Besk iransk samfunnskommentar

Nok en gang får vi en film med handling fra Iran som er vesentlig, og som gir oss mulighet til å forstå mer av det vi fanger opp i nyhetsbildet. Filmen er i realiteten dansk, den er sågar det danske bidraget til den kommende Oscar-utdelingen. Men i og med at regissøren er iransk, og fortellingen er så nært knyttet til hans hjemland, får det våge seg å først og fremst peke på dens iranske tilknytning.

Fakta

Holy Spider

• Premiere: 25.11.2022
• Skuespillere: Mehdi Bajestani, Zar Amir Ebrahimi, Arash Ashtiani, Forouzan Jamshidnejad, Alice Rahimi, Sara Fazilat, Sina Parvaneh
• Sjanger: Drama / Thriller
• Regi: Ali Abbasi
• Nasjonalitet: Danmark
• Aldersgrense: 15 år
• Språk: Farsi

Regissør Ali Abbasi er iraner, bosatt i Danmark. Hans forrige film, Grensen (2018), var en helt annen og mer eksperimentell film. Den fikk stor oppmerksomhet og bygget Abassis navn internasjonalt.

Mange iranske filmskapere arbeider under svært vanskelige forhold, og klarer likevel å kommentere på sitt eget samfunn. Mange av deres filmer viser vei ved å kombinere politisk kritikk og humanisme.

Holy Spider handler dypest sett om kvinners forhold, selv om den i det ytre delvis er en kriminalfortelling. Den kommer svært beleilig, fordi den vises samtidig som iranske kvinner — og menn — protesterer mot et regime som begrenser kvinners livsutfoldelse og menneskerettigheter på religiøst grunnlag.

Årets film forteller om en massemorder, og den bygger på faktiske hendelser. Saeed Hanaei drepte 16 kvinner i 2000—2001. Alle var prostituerte. Da han ble arrestert, erkjente han drapene og begrunnet dem med at han ryddet byen for disse «skitne kvinnene». Han oppfattet oppgaven som sin religiøse plikt. Det som likevel gjør fortellingen spesiell, er at Hanaei etter arrestasjonen fikk mye støtte for det han hadde gjort, særlig i konservative religiøse kretser og blant mange «vanlige folk».

Mordene fant sted i Irans nest største by, Mashhad, et viktig religiøst senter øst for Teheran. Abassi håpet lenge å kunne filme i hjemlandet, men ble til slutt nektet dette av myndighetene, og måtte flytte produksjonen til Jordan.

I Holy Spider følger vi hendelsene relativt kronologisk. Familiefaren Hanaei tar turer på motorsykkelen sin og finner kvinner han så plukker opp og tar med seg til et sted der han kan drepe dem. Liket lar han ligge igjen slik at det kan bli funnet. Han framstår som det vi kanskje kunne kalle en klassisk kvinnemorder. Mannen som tar seg til rette overfor kvinnen som ikke tilstås noen egenverdi.

På ett punkt blir filmen en svært direkte kommentar til høstens demonstrasjoner i Iran. De prostituerte kvinnenes «arbeidsantrekk» er leppestift, håret delvis synlig og et direkte blikk overfor menn som oppsøker dem. Den skamløse kvinnen er med andre ord lett å identifisere.

Abbasi har diktet opp en kvinnelig journalist som setter seg fore å skrive om saken, ja endatil finne morderen. Politiet ser ikke ut til å anstrenge seg nevneverdig, selv om det etter hvert blir åpenbart at en seriemorder går løs — under navnet Edderkopp-morderen.

Betegnelsen «menn som hater kvinner» passer godt for å beskrive morderens gjerninger. Etter hvert blir han avslørt og arrestert. Fra da av er det politiarbeid og rettssak som dominerer fortellingen. Og vi begynner å se folks voksende støtte til den religiøse mannens handlinger. Hans kone og sønn er blant dem.

Mot bakteppet av én manns forbrytelse, viser Abassi fram det samfunnet hendelsene utspiller seg i. De prostituerte kvinnene har ingen beskyttelse fra samfunnet de er en del av. Og den kvinnelige journalisten opplever på sin side å bli motarbeidet i sine anstrengelser for å avsløre morderen.

Kriminalfortellingen og samfunnsblikket er fint innvevd i hverandre. Abassi beskriver et samfunn som er villig til å rasjonalisere bort sannheten. Hans kritikk blir sterk idet den ikke bare rammer den formelle makten i landet.

Mennene som beskytter han som «tar seg av» de skamløse kvinnene er den ene siden av saken. Den andre er den støtten som folkedypet gir.

***

I 2002 laget regissøren Maziar Bahari dokumentaren And Along Came a Spider om hendelsene i Holy Spider. Der blir blant andre drapsmannen og hans familie intervjuet.