— Beskyldningene om at jeg bedriver «synsing» faller på sin egen urimelighet, sier professor Berit Berg ved Institutt for sosialt arbeid på NTNU. Foto: NTNU
— Beskyldningene om at jeg bedriver «synsing» faller på sin egen urimelighet, sier professor Berit Berg ved Institutt for sosialt arbeid på NTNU. Foto: NTNU

NTNU-professor Berg reagerer på kraftig angrep fra Kjetil Rolness

Forskning. Berit Berg ved NTNU mener Kjetil Rolness nedsnakker henne som fagperson og driver useriøs debattform. Rolness kaller Berg for «forskningsaktivist» og mener at hun etter et podkast-intervju om Abbasi-saken skader omdømmet til Institutt for sosialt arbeid.

Publisert   Sist oppdatert

I en status på Facebook fredag går sosiolog og samfunnsdebattant Kjetil Rolness til frontalangrep på professor og forsker Berit Berg på NTNU.

Han reagerer på et intervju hun har gitt til NTNUs Forskerpodden, der hun forklarer hvorfor situasjonen rundt Abbasi-familien, som ble tvangsreturnert fra Norge til Afghanistan, for så å bli sendt tilbake fordi Afghanistan ikke vil ta imot dem, kan oppstå i 2019.

«Hva skal vi med asylaktivister når vi har forskere», spør Rolness og skriver at Berg «kommenterer Abbasi-saken, men har ikke forsket på noe av det hun uttaler seg om».

Som fagpersoner mener jeg vi har en plikt til å bruke vår kunnskap og våre erfaringer. Så må vi tåle at det blir debatt, men i slike debatter må det være noen spilleregler. Å angripe personer i stedet for å diskutere sak, er en debattform jeg oppfatter som useriøs og som en avsporing.
Berit Berg
Professor og forskningsleder, NTNU

Berit Berg deltar ikke selv i debatten på Facebook, men sier til Khrono at hun reagerer på at Rolness driver useriøs debattform og mistenkeliggjøring av motivene hennes.

— Jeg diskuterer gjerne innvandringspolitikk, men innlegget til Rolness opplever jeg i første rekke som nedsnakking av meg som fagperson, sier Berg til Khrono.

Rolness: Politisk synsing skader instituttets omdømme

Rolness viser også i sin status til at det var Berit Berg som i fjor varslet Institutt for sosialt arbeid på NTNU om at hennes kollega, Øyvind Eikrem hadde uttalt seg til det høyreradikale nettstedet Resett om drapet på mindreårige asylsøkere i Trondheim. Instituttledelsen reagerte blant annet med at han skadet instituttets omdømme med uttalelsene sine.

«Jeg vil heller si at det å kalle seg forsker - og til og med forskningsleder - når man ikke bedriver annet enn ren politisk synsing, skader instituttets omdømme. Og det skader NTNUsamfunnsforsknings omdømme å intervjue en så åpenbar partisk aktør, uten å stille et eneste kritisk spørsmål. «Challenge Democracy» lød det i universitetet egenreklame i fjor. Men kunnskapsløse forskeraktivister i eget hus skal visst slippe å bli utfordret» skriver Rolness på facebook.

Rolness er sosiolog, forfatter og samfunnsdebattant. Han har tidligere vært en del av det som i kultur- og mediekretser har gått under benevnelsen Facebook-Høyre, men ble ifølge Dagbladet kastet ut av, eller meldte seg ut av gruppen «debattglade, innvandringskritiske kulturpersonligheter», fortsatt ifølge Dagbladet.

Foruten å gi ut flere bøker er også Rolness kjent som Jens Pikenes, vokalist i glamrock-bandet Penthouse Playboys. Rolness har over 33.000 følgere på facebook og posten om professor Berg har fått over 1000 likes.

Berg: Har forsket på innvandringspolitikk siden 1980-tallet

I «Forskerpodden» forklarer Berit Berg, som er professor i sosialt arbeid ved NTNU og forskningssjef ved NTNU Samfunnsforskning, hvordan situasjonen med Abassi-familien kan oppstå i Norge i 2019.

Berg har siden slutten av 1980-tallet forsket på en rekke sider ved norsk flyktning- og innvandringspolitikk: asylsystemet, bosetting og integrering av flyktninger, levekår for barn på mottak, enslige mindreåriges situasjon, innvandreres deltakelse på arbeidsmarkedet - for å nevne noe. Hun skrev doktoravhandlingen sin om eksilets ulike stoppesteder og har gitt ut en rekke fagbøker om innvandring og flykningrelaterte tema.

Berit Berg mener at nåløyet for å få opphold i Norge blir trangere.

