Tre tiltak for at ingen skal gå ut på dato

I sin nyttårstale slo statsminister Erna Solberg fast at «ingen i det norske arbeidslivet skal gå ut på dato». På Høyres landsmøte i helga fulgte hun opp med å foreslå mer tilrettelegging av kurstilbud for folk som er i jobb og sterkere satsing på yrkesfag og fagskoleutdanning. Vi hilser velkommen det vi oppfatter som en tverrpolitisk enighet om å satse mer på etter- og videreutdanning. Vi skal gjøre vårt for å leve opp til forventningene, men vi synes at politikerne tenker for smått.

Ved NTNU har vi en ambisjon om å doble omfanget av etter- og videreutdanningen i hele bredden av vår virksomhet løpet av de kommende tre år. Vi gjør dette fordi vi ser at arbeidslivet vil trenge stadig mer fleksibel og oppdatert kompetanse. Betydningen av å lære hele livet øker fordi de teknologiske endringene kommer raskere. Aldri har ordtaket som sier at den som anser seg som ferdig utdannet ikke er utdannet, men ferdig, vært mer riktig enn i dag.

Utdanning og utvikling av kunnskap har gjort Norge til et av verdens beste land å bo i. Gjennom 1900-tallet fikk befolkningen et stadig høyere utdanningsnivå. Parallelt vokste universitetene fra å være elitistiske institusjoner for de få, til å bli et gode for mange. I dag har omtrent en tredjedel av alle nordmenn høyere utdanning. Vi har utviklet en solid kultur for utdanning og påfyll av kompetanse.

Hvorfor brytes da denne solide utdanningskulturen når det kommer til etter- og videreutdanning? Pilene peker nedover. Fra 2008 til 2017 sank antallet som tok formell videreutdanning (som gir studiepoeng) fra 11 til 8 prosent, ifølge statistikk fra Kompetansebehovsutvalget. Dette bør få varsellampene til å lyse.

Arbeidslivet skriker etter påfyll av ny kompetanse. Politikerne sier at det må skje nå og arbeidstakerne er motiverte. Hvorfor er det da færre enn før som satser på livslang læring?

Vi tror at forklaringen er at rammebetingelsene og fleksibiliteten ikke er gode nok. Bedre tilrettelegging for folk som er i jobb er et steg i riktig retning, men det er ikke nok.

Tre tannhjul holder maskineriet som driver etter- og videreutdanningen i gang. De henger sammen, men er dårlig smurt slik at det knirker. Å bare smøre ett av hjulene for å øke omfanget er dessverre ikke tilstrekkelig. Vi vil peke på tre områder hvor det bør gjøres endringer;

• For det første må rammebetingelsene for arbeidslivet endres slik at det lønner seg å investere i kompetanse. Det gjelder både for offentlig og privat sektor. Å innføre KompetanseFUNN er ett av flere tiltak som kan gi god effekt.
• For det andre trenger arbeidstakerne tydeligere incentiver. NTNU mener at man blant annet bør se på økonomiske virkemidler.
• For det tredje må vi i universitetssektoren settes bedre i stand til å møte behovene. Skal vi klare å doble omfanget av vår etter- og videreutdanning må vi ha tydelige finansieringsrammer. Kunnskapsdepartementets utviklingsavtale med oss og de andre institusjonene må justeres slik at vi får en buffer som reduserer risikoen ved å bygge opp fleksible tilbud raskt etter behov og konjunkturer.

Vi må erkjenne at vi har et system i dag som fører til at færre voksne enn før setter seg på skolebenken (fysisk eller digitalt). Nasjonens fremtid er avhengig av at vi klarer å snu trenden for etter- og videreutdanningen. Vi oppfordrer Iselin Nybø og Torbjørn Røe Isaksen til å ta nødvendige politiske grep, sammen med universitetene og arbeidslivet. NTNU er klar til å bidra.​