Ble anbefalt å bli renholder da han kom som flyktning til Norge. Nå har han tatt doktorgrad

— I'm over the moon, sier Juhar Yasin Abamosa (40) i en samtale med en kanadisk professor etter disputasen er over.

Før det har han tatt alle i hånden. Fått gratulasjoner. Blomster. Og en doktorgrad.

Etter at auditorium 129 hos Det psykologiske fakultet ved Universitetet i Bergen er tømt for gratulanter setter han seg ned for en prat om veien fra flyktning til doktorgrad. Den kronglete veien var utgangspunktet for disputasen hans. Med tittel: «Sosial inkludering av flyktninger i høyere utdanning».

— Dette er et tema jeg ikke bare brenner for, men noe jeg har levd i som flyktning i Norge. Jeg måtte gjennom alle de utfordringene for å nå målet mitt om doktorgrad. Nå er det rundt 11 år siden jeg kom til Norge og skulle lære norsk på voksenopplæringen. Der fikk jeg beskjed om å jobbe som renholder, men jeg nektet. Jeg ville noe mer, forteller Abamosa.

Lærte heller norsk på universitet

Både mastergraden hans i 2016 og doktorgraden nå seks år senere, har begge fokusert på flyktninger i høyere utdanning. Høyere utdanning var nærmest et fyord da han selv kom til Norge. Alle instanser ville få han ut i jobb. Først lære norsk, så ut i en jobb. Gjerne en jobb folk nordmenn flest ikke ville ha.

— Jeg har full respekt for renholdere og alle typer stillinger, men jeg mener flyktninger og andre bør få muligheten til å jobbe med det de vil og kan. Ingen må diktere og si at du ikke kan noe, om du selv vet at du vil noe mer.

Han slår håndflaten i bordet foran seg for å understreke poenget sitt. Men smiler samtidig over hvor engasjert han er i tematikken.

— For å være helt ærlig, så hadde nok ikke jeg vært her i dag om det ikke var for en person som så potensial i meg på Flyktningkontoret. Hun kjempet for mine rettigheter, fortsetter han.

Hun var med å få han fra norskopplæring på voksenopplæringen til norskopplæring på et universitet. De tok regningen på rundt 25.000 kroner for at han skulle lære norsk der. Samtidig kom han for første gang inn i et akademisk miljø, og der har han følt seg hjemme siden.

— Så det var en enkeltperson som hjalp meg. Ikke systemet. Sånn burde det ikke være, påpeker Abamosa.

Blir ikke anbefalt høyere utdanning

Abamosa er ikke så opptatt av hvor lang utdanning man tar, men at muligheten til å ta det skal være der for alle. Nå er han førsteamanuensis ved Høgskolen i Innlandet, men tidligere har han jobbet som programveileder i Nav. Der var han med å hjelpe flyktninger ut i arbeid.

— Da ble jeg frarådet å snakke om høyere utdanning til flyktninger. Man skulle heller jobbe for å få de ut i jobb og praksis. Men jeg følte jeg måtte fortelle at det var en mulighet. Noen måtte fortelle dem at høyere utdanning og er en vei for flyktninger. Til slutt kom jeg til et punkt der jeg måtte velge mellom å følge reglene eller mitt eget sinn. Da begynte jeg heller på en doktorgrad, forteller han.

(Saken fortsetter under bildet):

Opplevelsen der var med på å fatte interessen for institusjoners rolle med integrering av flyktninger. Spesielt med tanke på å inkludere flyktninger i høyere utdanning. Han har tatt for seg Nav, inkluderings- og mangfold direktoratet, voksenopplæringssenteret, flyktningkontoret, Nokut, høyere utdannings institusjoner og andre etater som jobber med flyktninger.

— Resultatet mitt viser at man heller jobber for å få flyktninger i arbeid. Som jeg selv opplevde. Man bruker flyktninger for å fylle på jobber på ledige stillinger som andre ikke vil jobbe med. Det syns jeg ikke er bra for samfunnet, flyktningene, eller Norge.

