Skal universitetsledere velges eller ansettes?

Skal universitetet velge eller ansette ledere? For mange handler dette om hvordan sikre at universitetet får de beste lederne, altså et rent pragmatisk spørsmål. For oss er dette et verdispørsmål som henger sammen med vårt syn på akademisk frihet og universitetets rolle. Særlig i en tid som nå er det viktig at ledelsen for UiO har sitt mandat fra kollegene i hele bredden av organisasjonen og studenter.

• Profesjonalisert ledelse?

Mange sier at universitetet er for lite endringsvillig og bør styre sin virksomhet skarpere. Svaret blir gjerne en profesjonalisert og ansatt ledelse og en hierarkisk organisasjon. Kunnskapsbedrifter trekkes gjerne frem som ideal: også de er kreative, også de har høyt kvalifiserte medarbeidere med stor faglig frihet. Ledelsesformen for universitetene er under stort press fra mange som mener at en ansatt ledelse bedre vil styre universitetet slik at det kan dekke samfunnets uttrykte behov. Men vil vi virkelig redusere universitetenes oppgave til forskning og utdanning som tjener slike behov? I så fall nedlegger vi i realiteten universitetene og erstatter dem med noe annet.

• Vitenskapsrepublikken

Hvorfor er universitetet som institusjon for akademisk frihet viktig? Ifølge Michael Polanyi, en av forrige århundres store forsvarere av det åpne samfunn, kan begrunnelsen knyttes til det han kaller «The Republic of Science». Vitenskapsrepublikken er et samfunn av oppdagere. Et slikt samfunn streber mot en ukjent fremtid som både er oppnåelig og verdt å oppnå. Den enkelte forsker søker mot en skjult sannhet for å tilfredsstille sin intellektuelle nysgjerrighet. Slike oppdagere kan ikke styres gjennom instrukser. Nærmere vår tid har Stefan Collini fått frem hvordan universitetets styrke ligger i at det, samtidig som det fyller andre oppgaver, gir støtte til menneskets endeløse streben etter en dypere forståelse.

• Utdanningsoppdraget

Universitetet har mange oppgaver, hovedsakelig knyttet til forskning, undervisning og formidling. Mange av disse oppgavene er høyst nyttige og bidrar til samfunnets vekst og velstand. Gjennom solide profesjonsutdanninger i blant annet ulike helsefag, juss og lektorutdanningen skaper vi velferdsstatens ryggrad. Våre disipliner legger grunnlaget for oppgaveløsning og nyskaping i samfunnet og i næringslivet. Disse nyttige oppgavene utgjør en stor del av begrunnelsen for universitetets bevilgninger og er en del av samfunnsoppdraget. Men samfunnsoppdraget er videre enn å bidra til landets økonomiske utvikling og til å løse politiske utfordringer. 28 000 studenter tilbringer tiden hos oss hvert år. Hvis vi setter verdien av et år for en student til hva vedkommende kunne tjent i en vanlig jobb kommer vi raskt til at studentene investerer mer i oss enn staten gjør. Mange av studentene studerer for å bli innviet i fag, uten direkte tanke på nytte i senere arbeidsliv. Dette gjør at vår streben etter forståelse for forståelsens egen skyld også oppfyller en forpliktelse vi har til de som investerer i oss.

• Oppdagelsesferden i det ukjente

Like viktig er det at den nyttige forskning og utviklingen vil tørke ut om ikke det var for vitenskapsrepublikkens oppdagelsesferd ut i det ukjente. Denne ferden trenger både kaptein og los, men vitenskapelig autoritet er gjensidig, den etableres mellom forskere, ikke over dem. Derfor kan ikke universitetene styres som en bedrift eller en etat. Forskere utøver sin autoritet over hverandre gjennom faglig kritikk, fagfellevurderinger og bedømmelser. En viktig del av den frie vitenskapen vil innebære et opprør mot etablerte perspektiver og autoriteter. Som Polanyi sier, «vitenskapens autoritet videreføres med den ene hensikten å utstyre de som veiledes av autoritetene med midlene til å utfordre dem på uavhengig grunnlag».

• Vårt verdistandpunkt

For oss er det helt sentralt at universitetets ledere har sitt mandat fra institusjonen selv, og at de svarer overfor denne. Vi går til valg for å forsvare universitetets og akademias verdier i en tid hvor de kan bli satt under sterkere angrep. Vi vil være pragmatiske om mye, men vi vil aldri inngå kompromisser som svekker vårt standpunkt om valgt ledelse for UiO.