Ex.phil. er kunnskap, ikke arroganse

Mathias Opdal Weseth skriver i Aftenposten 12. februar at det er på tide å avskaffe 400 år med arroganse. Han sikter til faget examen philosophicum (ex.phil.).

Dersom det var arroganse det er snakk om, ville jeg vært enig. Det er det ikke. Snarere handler det om innsikt i tankegods utviklet gjennom århundrer og selve fundamentet for vitenskapelig tenking og etisk refleksjon.

Weseth har åpenbart misforstått dannelsesbegrepet. Dannelsesfag ved universitetene har ikke til hensikt å «skape» borgere med en dannet opptreden. Ex.phil. gir akademisk dannelse gjennom grunnleggende innføring i vitenskapelig tenking. Begrepet har i så måte svært så lite å gjøre med det hverdagslige dannelsesbegrepet, som gjerne handler mer om etikette og fremtoning.

For å lære et fag må man samtidig forstå hvilke forutsetninger faget hviler på. Eksempelvis er all forskning og utdanning tuftet på etiske retningslinjer og normer. Det er nødvendig å vite om hvilke prinsipper som ligger til grunn for den kunnskapen som forvaltes, forskes på og studeres ved universitetet.

Ex.phil. tar ikke bare for seg oldtidens filosofer, men vektlegger i aller høyeste grad også moderne tenkere som også i dag er toneangivende.

Weseth mener at ex.phil. bør erstattes med et annet fag, som blant annet skal omhandle kildekritikk. Poenget hans er ikke holdbart, for ex.phil. gir en utmerket innføring i dette.

Tekstforståelse, intensjon, motivasjon, forhold mellom avsender og mottager, alle er de kildekritiske begrep som er utviklet og diskutert av akademikere, filosofer og tenkere. Forståelsen av det grunnleggende må komme før man spisser sine kildekritiske kunnskaper mot ulike faglige retninger.

Slik er ex.phil. en glimrende start og viktig for dem som går et utfordrende studium i møte, hvor kravene til kildekritisk evne blir stadig større. Dette gjelder også for mer typiske profesjonsfag. For eksempel påvirker sykepleiere og ingeniører samfunnet i svært stor grad, og med slike roller vil vi jo at de skal ha litt kritisk ballast.

Som obligatorisk emne har ex.phil. definitivt sin plass i universitetsutdannelsen. Dersom det ikke fremstår slik for mange studenter, er riktignok nytenking påkrevd.

Bildet om at fagets undervisning kun skjer gjennom store forelesninger og pensum, er noe virkelighetsfjernt. Blant annet tilbyr vi ved Universitetet i Bergen og Universitetet i Oslo en seminarmodell. Der diskuterer studenter ulike temaer sammen i seminar. Dette er en tilpasset undervisningsform med obligatorisk oppmøte, og strykprosenten er mye lavere enn ved eksamensmodellen.

Vitenskapelige tenking, etikk og moral hviler på århundrer med tankegods som har formet samfunnet slik vi kjenner det i dag. Å tilegne seg kunnskap om nettopp det er ikke arroganse, men dannelse.

Innlegget er først trykket i Aftenposten.

Universitetene må være sentrale i ny kompetansereform

Kompetansereform. Jeg tror tiden er inne for å diskutere et felles første år for alle studenter, skriver UiT-rektor Anne Husebekk, og sier universitetene må være sentrale i ny kompetansereform.