— Norge har veldig godt system på mange områder. Internasjonalt ser man og at Norge er et forbilde på demokrati, utvikling og at man har en frihet til å ta egne valg, sier han, og tar seg en kunstpause:

— Men mer presist for flyktninger muligheter for høyere utdanning?

Han leter gjennom ordene sine, for første gang, til tross for et glitrende norsk vokabular.

— Der mangler det et system. Man har ikke en policy på nasjonalt nivå som eksplisitt nevner flyktninger som en målgruppe for høyere utdanning. Det finnes ikke et system som er med å motivere flyktninger til å velge høyere utdanning. Målet i Norge er å utjevne sosiale forskjeller mellom ulike folkegrupper, men om vi ikke satser på høyere utdanning for flyktninger, hvordan kan man oppnå det da? Spør han seg.

Hans råd er at dersom man er motivert og kan kvalifisere for høyere utdanning så må det legges til rette for dette for flyktninger. Hvor som helst i landet, inkludert når de venter på bosettelse på asylmottak.

— Siden man mangler en praksis på institusjonsnivåene om å oppfordre flyktninger til å ta høyere utdanning så må vi jobbe med å tette de hullene. Det vil kreve ressurser, men det vil lønne seg på sikt. Én ting er at de utdanner seg til en jobb, men de vil også lære mer om samfunnet og få en forståelse for Norge, vil jeg påstå.

Ved OsloMet har man tidligere utredet muligheten for om universitetene kan ta større ansvar for å opplære flyktninger i norsk. Abamosa, som selv lærte norsk på denne måten, mener det ville vært en stor fordel for flyktninger.

Debatt ● anne balker staver og tone liodden

Kan universitetene ta et større ansvar for norsk­opplæring av flyktninger?

— Institusjoner som universitetet burde ha et veletablert språkopplæringstilbud til flyktninger som er motivert for høyere utdanning. Helst gratis, selv om det for min egen del bare motiverte meg enda mer til å lære norsk når jeg visste at noen betalte så mye for det, ler han.

Barna velger høyere utdanning

Ved inngangen til 2021 var det 240 200 bosatte personer med flyktningbakgrunn i Norge, viser tall fra Statistisk sentralbyrå. Tallene viser også at det ved inngang til 2022 var 819 356 innvandrere totalt i Norge.

10. mai la Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse frem tilstandsrapporten for høyere utdanning. En del av statistikken de har samlet inn er tall på innvandrere med høyere utdanning.

Kenan Hajouz (20)

Flyktet til Norge for fire år siden. Nå sperrer folk opp øynene over det han har fått til

«Spesielt ser vi at andelen med høyere utdanning av norskfødte med innvandrerforeldre i alderen 20-22 er høy.» Heter det i rapporten. Totalt tok 34 408 studenter med innvandrerbakgrunn høyere utdanning i Norge i 2021.

Men samtidig er det tilsvarende lavt for de som har innvandret selv til landet. Det inkluderer en større gruppe enn bare flyktninger som har flyktet fra eget land.

«Personer i alderen 19-34 som selv har innvandret til Norge har lavere tilbøyelighet til å ta høyere utdanning enn den øvrige befolkningen», konkluderer rapporten med.

Vil gi tilbake til Norge

— Hva skal du gjøre nå som du har nådd målet om en doktorgrad?

— Jeg vil fortsatt skrive om flyktninger og høyere utdanning. Jeg elsker akademia så jeg vil være her. Og så har jeg lyst å utvikle meg profesjonelt, slik at jeg kan komme med positive bidrag i landet som har gitt meg beskyttelse.

Han tar frem avhandlingen sin. Og blar til innledningen og peker på siste setning.

— Kan du lese dette for meg?

— Norge, tusen takk for beskyttelsen.

Han smiler.

— Det er ikke bare negativt med flyktninger som mange sier. Jeg kom ikke her for å leve på sosial stønad og velferdsordningene. Jeg vil være med å bidra.