Gjøvik.

    Selfors kommer fra Mo i Rana og studerer ved psykologiutdanningen ved NTNU Dragvoll i Trondheim. Han har tidligere vært leder for Velferdstinget i Gjøvik, Ålesund og Trondheim. Han overtar vervet etter Monja Lien Jakobsen, som har vært styreleder de siste tre årene.

    – Sit har en samfunnsrolle som betyr mye for meg. Vi skal ta vare på de som er mest sårbare og muliggjøre at alle skal kunne studere. Sit er en ideell organisasjon uten press om å skape profitt. Alle pengene skal tilbake til studentvelferd. Det gjør at vi kan tenke helhetlig om studentlivet, sier Selfors.

  • Fire fagskoler får tilsyn

    Hege Larsen

    Fire fagskoler er plukket ut til å delta i første runde av et tilsyn, der formålet er å undersøke om de har kvalitetsarbeid som oppfyller kravene i regelverket, melder Nokut.

    Et tilfredsstillende kvalitetsarbeid er et av vilkårene for å få institusjonsakkreditering.

    De fire er:

    • Fagskolen Viken
    • Fagskolen Innlandet
    • Fagskulen Vestland
    • Norges grønne fagskole – Vea

    – Tilsyn med kvalitetsarbeidet er et viktig virkemiddel både for å sikre og bidra til å utvikle utdanningskvaliteten. I tillegg til at dette er et krav for institusjonsakkreditering, har vi fått flere tilbakemeldinger fra fagskolene om at de ønsker mer tilsyn fra Nokut, sier Gry Ulvedalen, direktør for høyere yrkesfaglig utdanning i Nokut.

  • Federici får nytt åremål som lærerdekan

    Hege Larsen

    Styret ved OsloMet ansatte fredag 8. mai Roger André Federici i et nytt åremål som dekan ved Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier. Åremålet varer fire år fra 1. august 2026.

    Federici har hatt stillingen som dekan siden august 2022, og kom den gang fra stillingen som forskningsleder for området «studier av grunnopplæringen» ved Nifu (Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning), melder OsloMet.

    Federici er professor i pedagogikk fra NTNU, og har allmennlærerutdanning fra daværende Høgskolen i Telemark. Han har også studert endringsledelse ved Handelshøyskolen BI.

    – Jeg føler meg heldig som får være en del av dette laget i fire nye år, og ser frem til å fortsette arbeidet sammen med gode, kompetente kolleger og engasjerte studenter, sier Federici på OsloMets ansattesider.

    Roger André Federici er ansatt som dekan for fire nye år ved OsloMet.
  • Professor får kongens fortjenstmedalje

    Espen Halvorsen Bjørgan

    Professor emeritus Anna Luise Kirkengen, Oslo, er utnevnt til St. Olavs Orden - Ridder av 1. klasse, melder Kongehuset på sine nettsider.

    Kirkengen har jobbet som professor i allmennmedisin ved NTNU og Uit Norges arktiske universitet. Hun er også tidligere forsker ved Akershus universitetssykehus.

    Kirkengen mottok utmerkelsen for sitt bidrag til å fremme kunnskap om sammenhengene mellom seksuelle krenkelser og sykdom.

    Ifølge Universitetsavisa vil medaljen bli overrakt ved et arrangement i Legenes hus, Oslo, onsdag 13. mai klokken 15.00.

  • UiA-leder inn i Forsknings­rådets styre

    Elise Lystad

    Gøril Hannås, viserektor ved Universitetet i Agder (UiA), er utnevnt til styremedlem i Forskningsrådet.

    – Utnevnelsen er en tillitserklæring. Jeg ser fram til å bidra i styret og videreutviklingen av Norges rolle i internasjonal forskning og innovasjon, sier Hannås på UiA sin nettside.

    Hun er viserektor for samfunnskontakt og nyskapning ved UiA. Hun fikk brev fra Kunnskapsdepartementet om utnevnelsen denne uken, og den varer til 30. juni 2027 i første omgang.

    Hannås er førsteamanuensis i logistikk, og dette er hennes andre periode som viserektor ved UiA.

    Gøril Hannås, viserektor for samfunnskontakt og nyskaping ved Universitetet i Agder, ser fram til å være styremedlem i Forskningsrådet.
  • Seks vil bli lærerdekan på OsloMet

    Hege Larsen

    Seks søkere har meldt seg til stillingen som dekan ved Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier (LUI) ved OsloMet.

    En av dem er dagens dekan ved fakultetet, Roger André Federici. Styret ved OsloMet skal foreta ansettelsen på styremøtet 8. mai.

    Søkerlisten:

    • Gloria Anzjøn, 57 år, Oslo, lektor med opprykk (fleksible vikaroppdrag)
    • Roger André Federici, 44 år, Oslo, dekan OsloMet
    • Heidi Harju-luukkainen, 48 år, Helsinki, Vice Director of Kokkola University Consortium
    • Elina Jacobsen, 37 år, Trondheim, rektor Sonans Privatgymnas
    • Amir Nadem leyli, 33 år, Oslo, stipendiat
    • Siham Ouazzif, 47 år, Oslo, lærervikar, Rosenhof VO
    Dekan Roger André Federici søker ny periode som dekan.
  • Antall søkere med utenlandsk utdannelse går opp

    Elise Lystad

    I år er det 4,4 prosent flere søkere med utenlandsk utdanningsbakgrunn som har søkt opptak til høyere utdanning enn i fjor.

    Direktorat for høyere utdanning (HK-dir) har laget en rapport om årets søkertall. Der kommer det fram at 5035 søkere i denne kategorien har søkt høyere utdanning i årets opptak.

    Aller flest i denne gruppen har utdanningsbakgrunn fra Ukraina, hele 696 søkere. Dette er i følge rapporten en merkbar økning. Å ha utenlandsk utdanningsbakgrunn er ikke det samme som å ha utenlandsk statsborgerskap.

    I fjor var det samme tallet 4822, men andelen søkere med utenlandsk utdanningsbakgrunn er uendret fra i fjor på 3,3 prosent. Det er fordi det er flere søkere totalt.

    Etter Ukraina er det fleste med syrisk utdanningsbakgrunn, med 374 søkere, og Polen, med 219 søkere. Tett bak er Tyrkia, med 197, og USA, med 194 søkere.

    Flere med utenlandsk utdanningsbakgrunn søker høyere utdanning i Norge. Illustrasjonsfoto fra semesterstart.
Velkommen til vårt kommentarfelt
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)

Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!
Powered by Labrador CMS