Ble suspendert fra europeisk universitets­ledelse, med Norge i en hovedrolle

Brussel (Khrono): — Det var uholdbart at de skulle stå i spissen for å fronte akademisk frihet internasjonalt.

Det sier statssekretær Oddmund Løkensgard Hoel (Sp) i Kunnskapsdepartementet til Khrono.

Han har blikket rettet mot Hviterussland. Ved nyttår skulle landet ha gått inn i styret for Bolognaprosessen, et samarbeid mellom 49 land i Europa.

Fra høsten 2022 skulle Hviterussland ha overtatt formannskapet for European Higher Education Area (EHEA), opprettet gjennom bolognaprosessen.

Formannskapet deles mellom to land, ett EU-land og et land som ikke er EU-medlem. For EU-landene følger det formannskapet i EU, for de andre følger det alfabetet.

Nå var de kommet til B, for Belarus.

Men nå tar de et hopp i alfabetet. Det skjer etter et møte i Bologna-Follow Up Group (BFUG), mellom embetsfolk fra medlemslandene i Bolognaprosessen, første uka i desember. Der ble det bestemt at Hviterussland suspenderes fram til neste arbeidsperiode, våren 2024.

Arrestasjoner av studenter og ansatte

Det er ikke første gang det er strid om Hviterussland i Bolognaprosessen. Landet sto lenge utenfor prosessen, men ble medlem i 2015.

Kunnskapsdepartementet sier til Khrono at det den gang sto mellom to muligheter. Hviterussland kunne enten tas opp som medlem med en gang, men under forutsetning av at de skulle gjennomføre reformer fra et veikart, eller de kunne tas opp som medlem senere, dersom de viste at de hadde gjennomført de reformene en var blitt enig om. Norge stemte for det siste, men flertallet stemte for det første.

Les også

— De sa «vi døper deg i Sankt Aleksandr Lukasjenko og opprørspolitiets navn»

Bakteppet for Hviterussland når de nå suspenderes fra formannskapet er blant annet forholdene for den akademiske friheten i landet.

Dette er blitt aktualisert det siste året, med historier om omfattende brutalitet fra opprørspolitiet mot studenter og andre under bølgen av protester mot president Aleksandr Lukasjenko og det hviterussiske regimet, etter det omstridte presidentvalget høsten 2020.

Brutaliteten er blant annet beskrevet i en rapport fra Amnesty International, som tidligere er omtalt her i Khrono.

I denne rapporten slår menneskerettighetsorganisasjonen fast at det ikke er en ny taktikk fra landets myndigheter og utdanningsinstitusjoner å slå til mot politisk aktive studenter og lærer som har vært sentrale i protester mot presidenten. De legger samtidig til at «omfanget av trakassering, forfølgelse og vold mot dem er uten sidestykke siden Hviterusslands uavhengighet i 1991».

Også i den årlige rapporten «Free to Think», fra Scholars at Risk, beskrives blant annet arrestasjoner av studenter og universitetsansatte som har deltatt i demonstrasjonene, studentledere er blitt arresterte i «målrettede raid», skriver de.

I samme rapport beskriver de krenking av universitetenes autonomi.

«Alexandr Lukasjenkos regjering har byttet ut rektorer og annet administrativt personale ved institusjoner innen høyere utdanning basert på politiske hensyn og bedt universitetene om å utvise studenter og ansatte som deltok i eller støttet protestene», skriver de.

— Et temmelig hardhendt regime

Det var altså med dette bakteppet det ifølge Hoel var uholdbart at Hviterussland skulle bli sittende med styringen over EHEA.

— Det er et temmelig hardhendt regime. At Hviterussland skulle komme i ledelsen for Bolognaprosessen fikk både Norge og flere andre land til å reagere, sier han.

Han viser til at det kom forslag fra Den europeiske studentunionen (ESU) om å suspendere Hviterussland fra formannskapet i Bolognaprosessen.

Om vi skal tro Kunnskapsdepartementet har samtidig Norge spilt en sentral rolle. Det skal ha vært jobbet aktivt for å kartlegge hvor de andre landene sto og for å sikre et flertall for suspendering av det hviterussiske formannskapet.

— Vårt embetsverk har jobbet aktivt overfor andre og spilt en hovedrolle i å få med nok land, sier Hoel.

Han forteller at landet hadde noen forsvarere under møtet, men sier at det til slutt var såpass overveldende flertall at det aldri ble holdt en avstemning. De norske representantene skal under møtet ha fastholdt at det er viktig å samarbeide med sivilsamfunnet når Hviterussland suspenderes fra formannskapet.

Ikke vært snakk om å kaste ut landet

Norge var som sagt mot at Hviterussland i sin tid skulle bli med i Bolognaprosessen, uten at de først viste vilje til å gjennomføre reformer.

— Det norske standpunktet er at de ikke skulle ha vært med uten å kunne vise til faktiske endringer, men de ble tatt opp av et flertall den gangen. Tanken er nok at det er en veldig bred organisasjon, det er i utgangspunktet åpent for alle europeiske land i og med at studentmobilitet og kontakt over landegrensene er en positiv verdi i den akademiske verden.

Han understreker at det i denne runden ikke har vært snakk om å kaste Hviterussland ut av Bolognaprosessen, kun å suspendere dem fra formannskapet.

Fra Kunnskapsdepartementet påpekes det samtidig at det ble stilt noen forutsetninger da Hviterussland ble med i 2015, blant annet om akademisk frihet og institusjonelt autonomi.

Så hva tenker Hoel, er forutsetningene blitt oppfylt siden den gang?

— En må nok kunne oppsummere at det har gått veldig dårlig, det har heller gått feil vei, med tanke på kravene som ble stilt da, sier han og viser til det siste året.