Bokmålsforbundet innhentet tall for studentenes valgte målform, fra syv universiteter, våren 2018. Illustrasjonsfoto: Tor Farstad
Bokmålsforbundet innhentet tall for studentenes valgte målform, fra syv universiteter, våren 2018. Illustrasjonsfoto: Tor Farstad

Målloven er i utakt med den språklige virkeligheten

Målform. Det er utopi å tro at nynorsk kan reddes ved hjelp av tvang og statlige subsidier, skriver Arve Waage i Bokmålsforbundet.

Publisert

I en artikkel i Khrono 26. juli opplyses det at ingen av universitetene eller høgskolene oppfyller kravet til nynorskandel fastsatt i Målloven. Det er ikke det minste rart. Lovens krav står overhodet ikke forhold til andel nynorskbrukere i samfunnet.

Man skulle tro at universitetene hadde langt viktigere oppgaver å bruke sine tildelte ressurser på.
Arve Waage
Viseformann i Bokmålsforbundet

Ifølge Stortingets vedtak av 1885 som likestilte bokmål og nynorsk, kunne alle statsansatte bruke den målform de selv ville. Svært få valgte å skrive nynorsk. Denne ordning vedvarte i 45 år, inntil Målloven av 1930, som ble innført etter press fra målfolket. Denne lov innførte for første gang tvangskvotering av nynorsk. Siden er kravet til nynorskandel bare øket.

Dagens mållov fastsetter for riksinstitusjoner, som inkluderer universitet og høgskoler, at ingen av målformene skal være representert med mindre enn 25 prosent. Det vil si at nynorskandelen skal være på mellom 25 og 75 prosent.

Målloven har også regler for regionale statsorganer. Når man regner ut den såkalte flertallsmålform, teller man kun antall kommuner, uten å ta hensyn til innbyggerantall, og innbyggernes individuelle målvalg. I det nye fylket Vestfold og Telemark, er fylkesmannens tjenestemål etter Målloven, fastsatt til nynorsk. Dette til tross for at det bare er fem prosent nynorskbrukere i det nye storfylket. Målloven er en hån mot demokratiet.

Til tross for et batteri av juridiske og økonomiske særtiltak for nynorsk, fortsetter nedgangen, som den har gjort i over 75 år. Bare for 2019 er det bevilget over 70 millioner kroner i særtiltak for nynorsk.

Det hjelper bare så lite. Det norske folk, og særlig ungdommen, kjøper ikke nynorskaktivistenes argumenter.

To nye offentlige språkstatistikker er nettopp offentliggjort. Skattedirektoratets statistikk 2018, for valgt målform i skattemeldingen (selvangivelsen), viste på landsbasis, at bare 9,6 prosent valgte nynorsk. (Ned fra 10,26 prosent i 2017.)

Forsvarets statistikk for 2018, for valgt målform ved sesjon, viste på landsbasis, at kun 2,3 prosent av ungdommene valgte nynorsk.

Bokmålsforbundet innhentet våren 2018 tall for studentenes valgte målform, fra syv universiteter.

Målform ved universitetene

Institusjon Bokmål Nynorsk Total % nynorsk
UiO24222523247452,11 %
UiA11624251118752,11 %
UiS947033498043,41 %
UiB132781429147079,72 %
NTNU Trondheim315361432329684,34 %
Nord universitet937814695241,53 %
UiT14022137141590,97 %
Total11353042521177823,61 %

Kilde: Bokmålsforbundet

Som tabellen viser, valgte gjennomsnittlig bare 3,61 prosent av studentene nynorsk, mens minimumskravet til nynorsk ved universitetene i henhold til Målloven, er syv ganger så mye. Samtlige universiteter og høgskoler har i dag en nynorskandel som godt overstiger andel nynorskstudenter.

Universiteter og høgskoler bruker mye tid og ressurser i et forsøk på å få opp andelen nynorsk, en målform som kun et svært lite mindretall av studentene etterspør. Man skulle tro at universitetene hadde langt viktigere oppgaver å bruke sine tildelte ressurser på.

Bokmålsforbundet er av den prinsipielle oppfatning at alle statsansatte, inkludert de ved universiteter og høgskoler, må få bruke den målform de selv ønsker. Dette er språklig demokrati på grunnplanet, og dessuten i overensstemmelse med Stortingets likestillingsvedtak av 1885.

Skulle man allikevel ha en kvoteringsordning, må kvoteringen ta utgangspunkt i den reelle andel av hhv. bokmåls- og nynorskbrukere.

Bokmålsforbundet vil oppfordre ledelsen ved samtlige universiteter og høgskoler, å ta saken opp med våre politiske myndigheter, slik at man kan få opphevet den udemokratiske målloven, alternativt at loven blir revidert og utformet i henhold til vanlige, demokratiske prinsipper.

Det er utopi å tro at nynorsk kan reddes ved hjelp av tvang og statlige subsidier.