Det er positivt at Forskningsrådet vil ta initiativ til et forsterket samarbeid mellom de nordiske forskningsrådene med sikte på å gi disse tidsskriftene insentiver til åpen tilgang, skriver artikkelforfatterne. Foto: lol_foot_ / Pixabay
Det er positivt at Forskningsrådet vil ta initiativ til et forsterket samarbeid mellom de nordiske forskningsrådene med sikte på å gi disse tidsskriftene insentiver til åpen tilgang, skriver artikkelforfatterne. Foto: lol_foot_ / Pixabay

Plan S – Norske forlag tar ansvar

Plan S. Norske forlag tar ansvar for åpen tilgang. Det er derfor vi etterlyser flere tiltak for norske og nordiske tidsskrifter, skriver forlagssjefene Birgit Skaldehaug og Hege Gundersen i sitt svar til Forskningsrådet.

Publisert   Sist oppdatert

I vår kronikk 3. mars etterlyste vi på vegne av Forleggerforeningen en strategi for hvordan åpen tilgang til norske og nordiske tidsskrifter skal finansieres. Bakgrunnen var innføringen av Plan S som har klare krav om åpen publisering, men få konkrete løsninger for hvordan tidsskriftene skal finansiere drift etter ny modell.

Norske forlag ønsker ikke å bidra til en eksplosiv vekst i antall tidsskrifter. Tvert imot har vi lang tradisjon i rollen som portvoktere.
Hege Gundersen og Birgit Skaldehaug
Universitetsforlaget og Cappelen Damm akademisk

I sitt svar 7. mars viser direktør i Forskningsrådet, John-Arne Røttingen, konkret forståelse for hvilke rammer de norske og nordiske tidsskriftene opererer innenfor. Dette åpner for en god og viktig dialog som vi ønsker å delta i. Men først vil vi svare helt kort på utfordringen Røttingen gir forlagene.

«Forlagene har også et ansvar for å finne gode løsninger for åpen tilgang», skriver han i sitt svar til oss. Det har han rett i, også forlagene må tilpasse seg en virkelighet der åpen tilgang er standard publiseringsform. Og dette er et ansvar vi tar, Norge er et av landene der forlagene har kommet langt i å utvikle gode løsninger for åpen publisering.

Tidsskriftplattformen Idunn (Universitetsforlaget) så dagens lys i 2004 og rommer i dag over 30 tidsskrifter med åpen tilgang. Cappelen Damm Akademisk sørget for konkurranse fra 2015 da de lanserte Nordic Open Access Scholarly Publishing (NOASP).

Begge tjenestene rommer norske, nordiske og engelskspråklige kvalitetstidsskrifter, og dessuten vitenskapelige bøker med åpen tilgang. Åpne bøker er en publiseringsform som foreløpig ikke er inkludert i Plan S eller i nasjonale strategier.

Norske forlag tar altså risiko, investerer og konkurrerer for å tilpasse seg en ny virkelighet, slik Røttingen etterlyser. Vi skal gjøre vår del av jobben og fortsette med å bygge opp gode tjenester for åpen vitenskapelig publisering. Men forlagene kan ikke løse problemet som oppstår når abonnementsinntektene forsvinner. Her trengs det målrettede finansieringsordninger for norske og nordiske tidsskrifter, og det begynner å haste.

Røttingen viser til CERES-ordningen for Humsam-tidsskrifter som et tiltak for finansiering av nasjonale tidsskrifter med åpen tilgang. Det er en god ordning, og forlagene vil ønske en liknende langsiktig løsning velkommen. Vår erfaring er at ordningen har gitt sikkerhet for de inkluderte tidsskriftene, gjort Open Access-publisering enkelt for forskere, og gitt forskere uten tilgang på publiseringsfond enklere mulighet til å publisere med åpen tilgang.

Det er svært positivt at Røttingen ser på dette som en modell som kan utvikles videre. Her bidrar vi gjerne med erfaringer og konkrete forslag.

Norske forlag ønsker ikke å bidra til en eksplosiv vekst i antall tidsskrifter. Tvert imot har vi lang tradisjon i rollen som portvoktere. Men det er viktig at OA-politikken også stimulerer til nysatsninger der det er behov for det.

Slik CERES-ordningen fungerer i dag, er det svært krevende å etablere nye tidsskrifter med åpen tilgang. Nye tidsskrifter blir avhengige av artikkelavgift (APC), men publiseringsfondene dekker ikke avgifter for tidsskrifter som ikke er godkjent i Kanalregisteret og Directory for Open Access Journals (DOAJ).

Slik godkjenning kan naturlig nok først komme etter at tidsskriftene har publisert artikler. Dette gir en Catch-22 situasjon, som særlig rammer fagområder der det er behov for nye publiseringskanaler.

Det er behov for en konkret plan for hvordan finansieringsmodellene kan legge til rette for konkurranse, nytenkning og innovasjon også med nye publiseringskanaler. En mulighet kan være en ordning der nye tidsskrifter kan søke driftsmidler for oppstart og etablering. Her vil vi utfordre Forskningsrådet til å komme med initiativ, og vi bidrar gjerne med våre erfaringer.

Nyheten om at Forskningsrådet vil forlenge STIM-OA-ordningen er gledelig. Men med vekst i åpen publisering vil ikke dagens nivå på ordningen være omfattende nok. Den gir heller ikke like vilkår for forskere ved de ulike institusjonene, og har ingen løsning for forskere som ikke er omfattet av fond. Forleggerforeningen foreslår å utrede et mulig nasjonalt publiseringsfond for tidsskrifter og bøker (APC/BPC-fond), for eksempel administrert av UNIT.

Publiseringsstøtte gjennom NOP-HS er en god ordning for nordiske tidsskrifter. Men støtten dekker ikke kostnaden ved å drive tidsskrifter av høy kvalitet og med internasjonal profil. Når abonnementsinntekter bortfaller, står flere av disse tidsskriftene i en svært vanskelig situasjon.

Det er derfor positivt at Forskningsrådet vil ta initiativ til et forsterket samarbeid mellom de nordiske forskningsrådene med sikte på å gi disse tidsskriftene insentiver til åpen tilgang. Skal disse tidsskriftene klare overgangen til åpen tilgang, må finansieringen være tilstrekkelig.

John-Arne Røttingen åpner for en konstruktiv dialog om løsninger for norske og nordiske tidsskrifter med åpen tilgang, og vi deltar med glede i den.