— Vi har en regjering som er blitt mer og mer opptatt av innvandringsregulering fremfor menneskelige hensyn, sier Berg i podkasten.

Berg: Nedsnakking av meg som fagperson

Nettavisen skrev om Rolness sitt frontalangrep på Berg lørdag, og gjorde henne oppmerksom på statusen han hadde postet på profilen.

— Hva tenker du om beskyldningene hans ?

— Jeg vet ikke om Rolness har hørt på podkasten en gang, men hvis han har gjort det så vil han høre at utgangspunktet er Abbasi-saken, men at samtalen handler om innstramminger i norsk asyl- og innvandringspolitikk, sier hun, og understreker at hun har forsket på ulike sider ved asyl- og innvandringspolitikken i Norge siden 1980-tallet.

— Beskyldningene om at jeg bedriver «synsing» faller på sin egen urimelighet, sier hun.

— Jeg er i denne sammenhengen altså ikke en tilfeldig person som har deltatt på en støttemarkering for Abbasi-familien. Podkasten ble laget for å sette Abbasi-saken inn i en større innvandringspolitisk sammenheng. Norge fører i dag en streng innvandringspolitikk, sier hun.

Professor Berg viser blant annet til at det internasjonalt rettes kritikk mot Norges praksis med å tvangsreturnere flyktninger til Afghanistan. Norge er så godt som alene om en slik praksis.

Mindre vekt på barnas beste

— Afghanistan er ikke et trygt land å vende tilbake til, og tvangsreturnering av barn uten voksenstøtte er enda farligere. Og i Forskerpodden viser jeg nettopp til hvordan utviklingen i norsk asyl- og innvandringspolitikk de siste årene har lagt stadig mindre vekt på menneskelige hensyn og barnas beste - og mer på innvandringsregulering, sier hun, og legger til:

— I formannsskapet i Trondheim var det kun Fremskrittspartiet som stemte imot en uttalelse med støtte til Abbasi-familien.

Hun viser til at ved den videregående skolen hvor et av barna var elev har det vært et stort engasjement til støtte for familien - både fra elever, lærere og ledelse. En rekke sentrale personer og organisasjoner har også engasjert seg sterkt i denne saken.

— Abbasi-familien bor i Trondheim og behandlingen av familien har opprørt en hel by, sier Berg.

Bruker forskerbakgrunn i samfunnsdebatten

Hun mener at det virker som om Rolness ikke er interessert i å diskutere sak.

— Han beskylder deg for å være aktivist mer enn forsker. Hva vil du si om Rolness' rolle i samfunnsdebatten?

— Rolness har i en rekke sammenhenger tonet flagg i innvandringsdebatten. Det er hans demokratiske rett - på samme måte som det er min rett å være helt uenig. Men i stedet for å diskutere sak velger han å mistenkeliggjøre mine motiver og gjøre meg til en aktivist og «synser» som tilfeldigvis har dumpet innom en støttemarkering. Dette opplever jeg som en useriøs debattform. Jeg er en fagperson som har en selvsagt rett til å vise hva jeg mener i en lovlig støttemarkering. Når jeg så bruker dette som et utgangspunkt for en samtale om asylpraksis og innvandringspolitikk, handler dette om å bruke min forskerbakgrunn i samfunnsdebatten, sier hun.

Berg: Dette handler ikke om likes på facebook

— Det overrasker meg ikke at han får 1000 likes på dette, de fleste av de som følger ham har antageligvis samme standpunkt som han. Men den store støtten til Abbasi-familien og til en mer liberal innvandringspoltikk viser at dette ikke først og fremst handler om likes på Facebook, sier hun.

— Forskere oppfordres stadig til å delta mer i samfunnsdebatten og formidle kunnskap om feltene de forsker på, men mange kvier seg fordi debattene for eksempel i sosiale medier ofte kan bli vel tøffe. Er det noe du kjenner deg igjen i?

— Jeg kjenner igjen dette, men synes ikke dette skal stanse oss fra å være aktive i samfunnsdebatten. Som fagpersoner mener jeg vi har en plikt til å bruke vår kunnskap og våre erfaringer. Så må vi tåle at det blir debatt, men i slike debatter må det være noen spilleregler. Å angripe personer i stedet for å diskutere sak, er en debattform jeg oppfatter som useriøs og som en avsporing, sier hun.

Berit Berg ønsker ikke å kommentere Eikrem-saken ved NTNU.

Det har ikke lyktes Khrono å få kontakt med Kjetil Rolness.

I en epost mandag skriver han til Khrono at han er på ferie og ikke så henvendelsene på epost/SMS fra avisen før etter at saken var publisert.

(Saken er oppdatert kl. 12.45 med epostopplysninger ad kontakt med Rolness.)